Be inderlige

På denne tiden la kong Herodes* hånd på noen av menigheten, og mishandlet dem. Jakob, Johannes’ bror, drepte han med sverd. Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. 10 De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham. 11 Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på. 12 Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba. 13 Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. 15 De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel! 16 Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring. 17 Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob* og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
Apostlenes gjerninger 12:1-17

Til sangmesteren. En salme. Av David. Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri i evighet bli til skamme. Frels meg ved din rettferdighet. Vend ditt øre til meg! Skynd deg og fri meg ut! Vær du mitt klippevern, en borg til min frelse. For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld vil du føre og lede meg. Du vil ta meg ut av garnet som de hemmelig har lagt for meg, for du er mitt vern. I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud. Jeg hater dem som akter på tomme avguder. Men jeg – jeg setter min lit til Herren. Jeg vil fryde og glede meg over din miskunnhet, for du har sett min nød, du kjenner min sjels trengsler. Du overga meg ikke i fiendens hånd. Du satte mine føtter på et rommelig sted. 10 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme. 11 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk. Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttært. 12 På grunn av mine fiender er jeg blitt til spott for mine naboer og til skrekk for mine kjenninger. De som ser meg på gaten, flykter for meg. 13 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død. Jeg er blitt som et knust kar. 14 Jeg hører mange som baktaler – redsel på alle kanter! De samrår seg mot meg og lurer på å ta mitt liv. 15 Men jeg – jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud! 16 I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere! 17 La ditt åsyn lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet. 18 Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket. 1La løgnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige. 20 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn. 21 Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger. 22 Lovet være Herren! For han har på underfull måte vist sin miskunnhet mot meg i en beleiret by. 23 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er støtt bort fra dine øyne! – Men du hørte mine inderlige bønners røst da jeg ropte til deg. 24 Elsk Herren, alle dere hans fromme! Herren bevarer de trofaste. Men den som farer overmodig fram, gjengjelder han i fullt mål. 25 Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!
Salmenes bok 31:1-25

Til sangmesteren. Med strengespill. Etter Sjeminit*. En salme av David. Herre, straff meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din harme! Vær meg nådig, Herre, for jeg visner bort. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet. Min sjel er grepet av stor forferdelse. Og du, Herre – hvor lenge? Vend tilbake, Herre, og utfri min sjel! Frels meg for din miskunnhets skyld. For i døden kommer ingen deg i hu. Hvem priser vel deg i dødsriket? Jeg er trett av mine sukk. Med tårer væter jeg mitt leie hver natt, min seng er våt av mine tårer. Tæret bort av sorg er mitt øye, det er svekket på grunn av alle mine fiender. Vik fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt min gråt. 10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren vil ta imot min bønn. 11 Alle mine fiender skal bli til skamme og bli grepet av stor forferdelse. Brått skal de vike tilbake med skam.
Salmenes bok 6:1-11

Av David. Til deg roper jeg, Herre. Min klippe, vær ikke døv imot meg, for at jeg ikke – om du tier til meg – skal bli lik dem som går ned i graven. Hør mine inderlige bønners røst når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot Det aller helligste i ditt tempel. Riv meg ikke bort sammen med de ugudelige og med dem som gjør urett. De taler fred med sin neste, enda det er ondskap i deres hjerte. Gi dem igjen etter deres gjerning og etter deres onde fremferd! Gi dem igjen etter deres henders gjerning, gjengjeld dem for det de har gjort! For de akter ikke på Herrens verk eller på hans henders gjerning. Han skal bryte dem ned og ikke bygge dem opp. Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst! Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang. Herren er deres styrke. Han er et frelsens vern for sin salvede. Frels ditt folk og velsign din arv! Fø dem som deres hyrde og bær dem til evig tid.
Salmenes bok 28:1-9

166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. 167 Min sjel har holdt dine vitnesbyrd, og jeg elsket dem høyt. 168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vitnesbyrd, for alle mine veier er for ditt åsyn. 169 La mitt klagerop komme nær ditt åsyn, Herre! Gi meg forstand etter ditt ord! 170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels meg etter ditt ord! 171 Mine lepper skal flyte over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter. 172 Min tunge skal synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferd. 173 La din hånd komme meg til hjelp! For jeg har valgt dine befalinger. 174 Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. 175 La min sjel leve og lovprise deg, og la dine dommer hjelpe meg! 176 Jeg har fart vill. Oppsøk din tjener som et tapt får! For jeg har ikke glemt dine bud.
Salmenes bok 119:166-176

En salme av David. Herre, hør min bønn! Vend øret til mine inderlige bønner. Svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet! Gå ikke i rette med meg, din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. For fienden har forfulgt min sjel. Han har knust mitt liv og slått meg til jorden. Han har satt meg på mørke steder som de evig døde. Og min ånd mister sin kraft i meg, mitt hjerte er forferdet inne i meg. Jeg minnes de gamle dager. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning. Jeg rekker ut mine hender til deg, min sjel lengter etter deg som et uttørket land tørster etter regn. Sela. Skynd deg å svare meg, Herre! Min ånd tæres bort. Skjul ikke ditt åsyn for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Kunngjør meg den veien jeg skal vandre, for til deg løfter jeg min sjel. Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly. 10 Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land! 11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde meg i live. I din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengselen. 12 I din miskunn vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som plager min sjel, for jeg er din tjener.
Salmenes bok 143:1-12


Bønn og tårer
Lunkenhet
Gud ser til hjertet