Ånden ber for de som har ånden

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. 10 Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 11 Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. 12 Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. 13 For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. 14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. 18 For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. 19 For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. 20 Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. 22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. 23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? 25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. 26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. 27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. 28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. 34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? 36 Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, 39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus’ brev til romerne 8:1-39

21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. 25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. 26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.
Johannes 4:1-26

Den hellige ånd kan også be i tunger

Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudene. Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd. Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. 12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. 16 Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? 18 Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. 19 Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? 20 Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! 22 Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. 23 De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. 24 Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, 25 for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. 27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. 28 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? 30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? 31 Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
Paulus’ første brev til korinterne 12:1-31

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:1-13

Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk! For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten. Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det. Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger – hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære? Slik er det også med livløse ting som gir lyd, enten det nå er fløyte eller harpe. Dersom det ikke er forskjell på tonene, hvordan kan en da skjønne hva som spilles på fløyten eller harpen? Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Slik er det også med dere: Hvis dere ikke fremfører tydelig tale med tungen, hvordan kan en da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været! 10 Så mange slags språk er det nå visst i verden! Og ingen av dem er uten mening. 11 Dersom jeg ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og han som taler, blir en utlending for meg. 12 Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget. 13 La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det. 14 For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det. 15 Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. 16 For om du lovpriser Gud i ånden, hvordan kan den som ikke er kyndig i dette, si amen til din takkebønn? Han skjønner jo ikke hva du sier. 17 For du ber nok en vakker takkebønn! Men den andre blir ikke oppbygget av det. 18 Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle. 19 Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger. 20 Brødre, vær ikke barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand! 21 I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. 22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende. 23 Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden? 24 Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, 25 og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere! 26 Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. 27 Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det. 28 Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud. 29 La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant. 32 Og profeters ånder er profeter lydige. 33 For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter 34 skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. 35 Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling. 36 Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd? 37 Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 38 Men om noen er uvitende, så får han være uvitende!* 39 Derfor, mine brødre, søk med iver å tale profetisk, og hindre ikke noen i å tale med tunger. 40 Men la alt skje sømmelig og med orden!
Paulus’ første brev til korinterne 14:1-40


Be i Den Hellige Ånd