Dette dokumentet vil kun foreligge på web. Innspill for å forbedre brosjyren kan sendes til be@be.no
Statens bygningstekniske etat - mai 2006
Statens bygningstekniske etat - mai 2006
Denne brosjyren om produktdokumentasjon er delt i to. Del I tar for seg krav til produkter til byggverk. Del II setter fokus på foretakenes ansvar ved bruk av produkter.
DEL I - Krav til produkter til byggverk
1. Formålet med veiledningen
Dokumentasjon av produkter til byggverk er et område som er under konstant utvikling. Vi har her samlet informasjon slik at produsenter, importører, ansvarlige foretak og kommuner får en overordnet innføring i regelverket.
2. Hjemmelsgrunnlag
2.1 Plan- og bygningslovgivningen
Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 (pbl) §§ 6 og 77, danner hjemmelsgrunnlaget for kravene til produktdokumentasjon i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22. januar 1997 nr. 33 (TEK). De generelle reglene om dokumentasjon av produkter til byggverk følger av TEK kap. V. Her finner man overordnede bestemmelser om hvilke egenskaper som skal dokumenteres.
Hvilke produktegenskaper som skal dokumenteres er avledet av de grunnleggende kravene som stilles til det ferdige byggverket.
|
Egenskapene som skal dokumenteres vil avhenge av produktets sluttbruk. |
De grunnleggende krav til byggverk er å finne i TEK kapittel VII Personlig og materiell sikkerhet, VIII Miljø og helse, IX Installasjoner og X Brukbarhet.
I tillegg til kravene til dokumentasjon av egenskaper, stiller forskriften også krav til valg av byggeprodukter med utslippsfattig og energieffektiv fremstilling, jf. kap. VIII Miljø og helse. Dette er krav som både produsenter og innkjøpere må forholde seg til.
2.2 Byggevaredirektivet
http://www.be.no/beweb/regler/eu/byggevaredirektiv
|
Et direktiv beskriver de mål EU ønsker å oppnå, men det overlates til det enkelte land hvordan deres nasjonale regler må tilpasses, for å oppnå disse målene, jf EØS - avtalens art 7. |
Byggevaredirektivet er i sin helhet implementert i TEK. Byggevaredirektivet er i likhet med TEK bygd opp med utgangspunkt i grunnleggende krav til byggverk, og ikke til produkter. Disse grunnleggende krav er utdypet i såkalte basisdokumenter (http://www.be.no/beweb/regler/eu/basisdok.html). Det finnes ett for hvert vesentlig krav. Basisdokumentene skal skape den nødvendige forbindelse mellom de grunnleggende krav i direktivet og mandatene til tekniske spesifikasjoner.
EU utarbeider rammedirektiv på utvalgte produktområder med overordnede krav til helse, miljø og sikkerhet som produktene skal oppfylle. Dette kalles direktiv etter "ny metode" (The New Approach - forkortes NA). Les mer om "ny metode" på http://www.newapproach.org.
Standardene er utarbeidet etter mandat fra EU-kommisjonen. Mandat i denne sammenheng er bestilling/oppdrag fra EU-kommisjonen til CEN. CEN er forkortelse for den Europeiske standardiseringsorganisasjonen
For å imøtekomme spørsmål om riktig forståelse og tolkning av direktivet, samt få en mest mulig lik forståelse av hvordan byggevaredirektivet skal virke, er det gitt ut en serie med retningslinjer kalt Guidance Papers http://www.be.no/beweb/prodfor/produkt/GP/GPapers.html
Disse retningslinjene er ikke juridisk bindende.
3. Hva er et produkt ?
|
"Produkt til byggverk":
ethvert produkt som er produsert for permanent
innføyelse i byggverk. |
Produktbegrepet vil variere fra direktiv til direktiv, og det er produsenten som har ansvaret for å kontrollere om produktet omfattes av ett eller flere direktivers anvendelsesområde.
Hvilke produkter som er omfattet av reglene i TEK, blir behandlet i veiledningens punkt 5.
4. Krav til produktdokumentasjon
4.1 Krav før og nå
Det er ikke noe nytt at det stilles krav til produkter til bygningsbruk. Siden 1965 har det med hjemmel i pbl § 77 vært ført kontroll med byggeprodukter gjennom tvungne og frivillige godkjenningsordninger.
Kravene om godkjenning og kontroll omfattet i utgangspunktet de produktene som ikke lett lot seg kontrollere på byggeplassen.
Som følge av EØS-avtalen ble det nødvendig å oppheve tidligere norske godkjenninger som var handelshindrende. Disse ble erstattet med en generell plikt til å dokumentere byggeprodukters egenskaper. Ved revisjon av kapittel 12 og 13 i Byggeforskrift 1987 i 1996 ble det gitt nye regler om dokumentasjon av produkter til byggverk, basert på og tilpasset EUs byggevaredirektiv og andre produktdirektiv fra EU. Reglene ble videreført i TEK 1997 kap. V og VI.
Dagens regler krever dokumentasjon av alle produktegenskaper som medvirker til at byggverket tilfredsstiller de grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet. Dagens dokumentasjonsomfang er mer omfattende enn under tidligere regelverk, hvor ofte kun enkeltegenskaper hos byggeproduktene var dokumentert, eksempelvis brannegenskaper.
|
Dagens krav om plikt til å dokumentere produktegenskaper gjelder for ethvert produkt til byggverk. |
Nå som tidligere er utgangspunktet at det er kravene i plan- og bygningslov med forskrift som skal legges til grunn. Selve utformingen av gjeldende regelverk er tilpasset den europeiske lovgivningen for å unngå at det oppstår tekniske handelshindringer.
Mange av de tidligere tvungne ordningene er videreført som forretningsmessig tilbud til produsenter for å bistå med utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon.
Link til REN kap. V:
http://www.be.no/beweb/regler/veil/REN2003/05prod.html
4.2 Hensikten bak reglene om produktdokumentasjon
Målet med reglene om produktdokumentasjon er å sikre at vesentlige egenskaper til produkter, er kjent. Det er derfor det er innført plikt for enhver byggevareprodusent/importør til å sørge for at produktets egenskaper er dokumenterte før det markedsføres og omsettes, jf TEK § 5-11 nr. 1 annet ledd.
5. Hvilke produkter er omfattet ?
5.1 Generelt
Dokumentasjonskravene gjelder ethvert produkt (byggevare) som inngår i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven, herunder TEK.
Dokumentasjonskravene gjelder også for produkter som inngår i tiltak som omfattes av annen lovgivning, som for eksempel veianlegg (veimerking, skilt o.l.) og vannkraftanlegg.
For produkter til byggverk gjelder krav om førmarkedskontroll og merking.
|
Førmarkedskontroll: kontroll utført av produsent og/eller teknisk kontrollorgan |
Det er foreløpig ikke stilt krav til at produkter for salg i Norge CE-merkes, men de må dokumenteres etter samme system for attestering av samsvar og for de samme egenskapene.
5.2 Prefabrikerte elementer
Elementer som er sammensatt, kontrollert og merket før de kommer til byggeplassen, er definert som et produkt etter forskriftens kap. V. Slike produkter markedsføres og markedsovervåkes på samme måte som et enkeltstående byggeprodukt. En grunn til at slike lukkede elementer anses som et produkt er at de ikke lett lar seg kontrollere på byggeplassen uten at de må demonteres.
Dokumentasjonen skal inneholde nødvendige anvisninger for montasjen, foruten at den sentrale merkingen forutsetter riktig montasje/bruk. Elementer skal altså dokumenteres og de kan CE-merkes når de riktige tekniske spesifikasjonene er oppfylt.
Et eksempel på prefabrikert element er våtromsmoduler. Våtromsmoduler er av BE vurdert til å ligge i attestasjonsmodul 1 til 1 + (se punkt 8), hvilket innebærer krav om sertifisering. Det finnes for tiden ingen harmonisert standard som kan benyttes ved sertifisering av våtromskabiner. Inntil videre vil teknisk godkjenning fra et utpekt godkjenningsorgan være tilstrekkelig som dokumentasjon ift TEK.
5.3 Byggesett
Et byggesett hvor antall og type komponenter er forhåndsbestemt og konstant, og hvor det foreligger en monteringsanvisning, vil være å betrakte som et produkt forutsatt at :
1) byggesettet kan kjøpes samlet
2) riktig montert og innebygget bidrar det til at byggverket oppfyller de grunnleggende kravene
Et eksempel på et byggesett er trehussystemer basert på bindingsverk (timber frame building kits), dvs ferdighus i tre. En ETAG (se punkt 9.3) for dette har vært tilgjengelig siden 2002.
Overgangsperioden utløp i mai 2004. Dette innebærer at fra dette tidspunkt skal alle nasjonale lovpålagte godkjenninger for produktområdet være fjernet.
5.4 (Plassbygde) Byggesystemer er unntatt
Et byggesystem som består av en samling produkter som settes sammen på en byggeplass til en forhåndsbestemt bygningsdel , regnes i utgangspunktet ikke som et produkt. Et eksempel på byggesystem er branncellebegrensende vegg. Som oftest er en slik vegg ikke i seg selv en byggeprodukt, men markedsføres i form av komponenter som hver for seg skal være dokumenterte. Veggen settes sammen på byggeplassen med muligheter for kontroll. «Byggesystemet» samlet betraktes ikke som en byggeprodukt. For slike byggesystemer må altså kontroll med prosjektering og utførelse samt kontrollen av enkeltproduktene sørge for et godt resultat.
Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at selv om byggesystemer i utgangspunktet faller utenfor regelverket for produktdokumentasjon, kan de likevel bli omfattet dersom de markedsføres som et produkt, se pkt 5.3.
5.5 Ikke-markedsførte produkter og serieproduksjon
Ikke-markedsførte produkter faller ikke inn under kravene til førmarkedskontroll og CE-merking, jf TEK § 5-1. Eksempel på ikke-markedsførte produkter er produkter som må spesialbestilles eller -lages for innbygging i ett enkeltstående byggverk.
Dokumentasjon for ikke-markedsførte produkter vil bestå i at de ansvarlige foretak gjennom sin ansvarsrett som hhv prosjekterende, utførende og kontrollerende sikrer at produktet tilfredsstiller relevante krav i plan- og bygningslovgivningen.
Unntaket som er gjort for ikke-markedsførte produkter omfatter ikke serieproduksjon over lengre tid til en rekke prosjekter.
6. Hvilke egenskaper skal dokumenteres ?
De generelle krav til dokumentasjon er gitt i TEK § 5-11. Det som skal dokumenteres er grunnleggende egenskaper innen følgende 6 områder:
Kravene er implementert i TEK kap. VII til X.
Sluttbruken av produktet angir hvilke egenskaper som er relevante og som må dokumenteres. Eksempelvis vil det stilles ulike krav til dokumentasjon for isolasjonsmateriale som kun brukes i lydvegger eller i termisk sammenheng i forhold til isjolasjonsmateriale som også skal brukes i brannskillende vegger.
Sammensetning av ulike produkter vil også kunne innvirke på egenskapene hos det enkelte byggeprodukt.
7. Hva er tekniske spesifikasjoner ?
7.1Generelt
Tekniske spesifikasjoner for produkter som omfattes av Byggevaredirektivet er:
Inntil slike tekniske spesifikasjoner foreligger, kan andre tilfredsstillende tekniske spesifikasjoner benyttes, forutsatt at de ikke strider mot EØS-avtalen.
Oversikt over ferdig utarbeidede, og gyldige, harmoniserte standarder og europeisk teknisk godkjenning kan fås hos hhv Standard Norge og SINTEF Byggforsk.
Harmoniserte standarder og ETA er offisielle felles europeiske tekniske spesifikasjoner fra den dagen referansen er publisert i EF-tidende (Official Journal).
7.2 Harmoniserte standarder (NS-EN)
En stadig vanligere måte å harmonisere produktkravene på, er at kun vesentlige krav som berører helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved et produkt, nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Standarder som lages på bakgrunn av direktiver kalles harmoniserte standarder.
I praksis foregår innføringen på følgende måte: direktiver som vedtas i EU når det gjelder produktkrav blir implementert i Norge og tas inn i EØS-avtalen. De tilhørende harmoniserte standarder fastsettes deretter i Norge av de norske standardiseringsorganisasjonene Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komité og Post- og teletilsynet.
Standardene får betegnelsene Norsk Standard (NS) eller Norsk Elektroteknisk Norm (NEK). Harmoniserte standarder blir utarbeidet som en europeisk standard (EN) og blir deretter fastsatt som Norsk Standard (NS-EN).
7.3 ETA, ETAG og " forenklet prosedyre"
|
Europeisk teknisk godkjenning (ETA): positiv vurdering av at et byggeprodukt ved tiltenkt bruk bidrar til at det ferdige byggverket oppfyller byggevaredirektivets 6 grunnleggende krav (se pkt 6). |
ETA kan utstedes når:
ETA utstedes for spesifikke byggeprodukter, og gir grunnlag for CE-merking.
CE-merking som er basert på en ETA gir formell markedsadgang for produktet til alle europeiske land innen EU og EFTA. CE-merket omfatter også montasjen. ETA skal, sammen med harmoniserte produktstandarder, erstatte alle nasjonale tekniske godkjenninger og sertifiseringer.
ETA utstedes i alminnelighet for 5 år.
Normalt blir altså ETA utstedt på grunnlag av retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning (ETAG) for produktgruppen. Det vil imidlertid oppstå tilfeller hvor retningslinjer ennå ikke er utarbeidet. For produsenter som likevel ønsker CE-merking for sitt produkt, kan man benytte seg av Byggevaredirektivets artikkel 9.2 for å søke om ETA. I Norge er Byggforsk utpekt som nasjonal godkjenningsinstans.
Prosedyren forutsetter at det oppnås enighet mellom EOTA-medlemmene om grunnlaget for vurdering av produktet. EOTA står for European Organisation for Technical Approvals.
Mer informasjon om 9.2-prosedyren kan fås hos det enkelte EOTA-medlem, som i Norge er Byggforsk.
7.4 CE-merking
Alle produkter som er produsert i henhold til ny metode-direktiver kan påføres CE-merket dersom direktivets grunnleggende krav er oppfylt.
|
Formålet med CE-merking av byggevarer er å fjerne handelshindringer for omsetning av byggprodukter i Europa |
CE-merking vil si at produsenten eller importøren garanterer for at alle krav som stilles til produktet i alle relevante direktiv er oppfylt, og at produsenten/importøren tar ansvar for at produktet oppfyller disse kravene.
CE-merking skal således være en garanti for at produktet oppfyller visse minstekrav som er fastsatt med hensyn til helse-, miljø og sikkerhet som gjelder i EØS-området, og at dette kan dokumenteres.
Vær oppmerksom på at CE-merking ikke sier noe om produktets kvalitet, funksjon eller ytelse. Det er heller ingen bekreftelse på at produktet tilfredsstiller nasjonale forskriftskrav.
CE-merket er i første omgang til hjelp for myndighetene i deres arbeid med overvåking av produkter på markedet (markedskontroll) samt et verktøy for foretakene til å bedømme om produktet er egnet til bruk i det enkelte byggeprosjekt.
Eventuelle andre merker som påføres et CE-merket produkt, må ikke skape forvirring om betydningen av CE-merket.
7.5 Nasjonale tekniske spesifikasjoner som ikke er referert i EF-tidende
Det indre marked skal sikre at varer kan sirkulere fritt i hele EØS. Reglene om det frie varebytte består av en del grunnleggende regler og prinsipper som forbyr handelsrestriktive tiltak knyttet til import og eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantitative restriksjoner.
Disse bestemmelsene fremgår av lov av 27.11.1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven) del II kapittel 1, se særlig artiklene 11 og 12.
Prinsippet om gjensidig godkjenning er et viktig prinsipp på dette området. Med gjensidig godkjenning menes i denne forbindelse gjensidig aksept av dokumentasjon av produkt lovlig produsert i et EØS-land.
|
Prinsippet om gjensidig godkjenning (aksept): Prinsippet er utviklet gjennom rettspraksis (se særlig Cassis de Dijon) og innebærer at en vare som er lovlig produsert i et EØS-land fritt som hovedregel skal kunne markedsføres i de øvrige EØS-landene uten ytterligere prøving og kontroll. |
Bygningslovgivningen er ett eksempel på et område som ikke er harmonisert. I mangel av fellesskapsregelverk, står medlemsstatene fritt til å utferdige egne bestemmelser.
Når det gjelder handelshindringer, som skyldes forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger, kan dette kun aksepteres dersom de nasjonale bestemmelser er
Når det gjelder importerte produkter som er produsert og dokumentert etter andre lands nasjonale regler, så har BE lagt til grunn at slik dokumentasjon skal godtas dersom det sannsynliggjøres at den nasjonale standarden som er benyttet faktisk er dekkende for de krav som stilles etter norsk regelverk, jf også prinsippet om gjensidig godkjenning . Det gjelder både krav til hvilke egenskaper som skal prøves og dokumenteres, og krav til prosedyrer for produksjonskontroll.
I de tilfeller hvor dokumentasjonen ikke er tilfredsstillende med hensyn til vesentlige egenskaper, kan BE kreve at produktet underlegges strengere kontroll utfra særskilte sikkerhets- og helsemessige årsaker. I ytterste konsekvens kan dokumentasjonen i sin helhet underkjennes.
I overgangsperioden vil BE anvise hvilke krav som stilles til dokumentasjon.
OBS! Produktdokumentasjon basert på nasjonale tekniske spesifikasjoner mv, gir ikke grunnlag for CE-merking.
7.6 Særlig om NBI teknisk godkjenning (NTG)
|
NTG: norsk frivillig dokumentasjonsform som viser at et byggeprodukt oppfyller nasjonale krav, og under forutsetning at det anvendes som angitt i godkjenningen, er funnet egnet i bruk. |
En NTG inneholder primært følgende deler:
En NTG stiller betingelser for bruken, så som hvilke krav som stilles til forhåndsprosjektering ved bruk av produktet, samt krav til montasje/installering som er avgjørende for at produktet i praksis skal fungere som forutsatt.
Dokumentasjonsordningen er rettet mot det norske byggmarkedet, og omfatter byggeprodukter, komponenter og konstruksjonssystemer generelt.
Les mer om NBI teknisk godkjenning på http://www.byggforsk.no
8. Hvordan skal varen kontrolleres og dokumenteres ?
For alle produkter til byggverk skal det fastsettes prosedyrer for attestasjon av samsvar, dvs dokumentasjon for at produktet er i samsvar med tekniske spesifikasjoner.
Produkter til byggverk har i kommisjonsvedtak blitt underlagt de ulike AoC systemene. AoC er forkortelse for Attestation of Conformity (attestering av samsvar).
Les mer om attestasjonssystemet på: http://europa.eu.int/scadplus/leg/da/lvb/l21184.htm
|
Omfanget av produktdokumentasjonen er avhengig av hvor viktig produktet er for at byggverk skal tilfredsstille forskriftens krav. |
Produkter med stor betydning må som regel ha produktsertifikat. For produkter med liten betydning for byggverkets oppfyllelse av kravene kan det være tilstrekkelig med produsentens egenerklæring.
Det finnes i utgangspunktet 8 forskjellige attestasjonsmoduler som spenner fra egenerklæring til sertifisering eller godkjenning.
I praksis brukes kun 6 av disse, se tabell nedenfor. Det understrekes at alle modulene forutsetter at fabrikanten har et eget produksjonskontrollsystem.
Dersom det omsettes et produkt uten å følge riktig system for samsvarsattestering bryter man TEK og således også Byggevaredirektivet.
Er man i tvil om hva som kreves, ta kontakt med BE.
8.1 Kontroll og dokumentasjon av produkt hvor det ikke finnes harmonisert standard
For en rekke produkter er det - av ulike årsaker - ikke utarbeidet en harmonisert standard som angir hvorledes produktet skal kontrolleres og dokumenteres.
Likefullt skal alle produktegenskaper som medvirker til at byggverket tilfredsstiller de grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet dokumenteres.
I de tilfeller hvor det ikke foreligger fellesskapsregler, står medlemsstatene fritt til å utarbeide egne bestemmelser som fastlegger hvorledes et produkt skal kontrolleres og dokumenteres.
I denne sammenheng er det viktig å være klar over at i Norge så er det lagt til grunn at systemet om attestering av samsvar gjelder uavhengig av om det er gitt ut harmonisert standard.
I vurderingen av hvilke krav som skal legges til grunn, legges det vekt på andre kommisjonsvedtak vedrørende lignende produkter omfattet av Byggevaredirektivet
8.2 Metoder og utførelser
Når det brukes metoder, materialer og utførelser etter Norsk Standard eller som beskrevet i en Europeisk Teknisk Godkjenning med retningslinjer gir dette tilstrekkelig dokumentasjon på at kravene i plan- og bygningsloven og den tekniske forskriften er tilfredsstilt. Slik dokumentasjon er kontrollerende myndigheter forpliktet til å godta, jf TEK § 6-1.
9. Utpekte organer og Godkjenningsorganer
Virksomheten til tekniske kontrollorgan er regulert i Lov av 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar.
Tekniske kontrollorganer (TKO) kan være sertifiseringsorganer, inspeksjonsorganer og/eller prøvelaboratorier. Sertifiseringsorganer kan utstede sertifikat i henhold til en harmonisert standard (hEN).
I Norge er bl.a. Byggforsk, Kontrollrådet for betongprodukter, SINTEF NBL AS og Norsk Treteknisk Institutt utpekt som teknisk kontrollorgan for sertifisering, prøving og inspeksjon av produkter i henhold til Byggevaredirektivet (89/106/EEC). Fullstendig liste over TKO i Norge finner dere her:
http://www.be.no/beweb/prodfor/produkt/kontrollorgan-utpekte.html
Et sertifiseringsorgan kan utføre sertifiseringsoppdrag dersom det foreligger en norsk, europeisk eller internasjonal standard eller teknisk spesifikasjon på det aktuelle produktområdet. Når sertifiseringsorganet har evaluert produktet og funnet samsvar med de aktuelle standardene utstedes det et sertifikat. Det tegnes i den sammenheng en kontrakt om oppfølging og eventuell revisjon ved endringer i produktet, produksjonen eller andre ting som har betydning for sertifikatet.
Godkjeningsorganer er ikke underlagt lov om tekniske kontrollorgan, men bestemmelser gitt av departementet og Byggevaredirektivets artikkel 10.
Et TKO og Godkjenningsorgan har forskjellige oppgaver.
Det er kun et TKO som kan foreta samsvarsvurdering av at produkter er i overensstemmelse med den gitte tekniske spesifikasjon. Et godkjenningsorgan skal etter Byggevaredirektivets artikkel 10 bl.a. vurdere om nye varer er egnet til bruk på grunnlag av vitenskapelig og praktisk kunnskap. Godkjenningsorganer kan utstede ETA i henhold til ETAG eller "forenklet prosedyre".
Et godkjenningsorgan blir medlem av EOTA (European Organisation for Technical Approvals).
9.1 Innsyn i vedtak fattet av TKO
Når det gjelder samsvarsvurderinger kommer forvaltningslovens kapittel II til VI til anvendelse, jf lov om tekniske kontrollorgan § 5. Det innebærer bl.a. at eventuelle avslag eller avvisning som fattes av kontroll- eller godkjenningsorganet er enkeltvedtak som kan påklages til BE av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf forvl § 28 første ledd.
Både kommuner og andre kan ha interesse av innsyn. Taushetspliktreglene i forvl. kap. II oppstiller imidlertid visse grenser når det gjelder krav om innsyn. Taushetsplikten omfatter bl.a. opplysninger som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, jf forvl § 13 første ledd nr. 2.
10. Kontroll av byggeprodukter i tre faser
10.1 Generelt
I prinsippet er produkter til byggverk underlagt kontroll i tre faser.
Vurdering og erklæring av samsvar etter kapittel V i teknisk forskrift er førmarkedskontroll (produksjonskontroll) og markedskontroll. I prinsippet skal varer og tjenester flyte fritt over grensene innen EØS-området. Dersom et produkt er godkjent og tillatt markedsført og solgt i ett EØS-land, skal det i utgangspunktet kunne selges fritt i de andre EØS-landene, jf prinsippet om gjensidig godkjenning.
For at forbrukerne/sluttbrukerne skal ha tillit til at de produktene de kjøper oppfyller helse-, miljø- og sikkerhetskravene til produktene, er det etablert tilsynsorganer som utfører markedskontroll på produkter som er pålagt slike HMS-krav. Tilsynsorganene er underlagt ulike departementer, avhengig av produktområdet. Markedskontrollen av produkter til byggverk er lagt til BE. Produkter med mangel i forhold til teknisk forskrift, herunder mangelfull eller uriktig dokumentasjon, skal ikke omsettes eller brukes i byggverk.
Dersom kontroll av produktet viser at det ikke tilfredsstiller forutsetningene, kan BE eksempelvis gi pålegg om tvangsmulkt eller pålegg om at produktet trekkes fra markedet. Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift er bestemmende for sanksjonsmåtene. Sanksjoner vil som hovedregel, rettes mot produsent/importør eller dennes representant.
Kontroll i byggesaken er nærmere redegjort for i Del II pkt. 3.
10.2 Ansvaret til produsent/importør
Det er produsenten som er ansvarlig for at produktets egenskaper er dokumenterte før produktet omsettes eller brukes i byggverk. Ansvaret omfatter også produsentens representant (importør o.a.)
Produsent:
enhver fysisk eller juridisk person som er ansvarlig for konstruksjon og fremstilling av et produkt med henblikk på markedsføring av dette i vedkommendes navn.Importør:
enhver fysisk eller juridisk person som er anvarlig for markedsføring av et produkt.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig og bygningsmyndighetene skal ved tilsyn kunne hente opplysninger om produktet hos produsent, eller agent/importør.
Det er viktig å være klar over at produsentansvaret gjelder uavhengig av ansvarsrettssystemet.
11. Konsekvensene av mangelfull dokumentasjon
Foreligger det begrunnet mistanke om manglende eller mangelfull dokumentasjon av et produkt, skal melding om dette gis til BE som er tilsynsmyndighet i slike saker. Kommunal- og regionaldepartementet er instansen for klage på avgjørelser tatt av tilsynsorganet for produkter til byggverk.
Ved mistanke om at et produkt med mangel omsettes, plikter BE å foreta markedskontroll, dvs. en kontroll med et produkt før det installeres eller monteres i et byggverk.
Hvis det viser seg ved kontroll at produktet ikke tilfredsstiller de krav det er merket etter, skal BE gi pålegg om å stanse omsetningen av produktet inntil det er riktig merket. Dette kan innebære at produktet må fjernes fra salgsleddet og tilbakeføres produsenten. Det vil bli vurdert fra tilfelle til tilfelle av mangelfulle, markedsførte produkter om det er riktigere å reagere med andre midler enn krav om tilbakekalling. En tilbakekalling vil omfatte usolgte og solgte produkter så langt det lar seg gjøre og inkludere alle ledd der omsetning foregår.
DEL II - Foretakenes ansvar i byggesaker
1. Innledning
En byggesak har naturlig nok både offentligrettslige og privatrettslige sider.
Plan- og bygningsmyndighetene har kun myndighet til å føre tilsyn med at krav i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen blir overholdt. Eventuelle forpliktelser eller ansvarfraskrivelser som følger av kontrakt, er således bygningsmyndighetene uvedkommende.
Utgangspunktet i en byggesak er som kjent at hele tiltaket skal være belagt med ansvar fordelt innen fem funksjoner - ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende for prosjekteringen, utførende og kontrollerende for utførelsen.
De ansvarlige foretak har ansvaret for at alle arbeider iht ansvarsrett er i samsvar med offentligrettslige krav.
Bruk av byggeprodukter reiser mange problemstillinger som i enkelte tilfeller kan bli satt på spissen ved bygningsmyndighetenes tilsyn. Særlig foretakenes ansvar oppfattes som problematisk både for foretakene selv og bygningsmyndighetene.
Vi skal nedenfor forsøke å belyse dette litt nærmere med 2 eksempler:
1.1 Generelt
De ansvarlige foretak har et særskilt ansvar for at hhv løsninger og utførelser innen eget ansvarsområde tilfredsstiller myndighetskrav og vilkår i tillatelsen. Ansvarlig kontrollerende har ansvar for at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon som er sporbar ift myndighetskrav.
NB! Produsentansvaret gjelder uavhengig av ansvarsrettssystemet.
Ved et eventuelt tilsyn vil man overfor bygningsmyndighetene ikke kunne fraskrive seg ansvar ved å henvise til forsikringer man har fått fra produsent/importør eller andre. Anførsler om god tro og rettsvillfarelse vil således ikke kunne føre frem.
Ansvaret innebærer bl.a. at følgende må være avklart av de ansvarlige foretak før produktet tas i bruk:
|
Tips:
|
1.2 Eks. 1 - Ansvarlig prosjekterende spesifiserer produkter til byggverk
Ansvarlig prosjekterende legger inn spesifikke produkter i sin prosjektering. Prosjekterende erklærer overfor utførende at produktet og dokumentasjonen tilfredsstiller myndighetskrav.
Den ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for at valg av løsninger, herunder også valg av produkter, innen sitt ansvarsområde tilfredsstiller relevante krav og vilkår i plan- og bygningslovgivningen. Dette skal defineres, synliggjøres og oppfylles i prosjekteringen, jf GOF § 8 bokstav b. Velger ansvarlig prosjekterende spesifikke produkter må han altså være særlig oppmerksom på
Ansvarlig kontrollerende for prosjektering er bl.a ansvarlig for å avdekke om valgte løsning er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen og at det foreligger dokumentasjon som bekrefter dette.
Det henvises for øvrig til punkt 1.1 ovenfor.
1.3 Eks. 2 - Ansvarlig utførende er innkjøper av produkter til byggverk
Som oftest angir ansvarlig prosjekterende i prosjekteringsgrunnlaget kun ytelsesnivået som skal oppfylles. Ansvarlig utførende går så til innkjøp av et produkt, som det mener vil tilfredsstille kravene i prosjekteringsgrunnlaget og plan- og bygningslovgivningen for øvrig.
Ansvarlig utførende sitter i denne sammenheng med et omfattende ansvar overfor bygningsmyndighetene. Ved å gå til innkjøp av et produkt, vil foretaket anses som importør, med det ansvaret det innebærer. Har foretaket i tillegg påtatt seg ansvarsrett som utførende og kontrollerende, vil det også være ansvarlig for at valgte produkt er i samsvar med krav i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen og at dette kan dokumenteres.
Er det eksempelvis benyttet produkt med sertifikat fra et TKO eller teknisk godkjenning fra et godkjenningsorgan, må ansvarlig utførende være særlig oppmerksom på følgende:
Dokumentasjon på ovennevnte skal kunne fremlegges ved eventuelt tilsyn. Det henvises for øvrig til pkt 1.1 ovenfor.
Følg føre-var-prinsippet: ved tvil om at hva som anses som tilfredsstillende dokumentasjon for et produkt, ta kontakt med BE.
1.4 Begrensninger i ansvarsrettssøknaden
Det er mulig å splitte opp ansvaret i en byggesak. En stor utfordring ved oppsplitting vil være å påse at eventuelle grensesnitt mellom de ulike ansvarlige foretak er klart definert i prosjektet samt at alle oppgaver er belagt med ansvarsrett.
Ansvarlig søker har ansvaret for at ansvarsoppdelingen går tydelig frem av søknaden, jf pbl § 93 b nr 2 siste punktum.
I forhold til produkter er det viktig å være klar over at man ikke kan begrense ansvaret til kun å omfatte montering av produktet uten at et ansvarlig foretak påtar seg det offentligrettslige ansvaret for at produktet som helhet vil føre til at byggverket tilfredsstiller krav i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen.
2. Kommunens tilsyn
De lokale plan- og bygningsmyndighetene skal føre tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen overholdes, jf pbl § 10-1 første ledd. Plan- og bygningsmyndighetene skal kun påse at det føres kontroll, jf pbl § 97 nr 1. De skal ikke gjennomføre den selv. Kontrollen er privatisert og skal forestås av foretak med ansvarsrett for kontroll. Formålet med tilsynet er i første rekke å påse at de ansvarlige foretakene i byggeprosessen følger reglene fremfor å kontrollere at tiltaket oppfyller regelverket i plan- og bygningsloven.
Kommunens oppgaver vil i hovedsak være rettet mot dokumentasjonen som foreligger saken. Finner kommunen at det ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert at krav i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen er oppfylt, kan ytterligere dokumentasjon kreves fremlagt. Form og innhold av kontrolldokumentasjonen er således viktig for den tillit kommunen kan ha til kontrollen. Dokumentasjonen som fremlegges ved tilsyn må være systematisert slik at det er mulig å bekrefte om resultatet er i samsvar med tillatelser eller bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
Kommunen har ikke ansvaret for å dokumentere/bevise at det foreligger mangler i den konkrete byggesaken.
Det er foretakene har ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller plan- og bygningslovgivningen og at dette kan dokumenteres. Dersom kommunen avdekker mangelfull eller manglende dokumentasjon av produkter, skal kommunen ta kontakt med BE.
3. Saksgang ved mistanke om mangelfull dokumentasjon - BEs markedskontroll
Ved begrunnet mistanke om manglende eller mangelfull dokumentasjon av et produkt, skal melding om dette gis til BE som er tilsynsmyndighet i slike saker.
BEs saksgang
4. Konsekvensene av mangelfull dokumentasjon
Kan verken prosjekterende, utførende eller kontrollerende bekrefte og dokumentere at valgte løsning stemmer med reglene og holder mål, vil heller ikke grunnlaget for kontrollerklæringen være tilstede. Konsekvensene av å sende inn en kontrollerklæring som erklærer at tiltaket er dokumentert og kontrollert, uten dette medfører riktighet, vil i verste fall bety tilbaketrekking av ansvarsretten i det konkrete prosjektet. Har foretaket sentral godkjenning skal Statens bygningstekniske etat gis beskjed. Foretaket kan da risikere å miste den sentrale godkjenningen også.
Ferdigattesten markerer bygningsmyndighetenes avslutning av byggesaken. For å kunne utferdige ferdigattest må alle vilkår være oppfylt, herunder også dokumentasjon.
Manglende fremleggelse av lovpålagt dokumentasjon vil være å anse som en mangel. Vilkårene for ferdigattest vil da ikke være oppfylt.
Kommunen kan gi midlertidig brukstillatelse med krav om at det fremlegges tilfredsstillende dokumentasjon av valgte løsning eller produkt. Kommunen skal i den forbindelse sette en frist for fremleggelse av slik dokumentasjon. I forbindelse med midlertidig brukstillatelse har kommunen også hjemmel til å kreve sikkerhetsstillelse (bankgaranti) for at mangler blir rettet, jf pbl § 99 nr 2.
Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av 24.02.06 vedrørende plan- og bygningsloven § 99 nr. 2, gitt uttrykk for at krav om sikkerhet kan stilles og hva sikkerheten kan gå ut på, må vurderes ut fra rammene i og hensynene bak bestemmelsen, bygningslovgivningen for øvrig samt forvaltningsrettslige prinsipper. Krav om sikkerhet vil være et tyngende vilkår som innebærer kostnader for et foretak. Vilkåret kan derfor ikke benyttes ved mindre, bagatellmessige mangler. Det må dreie seg om alvorlige mangler som ikke representerer en umiddelbar fare, forutsatt at det 1) antas at mangelen kan rettes opp slik at ferdigattest på sikt vil kunne innvilges og 2) at garantien bidrar til eller sikrer dette.
Departementet har videre lagt til grunn at kravet om sikkerhet som hovedregel må være knyttet til et vilkår om retting av en mangel.
Størrelsen av sikkerhetsstillelsen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å rette opp mangelen. Selve varigheten av sikkerheten må være knyttet til formålet med den. Når vilkåret er oppfylt, bør sikkerhetsstillelsen falle bort.
Sikkerhetsstillelsen faller uansett vekk ved ferdigattest siden alle mangler ut over de helt bagatellmessige da skal være rettet opp.
Anbefalt lesestoff
Nedenfor følger lenker til noen av artiklene BE har skrevet om temaet:
Benytt nr 1 2004
http://www.be.no/beweb/info/benytt/20041/produsentenslofter.html
Benytt nr 4 2003
http://www.be.no/beweb/info/benytt/20034/byggforskmiljo.html
Benytt nr 3 2002
http://www.be.no/beweb/info/benytt/20023/kjemi.html
Benytt nr 3 2001
http://www.be.no/beweb/info/benytt/20013/produkter.html
Benytt nr 3 2000
http://www.be.no/beweb/info/benytt/20003/byggevarer.html
Benytt nr 2 1999
http://www.be.no/beweb/info/benytt/992/produkter.html
Benytt nr 1 1998
http://www.be.no/beweb/info/benytt/981/produkt.html
Benytt nr. 2 1997
http://www.be.no/beweb/info/benytt/972/markedskontroll.html
Benytt nr 4 1996
http://www.be.no/beweb/info/benytt/964/produktdok.html
Benytt nr 3 1996
http://www.be.no/beweb/info/benytt/963/EOS-harmo.html
Benytt nr 5 1995
http://www.be.no/beweb/info/benytt/955/ce.html
http://www.be.no/beweb/info/benytt/955/produkt.html
Kontakt oss:
Spørsmål om produktdokumentasjon kan rettes til
Statens bygningstekniske etat
Tlf: 22 47 56 00
Epost: be@be.no.
Brev: PB 8742 Youngstorget, 0028 Oslo
Ordliste
