Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK)
		Kap II Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling <<< TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSE | NESTE KAPITTEL >>> En rekke tiltak er unntatt fra byggesaksbehandling (søknad eller melding) med hjemmel i § 93 annet ledd. Det gjelder tiltak som er så små at slik behandling ikke er nødvendig og tiltak som er ivaretatt etter annet lovverk. Selv om tiltaket er unntatt fra byggesaksbehandlingen gjelder de materielle kravene i regelverket dersom ikke annet fremgår. Det er altså ikke fritt fram, selv om det ikke kreves byggesaksbehandling.
SAK		§ 4 - § 7

---

 

§ 4 Tiltakshavers ansvar

I de tilfeller hvor tiltaket er unntatt fra byggesaksbehandling har tiltakshaver ansvar for at alle deler av byggetiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. Tiltakshaver må selv undersøke om oppføringen og plasseringen er lovlig i forhold til bl.a. gjeldende planer, kommunale vedtekter og øvrige byggeregler som f.eks. avstandsregler. Dersom det ikke er i samsvar med regelverket kan det ikke gjennomføres.

For tiltak som omfattes av annet regelverk er tiltakshaver også ansvarlig etter bestemmelser og sanksjonsregler i sektorlovgivningen som f.eks. kulturminnelovgivningen, brannlovgivning, forurensningslovgivning, naturlovgivning etc. Eiere av fredete hus og eiendomsbesittere med automatisk (arkeologiske) fredete kulturminner har et selvstendig ansvar for å ivareta slike kulturminner etter kulturminnelovens bestemmelser.

Plan- og bygningsmyndighetene har hjemmel i pbl. § 92 a til å kreve tiltak fjernet eller endret dersom dets plassering, utførelse mv. eller virksomheten det fører med seg kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser.

 

§ 5 Tiltak som verken krever søknad eller melding

For en rekke mindre tiltak er det ikke nødvendig med byggesaksbehandling. Reglene om saksbehandling, ansvar og kontroll gjelder altså ikke for disse tiltakene. Men øvrige regler i plan- og bygningsloven (arealplaner, estetikk, plassering m.m.) gjelder og tiltakshaver er fullt ut ansvarlig for at disse overholdes.

 

Vilkår for unntak

Unntakene er basert på at fem viktige vilkår er tilfredsstilt. Vilkårene er at tiltaket:

• er mindre
• ikke fører til fare
• ikke er til urimelig ulempe for omgivelsene
• ikke er til urimelig ulempe for allmenne interesser
• ikke er i strid med bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av loven (eventuelt må dispensasjon på forhånd være gitt, se SAK § 3), herunder må tiltaket ikke være i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

De materielle reglene i pbl. gjelder

Selv om tiltaket er unntatt fra byggesaksbehandling gjelder de materielle bestemmelsene i pbl. (dvs. krav som stilles til tiltaket). De mindre tiltakene må plasseres og utføres hensynsfullt i forhold til naboer og andre berørte. De må ikke plasseres til hinder for sikt langs vei. Selv om tiltakene er unntatt fra saksbehandlingsreglene, må tiltakshaver påse at lovens krav for øvrig gjelder, herunder sørge for at de estetiske krav i pbl § 74 nr. 2 er ivaretatt.

Forbud eller andre restriksjoner kan følge av kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Planbestemmelser kan f.eks. inneholde krav om å innhente uttalelse fra kulturminnemyndighet i byggesaker innenfor områder som er regulert til bevaring (pbl. § 25 nr. 6). Slike planbestemmelser vil ofte inneholde krav om materialbruk o.l. som ikke kan fravikes. I 100-metersbeltet langs sjøen er det et generelt byggeforbud. Forbudet gjelder også for slike mindre tiltak som er oppregnet i SAK § 5, med unntak som følger av pbl § 17-2 annet og tredje ledd.

 

Forholdet til annen lovgivning

Også annen lovgivning kan begrense bruken av arealene og hvilke tiltak som er unntatt fra saksbehandlingsreglene. For eksempel krever tiltak som berører fredete bygninger og anlegg og automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner i bakken og under vann, tillatelse i henhold til lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni 1978 nr. 50.

Bestemmelsen gir ikke adgang til å rive eller fjerne tiltak som nevnt i § 5 som av kulturhistoriske eller andre grunner vil kunne være bevaringsverdig, uten at det søkes på forhånd. Kravet om at tiltaket skal være i samsvar med «allmenne interesser» vil i slike tilfeller ikke være oppfylt.

 

Forholdet til naboer og gjenboere

Det er ikke krav om nabovarsel for tiltak som er unntatt etter SAK § 5. Men ofte kan det være en fordel å ha snakket med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt av tiltaket og klargjøre at tiltaket ikke er avhengig av tillatelse eller melding. Dette for å slippe klager og en uklar rettstilling etter at tiltaket er oppført.

 

Protester mot tiltaket

I enkelte tilfelle kan naboer eller andre ha innvendinger mot tiltaket. De vil kanskje be kommunen om å få tiltaket fjernet, kreve endret plassering eller størrelse osv., jf. pbl. § 92 a. Dersom kommunen finner at innvendingene ikke er helt grunnløse, må kommunen selvstendig vurdere tiltaket, der både lovlighet og forholdene til de skjønnsmessige kriterier som lovgivningen forutsetter, skal gjennomgås. Kommer kommunen til at den ikke finner grunn til å gripe inn, bør den som har tatt opp saken underrettes om det.

 

Avstand til nabogrense - pbl. § 70

For tiltak som er unntatt både søknad og melding, må man følge hovedreglene om avstand. Annen plassering forutsetter godkjennelse fra kommunen, noe som ikke er mulig uten melding eller søknad. Derfor er unntak fra søknad og melding gjort avhengig av at tiltaket er i samsvar med avstandskravene i pbl. og bindende arealplaner. Etter pbl. § 70 nr. 2 skal avstanden til nabogrense ikke være under 4 meter, med mindre annen avstand er fastsatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Ønsker man å bygge små tiltak nærmere nabogrensen må kommunen inn i bildet. Det er tre mulige fremgangsmåter;

• tiltakshaver kan søke for hele tiltaket, herunder om plassering nærmere nabogrense
• tiltakshaver kan søke om samtykke for plassering nærmere nabogrense isolert og mens resten av byggesaken følger reglene om unntak.
• Tiltakshaver kan søke dispensasjon, mens resten av byggesaken følger reglene om unntak

Kommunen kan med hjemmel i § 70 nr. 2 godkjenne nærmere plassering dersom eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning inntil 50 m2. Utover dette er det krav om dispensasjon etter pbl. § 7.

§ 70 gjelder også for små konstruksjoner og anlegg "så langt den passer". En del av de tiltakene som er listet opp i SAK § 5 har liten eller mindre innvirkning på naboeiendommer og § 70 kommer derfor ikke til anvendelse. Men for noen passer helt klart § 70. Det er tiltakshaver som må vurdere dette før tiltak utføres. Har tiltakshaver plassert tiltaket i strid med kravene i § 70, kan kommunen kreve tiltaket fjernet, flyttet eller endret.

 

Mindre tiltak som ikke er nevnt i § 5

Søknadsplikt krever at det foreligger særskilt hjemmel i pbl. § 93. En del av det vi gjør med en eiendom eller et byggverk er så bagatellmessig i den store sammenhengen at det ikke omfattes av lovens krav om søknad. Slike tiltak blir derfor heller ikke nevnt i forskriftens bestemmelser om unntak. Eksempelvis omfattes vedlikehold ikke av søknadsplikt. Det gjør heller ikke maling av bygning (skjemmende farger ikke er tillatt og kan kreves endret, pbl. § 74 nr.).

Oppramsingen av unntak i § 5 er ikke uttømmende. Oppregningen er en eksemplifisering av hvilke tiltak som er unntatt. Det vil derfor finnes andre mindre tiltak som verken er søknads- eller meldepliktig selv om de ikke er nevnt særskilt i § 5. Det bygges ofte opp noen mindre konstruksjoner o.l. på eiendommer, til nytte og/eller pynt. Så lenge de er små av størrelse, ikke representerer noen fare eller ulempe for omgivelsene og ellers er lovlige, er de unntatt fra søknad og fra melding.

Kommunen kan også særskilt unnta tiltak som ikke er nevnt i § 5, se annet ledd nr. 4. Det anbefales at kommunen utarbeider en liste hvor det fremgår hvilke tiltak dette er.

Kommunen kan i tillegg gjøre unntak for tiltak som i mindre grad avviker fra forutsetningene for unntak, se SAK § 5 nr. 4.

 

Kommunens oppfølging av ulovlige tiltak

Dersom kommunen i ettertid finner at et tiltak ikke oppfyller forutsetningene i § 5 kan det kreves søknad eller melding og eventuelt gis pålegg om retting eller endring dersom tiltaket er i strid med de materielle kravene gitt i eller i medhold av pbl.

 

Klagemuligheter

Tiltak som er unntatt kan ikke påklages. Naboer, gjenboere og andre berørte er henvist til å be kommunen gripe inn i kraft av sin tilsynsplikt og eventuelt ved bruk av sanksjoner etter pbl. kap. XVI. Derimot kan tiltakshaver påklage et eventuelt vedtak fra kommunen som konstaterer at tiltaket er i strid med regelverket.

 

De enkelte tiltakene

I annet ledd fastslås først og fremst at tiltaket er unntatt fra søknad eller melding ved såvel oppføring, rivning og fjerning som opparbeidelse samt endring. For øvrig fastslår annet ledd hva som normalt anses å være «mindre tiltak».

 

1 Bygninger og byggverk

a frittliggende bygning på bebygd eiendom

Mindre frittliggende bygning som samlet ikke overstigerverken hverken bruksareal eller bebygd areal over 15 m2 på eiendom som fra før er bebygd, er unntatt både fra søknads- og meldeplikt uansett hvilket formål tomten benyttes til. Det samme gjelder tilbygg på slik bygning forutsatt at bygget etter tilbyggingen ikke overskrider vilkårene for unntak i denne bestemmelsen. Mønehøyden må ikke overstige 3 m og gesimshøyden kan være inntil 2,5 m. Det er ingen begrensning for lengde og bredde utover det som er nødvendig for at bygningen skal være egnet til sitt formål.

Unntaket gjelder bare dersom eiendommen er bebygd fra før. Det er ikke tilstrekkelig at eiendommen etter arealplan er utlagt til byggeområde. Det kreves at eiendommen rent faktisk er bebygd.

Bygningen kan ikke anvendes til beboelse eller varig opphold. Rom for «varig opphold» omfatter kjøkken, stue, soverom og våtrom. Det spiller ingen rolle om rommet utgjør hele byggverket, heller ikke om det er bygning for fritidsformål eller permanent bolig. Soverom er rom for varig opphold, uansett om det utføres i egen bygning. Der bygningen skal brukes til varig opphold kreves søknad eller melding.

Bestemmelsen omfatter eksempelvis bod, veksthus, søppelskur, sykkelskur, garasje, carport, vedbod, og dukkehus.

Kravet om 4 m avstand til nabogrense i pbl. § 70 gjelder, se ovenfor, men på egen eiendom skal avstand til annet byggverk være minst 1 m.

Bestemmelsen gir ingen endring i forhold til vedtekt, arealplaner, grad av utnytting, byggeforbud i strandsone m.m. som kan hindre oppføring av byggverk.

Unntaket gjelder for én supplementsbygning. Skal flere settes opp samtidig kreves søknad. Dersom det over tid settes opp flere bygninger slik at det blir i strid med ønsket utvikling f.eks når det gjelder estetikk, kan kommunen gi pålegg om å fjerne den eller de byggverkene som førte til kollisjon med reglene.

Riving av verneverdig bebyggelse er selvsagt ikke unntatt søknadsplikt. Kravet om at tiltaket skal være i samsvar med «allmenne interesser» vil i slike tilfeller ikke være oppfylt. Ifølge kulturminneloven § 25 annet ledd, er kommunen pliktig til å sende søknad om riving eller vesentlig endring av byggverk eller anlegg oppført før 1850 til kulturminnemyndigheten, senest fire uker før søknaden avgjøres.

Samiske byggverk eldre enn 100 år er uansett størrelse automatisk fredet, og kan ikke rives uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene.

 

b bygning på jordbruksareal m m

Mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder (f.eks. mindre skogskoier) er også unntatt etter SAK § 5.

Riving av verneverdig bebyggelse er som nevnt ikke unntatt søknadsplikt, jfr. ovenfor under a.

 

2 Mindre tiltak i eksisterende bygning

a fasadeendring

Dersom fasadeendringen ikke medfører at bygningens eksteriørkarakter endres, gjelder ikke søknadsplikt. Søknadsplikt er det heller ikke dersom bygningens fasade tilbakeføres slik den var tidligere. Det er ikke grunn til å kreve søknadsbehandling i tilfeller hvor det ikke foreligger hjemmel for å nekte fasadeendringen.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at det er uhensiktsmessig med søknadsplikt for en rekke mindre fasadeendringer på småhusbebyggelse.

Så lenge bygningens eksteriørmessige karakter ikke endres kan tiltakshaver sette inn nytt vindu eller ny dør. Oppussing eller vedlikehold av fasade er i alle tilfeller unntatt.

Store deler av den norske småhusbebyggelsen er standardisert og derfor i mindre grad tilpasset den stedlige bygge-skikk. Det skal derfor en del til før fasadeendringer medfører søknadsplikt etter lovens § 93 første ledd bokstav b eller meldeplikt etter lovens § 86 a, jfr. SAK § 9 a.

Om en endring er å anse som fasadeendring (søknadspliktig) eller mindre fasadeendring (unntatt søknadsplikt) vil avhenge bl.a. av bygningens karakter, alder, plassering og historikk. Også omgivelsene og hustype spiller stor rolle. Mindre fasadeendringer på bevaringsverdig bygning, bygning med høy historisk verdi eller sentrale byområder vil også lettere falle inn under søknadsplikten. Det samme gjelder bygg i strøk med spesiell bebyggelse.

I noen tilfelle vil mindre endringer av f.eks. vinduer kunne skje uten søknad, i andre tilfelle vil en tilsvarende endring være søknadspliktig. Bytte av tilsvarende vindu vil ikke endre bygningens eksteriørmessige karakter og dermed være unntatt. Også innsetting av takvindu vil være unntatt. Men det kan tenkes at innsetting av vindu i tak vil bryte så mye med fasaden og bygningens karakter at det likevel bør søkes. Dette vil også her variere fra tilfelle til tilfelle. Bytting av vindusåpning til døråpning eller omvendt vil under samme forutsetninger som regel være unntatt så lenge de er av samme type. Derimot vil bytte til en annen type vindu lett kunne innebære søknadsplikt, særlig hvor det nye vinduet bryter med fasaden eller er ulikt bygningens øvrige vinduer. Det samme gjelder dersom en f.eks. bytter ut smårutede vinduer med panoramavindu. Innsetting/endring av lufteventiler, fjerning av et mindre kjellervindu o.l. eller endring av fasademateriale kan være greit i en del tilfelle, men ikke på byggverk som har spesielle kvaliteter ved fasaden som det bør tas vare på, og hvor slike inngrep vil virke ødeleggende.

Oppføring av veranda eller balkong vil som regel være søknadspliktig idet de ofte vil innebære større endringer av fasaden. Kravet er at bygningens utseende ikke endrer karakter. Oppføring av slike tiltak på småhus vil imidlertid kunne være meldepliktig etter pbl. § 86 a.

Selv om det gjøres unntak for mindre fasadeendringer, medfører kriteriet om at endringen ikke skal føre til at bygningens eksteriørkarakter endres, at bestemmelsen må brukes med omtanke. For øvrig vises til Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv om pbl. § 74 nr. 2 (H-7/97). Kommunene bør vurdere å ta inn i sine retningslinjer til § 74 nr. 2 (også) noe om hvilke kriterier som kan legges til grunn for unntak som kan aksepteres etter SAK § 5 nr. 2.

En bygning som er endret, kan føres tilbake til det opprinnelige utseende uten søknad eller melding til kommunen. Det forutsettes at tidligere utseende kan påvises i form av gamle bilder, tegninger og lignende.

I en rekke tilfeller hvor det skal foretas bygningsmessige endringer på bevaringsverdig bygg, bør tiltakshaver vurdere å innhente faglige råd og søke kontakt med de regionale kulturminnemyndighetene.

Hvor en bygning er fredet etter kulturminneloven og hvor det foreligger en kulturmiljøfredning etter samme lov, vil enhver endring så vel som tilbakeføring kreve avklaring fra kulturminnemyndigheten. Det er i slike saker nødvendig å konsultere regional kulturminnemyndighet. I områder regulert til bevaring kan reguleringsbestemmelsene sette krav til bl.a. form og materialer slik at det må søkes dispensasjon dersom en ønsker å fravike bestemmelsene.

 

b ikke bærende vegg

Flytting, fjerning eller oppsetting av lettvegger gjøres i stor grad, og må kunne skje uten byggesaksbehandling så lenge det ikke fører til endringer av vesentlige forutsetninger i den planløsning som er godkjent/lovlig etablert tidligere. Brannsikring, nødvendig lys og ventilasjon mv. må opprettholdes. En vil f.eks. kunne dele opp et rom eller kontorlandskap i flere mindre rom uten at søknadsplikt inntrer, forutsatt at dette gjøres i samsvar med kravene i gjeldende regelverk. For fredete bygninger gjelder søknadsplikt i henhold til kulturminneloven, selv om tiltaket er unntatt fra søknad og melding i henhold til plan- og bygningsloven.

 

c bygningstekniske installasjoner i bygning

Unntaket gjelder bare installering, endring og reparasjon av enkle bygningstekniske installasjoner i eksisterende bygning innenfor en bruksenhet eller branncelle.

I vurderingen av om en installasjon er "enkel" må det bl.a. legges vekt på installasjonens størrelse, vanskelighetsgrad, hvilke faglige kvalifikasjoner som bør stilles for å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte og hvilke konsekvenser en eventuell feil på anlegget vil kunne medføre.

Dersom installasjonen forutsetter nye ledninger eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet, gjelder søknadsplikten. Det gjelder f.eks. der man må trekke røropplegg eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet. Mindre reparasjoner av bad kan bli søknadspliktig dersom f.eks. sluk i dekke som også har branntekniske egenskaper, må hugges ut. Bytte av sluk i blokkleilighet vil kunne være søknadspliktig, mens tilsvarende arbeid i enebolig vil være unntatt søknad og melding. En reparasjon hvor det byttes ut ledninger i baderommet og eventuell tilføyes f.eks. nytt avløp for vaskemaskin etc anses unntatt fra søknadsbehandlingen.

Ventilasjonsanlegg i enebolig innebærer såpass små arbeider at de må anses unntatt selv om anlegget er tilknyttet flere rom. Derimot vil store anlegg i større bygg (kontorbygg, industribygg, sykehus, hoteller o.l.) ikke anses som «enkle bygningstekniske installasjoner» og vil således være søknadspliktige etter pbl. § 93 første ledd bokstav e. Mindre anlegg i store bygg vil være unntatt. Vurderingen må ta utgangspunkt i anleggets størrelse og ikke byggets størrelse.

Det er viktig å huske at øvrige byggesaksregler (tekniske krav) i pbl./TEK vil gjelde selv om installasjonen er unntatt fra søknadsplikten.

Heis og rullende fortau regnes ikke som mindre tiltak og er ikke unntatt. Derimot er en løfteplattform unntatt.

Vannmåler er i seg selv ingen bygningsteknisk installasjon og omfattes derfor ikke av kravet til byggesaksbehandling.

 

d ildsteder

Ildsteder er jevnt over små. Riktig utført utgjør de ingen ekstraordinær fare. Det er grunnen til at de er unntatt fra søknad og melding. Men det er særlig viktig at de utføres riktig, for feil kan gi store konsekvenser. Det er grunnen til at unntaket er gjort betinget av at tiltaket blir ordentlig kontrollert. Ildsted omfatter bl.a. ovner for vedfyring eller annet fastbrensel, peis, peisinnsats, parafinbrenner hvor dagtank er montert i samme branncelle og kombinerte ved- og parafinbrennere, åpent ildsted eller peisovn for lokal oppvarming. Også murte ildsteder omfattes.

Det er ikke gjort unntak for oppføring av skorstein/pipe. Reparasjon ved oppmuring over tak må likevel regnes som så smått at det ikke kreves søknad.

Nødvendig vedlikehold av ildsted er unntatt søknadsplikt. Det samme gjelder reparasjon og reinstallasjon av ildsted. Med reinstallasjon menes ildsted som tas ut og plasseres tilbake igjen på samme sted samt i samme røykløpsinnføring.

Installasjon av ildsted som del av oppføringen av nytt bygg vil imidlertid være søknadspliktig - da som en del av søknaden for bygningen.

Installasjon av nytt ildsted og øvrige tiltak som gjelder ildsted er unntatt fra søknadsplikt dersom de er sikret en kvalifisert kontroll. Med øvrige tiltak menes bl.a. oppføring av brannmur, innmuring av pipestuss, frilufttilførsel, fundamentering av peis og øvrige arbeider som er nødvendig for å installere et ildsted. Slik kontroll kan utføres av følgende kontrollører:

• foretak som innehar relevant sentral godkjenning og person ansatt med kontrolloppgaven i slikt foretak
• foretak som tilfredsstiller vilkårene for relevant ansvarsrett og person ansatt med kontrolloppgaven i slikt foretak
• kommunalt feiervesen, i den utstrekning feiervesenet vil tilby slik tjeneste

Unntaket gjelder ikke fyringsanlegg som utløser krav om branncellebegrensende bygningsdeler. Dette er tiltak som ikke er å anse som «mindre tiltak» og er dermed søknadspliktig.

Det er tiltakshaver som har ansvar for å se til at kontrolløren er kvalifisert og som har ansvar for at ildstedet er i samsvar med bestemmelsene i eller gitt i medhold av pbl. Eventuelle sanksjoner må derfor rettes til denne. Kontrolløren har ikke noe ansvar ovenfor kommunen. Det er ikke noe krav om at kontrolløren må inneha ansvarsrett. Men vedkommende må være kvalifisert. Kravet om lokal godkjenning gjelder kun ved søknadspliktige tiltak. Kontrolløren bør bidra til at kontrollen er sporbar ved at det er skriftlig dokumentert at kontroll har vært utført. Det anbefales derfor at det utarbeides en erklæring fra kontrolløren om at tiltaket er funnet i samsvar med krav i teknisk forskrift, slik at erklæringen kan vises frem dersom kommunen vil føre tilsyn, jf. SAK § 35. I erklæringen må det fremgå om monteringsanvisningen er fulgt. Kontrollerklæringen bør oppbevares av bygningens eier.

Eier skal melde fra til kommunen/feiervesenet når ildstedet er installert, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 § 2-4.

 

3 Mindre tiltak utendørs

a levegg

Levegg vil normalt anses som en konstruksjon (§ 84), dvs. at bl.a. avstandsreglene i pbl. § 70 gjelder. Unntaket gjelder selv om leveggen er forbundet med bygningen.

Skillet mellom seksjoner i f.eks. rekkehus vil ofte ikke være nabogrense, da seksjonene er en del av samme eiendom. Derfor kan levegg i slike tilfelle stå mellom seksjonene.

 

b frittliggende utepeis og mindre fundamenteringsarbeider

Frittliggende utepeis og mindre fundamenteringsarbeider er unntatt. Unntaket forutsetter som nevnt i § 5 første ledd at tiltaket bl.a. ikke medfører ulempe for omgivelsene.

 

c innhegning mot vei

Dette unntaket er knyttet til pbl. § 93 første ledd bokstav g som fastslår søknadsplikt for innhegning mot vei. Innhegning som ikke er mot vei er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter § 93.

Unntaket gjelder ikke dersom innhegningen hindrer sikten i frisiktsone mot vei.

Med «innhegning» menes enkle, lette konstruksjoner (flettverksgjerde, andre gjerder som ikke er tette o.l.). Tette, «tyngre» gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som krever tillatelse. Vær oppmerksom på at planbestemmelser og vedtekt til pbl. § 103 kan ha regler om innhegning som går foran reglene i SAK § 5.

Lov om grannegjerde (grannegjerdeloven) av 5. mai 1961 inneholder regler om gjerdehold. Kommunen kan også utarbeide vedtekter i medhold av lovens § 18 som fastsetter forbud mot eller andre krav til høyde, styrke og tetthet for jordbruksgjerder enn de som følger av samme lovs § 15 annet ledd. Gjerdeplikt eller gjerdeforbud etter pbl. § 103 går foran bestemmelsene i grannegjerdeloven.

Bestemmelsen er kun en saksbehandlingsregel som sier hva som er unntatt søknads- eller meldingsplikt, og er i seg selv ingen hjemmel for å nekte oppføring av tiltak som hindrer sikt mot veibanen. En annen plassering må bestemmes med hjemmel i pbl. § 70, bindende arealplaner eller i kommunale vedtekter.

 

d Skilt og reklameinnretninger

Unntaket gjelder skilt (virksomhets- og informasjonsskilt) inntil 3,0 m2 og reklameinnretning inntil 1,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket gjelder ikke dersom tiltaket omfatter plassering av flere skilt, reklameinnretninger o.l. på samme fasade. Unntaket fra søknad og melding kan benyttes der det finnes skilt eller reklameinnretning på fasaden fra tidligere. Dersom et ytterligere skilt eller en ytterligere innretning fører til strid med reglene om estetikk i lovens § 74 nr. 2, vil det kunne føre til pålegg om å fjerne skiltet eller innretningen.

Unntaket gjelder uavhengig av om de er belyste, lysende eller ei. Men lysende og belyste skilt kan lett være til ulempe for omgivelsene. I så fall omfattes de ikke av unntaket fra søknad eller melding. Det kreves derfor særlig omtenksomhet og forsiktighet av den som vil sette opp lysende eller belyste skilt.

Kravene om estetikk må følges. Man bør være særlig omtenksom ved plassering av flere skilt på samme hus, da fasaden fort kan bli vesentlig endret.

Krav i eventuelle kommunale vedtekter til pbl. § 107 må også følges. Tilsvarende gjelder for reguleringsbestemmelser for områder regulert til bevaring, som kan ha regler om skilt.

Kommunen kan gjennom lokale vedtekter til § 107 sette andre krav til størrelse på skilt og reklameinnretninger. Er disse andre enn hva SAK bestemmer, gjelder vedtektenes begrensninger foran SAK.

 

e mindre antennesystem

Unntaket gjelder for mindre antennesystem plassert på byggverk eller frittstående. Særlig parabolantenners plassering på byggverk bør vurderes nøye for å unngå skjemmende plassering, f.eks. på verneverdige hus o.l. Antennen bør plasseres på en slik måte at den er minst mulig synlig og ikke bryter med bygningens utseende og dens omgivelser. Plassering på fasade eller terrasse vil lett virke skjemmende, mens plassering på tak i mindre grad vil virke forstyrrende inn på bygningens utseende. Bestemmelsen inneholder ingen begrensninger i antall antenner eller paraboler. Men kravene til estetikk vil lett innebære en begrensning i antallet.

Begrepet "mindre antennesystem" er innført for å markere at forskriften kan omfatte flere antenner der det er naturlig å plassere disse på samme festeanordning. Typisk vil antenner for NRK 1, NRK 2 og "svenskeantenner" være ett antennesystem i forskriftens forstand. For mobiltelefonsystemer vil det samme gjelde for eksempel for GSM, NMT og andre nyere mobiltelefonsystemer. Når antenner monteres på flere separate festeanordninger, vil de være å anse som flere antennesystemer og de må da enten meldes etter § 9 nr. 1 bokstav e) eller søkes plassert etter reglene i kap. IV.

Diameteren på parabolantenne som er unntatt er økt fra 1,0 til 1,2 meter som tilpasning til "bedriftsparaboler".

 

f forstøtningsmur

Unntaket gjelder forstøtningsmur på inntil 1m høyde og avstand til nabogrense på minst 2 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand til nabogrense på minst 4 m.

Vedtekt til pbl. §69 og/eller reguleringsplan kan sette begrensninger for plassering og størrelse på forstøtningsmurer. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

Avstandskravene i pbl. § 70 gjelder også for forstøtningsmurer som er unntatt fra byggesaksbehandling.

Kommunen kan godkjenne nærmere plassering av mindre forstøtningsmurer i henhold til § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b. Unntak fra byggesaksbehandling krever at kommunen har gitt slik godkjenning på forhånd.

 

g fylling eller planering av terreng

Etter pbl. § 93 første ledd bokstav i er terrenginngrep bare søknadspliktig dersom de er "vesentlige". Hva som er «vesentlig» beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Unntakene i forskriften kan være en indikasjon på hvor denne grensen mot det vesentlige må trekkes. Samtidig vil det kunne trekkes grenser i høyde og i utstrekning. Et tiltak der terrenget endres ubetydelig i høyden, men likevel er omfattende i utstrekning, vil kunne falle utenfor forskriftens begrep "mindre tiltak".

Fylling eller planering av terreng er unntatt dersom tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 m avvik fra det opprinnelige terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd strøk unntas fylling eller planering dersom tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. i tett bebyggelse må ikke avviket være mer enn 0,5 m. Det er høydeforskjeller i forhold til terrenget før tiltaket som skal legges til grunn.

SAK § 5 annet ledd nr. 3 g understreker imidlertid at fylling eller planering av terreng i bestemte tilfeller uansett ikke er å anse som søknadspliktig forutsatt av vilkårene i SAK § 5 første ledd er oppfylt.

Vedtekt til pbl. § 69 og/eller reguleringsplan kan sette begrensninger for plassering og størrelse på fylling eller planering av terreng.

Fylling og graving er tiltak som kan berøre automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner, og det kreves da avklaring fra kulturminnemyndighetenene (fylkeskommunen eller Sametinget). Slike kulturminner kan være ukjente og skjulte under markoverflaten. Dersom det først under gjennomføring av tiltaket påtreffes slike kulturminner, plikter tiltakshaver å stoppe tiltaket og sende melding til kulturminnemyndighetene, jf. kulturminneloven § 8.2 ledd. Det vises også til kulturminnelovens bestemmelse § 9 om undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlige og større private tiltak.

 

h graving for kabler

Bestemmelsen gjør unntak for graving for kabler for elektrisitet, telesignaler, TV o.l. Dette gjelder ikke bare nye kabler, men også reparasjoner, utskiftinger og kapasitetsutvidelser. Tilhørende innretninger som f.eks. fordelerskap, forsterkere o.l. er så små tiltak at de er unntatt.

Bestemmelsen åpner ikke for unntak i ethvert tilfelle. Forutsetningene er selvsagt at vilkårene i § 5 første ledd er oppfylt. Der kreves det at tiltaket må være «mindre» og ikke føre «til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser». Dette innebærer at graving av lengre kabel strekninger (kabler) i utmark og høyfjell vil være søknadspliktig etter pbl. § 93. Også kortere kabelstrekninger vil etter dette kunne omfattes av søknadsplikten.

Graving for kabler er tiltak som kan berøre automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner, og krever i tilfelle avklaringer etter kulturminneloven. Se for øvrig ovenfor under bokstav g.

 

i lokal drenering og reparasjon av rør/ledninger

Vann- og avløpsanlegg, herunder stikkledninger, er søknadspliktig etter pbl. § 93 første ledd a og b. Lokale drensledninger som ikke er tilknyttet overvanns- eller avløpsnett og reparasjoner på vann- og avløpsanlegg ved rør- og ledningsbrudd, er derimot unntatt.

Det er viktig å være oppmerksom på at kulturminneloven inneholder regler om bevaring av kulturminner i grunnen.

Graving for vann- og avløpsanlegg er tiltak som kan berøre automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner, og krever i tilfelle avklaringet etter kulturminneloven. Se for øvrig ovenfor under bokstav g.

 

j biloppstillingsplass

Bestemmelsen om unntak for biloppstillingsplasser gjelder uansett hvilket formål biloppstillingsplassen skal tjene, så lenge den er til vedkommende eiendoms bruk.

Kommunal vedtekt til pbl. §69 og/eller reguleringsplan kan forby eller påby annen plassering av biloppstillingsplass i enkelte tilfelle.

 

Graving og/eller fylling for anlegg av biloppstillingsplass eller oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen kan berøre automatisk fredete kulturminner, og krever i tilfelle avklaringer etter kulturminneloven. Før slike tiltak iverksettes bør derfor kulturminnemyndigheten kontaktes. Se for øvrig ovenfor under bokstav g.

 

4 Andre mindre tiltak

Oppregningen i § 5 annet ledd er ikke uttømmende. Flere tiltak kan falle inn under kriteriene i første ledd. Det vil derfor fortsatt være en del unntak som det normalt vil virke urimelig eller unaturlig å kreve byggesaksbehandling for. Det gjelder mindre tiltak som ikke går inn under numrene foran, men som burde vært med, fordi tiltaket er av liknende karakter (størrelse, form, art mv.) som de andre unntakene. Det kan også være aktuelt å vurdere om det er «mindre tiltak» i eksisterende bygninger sett i sammenheng med byggverkets størrelse.

Store bygningskomplekser, f.eks. sykehus og universiteter, har regelmessig og nesten sammenhengende behov for tilpasning av installasjoner og innredninger til driften. Slike endringer av planløsning og installasjoner er i seg selv søknadspliktig etter § 93 og fordi bygningskategorien ofte er sterkt oppdelt med brannceller, gjelder ikke unntakseksemplene i annet ledd nr. 2 bokstavene b og c. I slike tilfeller bør tiltakshaver/eier drøfte med kommunen om det er mulig å finne rammer for unntak som fjerner unødvendig byggesaksbehandling. Det bør også vurderes om tiltakshaver skal benytte (eventuelt rutinemessig) egnet kvalifisert personell og har tilfredsstillende kontrollsystemer for slike arbeider. I dialog med tiltakshaver kan det i slike tilfeller legges vekt på tiltakshavers prosess for å sikre at tiltak gjennomføres tilfredsstillende som grunnlag for å unnta tiltak for en lengre periode.

Unntakene må gjøres etter en konkret vurdering, der det må tas hensyn til størrelse, plassering, omgivelser mv. Denne vurderingen skal foretas av kommunen. I utgangspunktet skal kommunen vurdere det enkelte tilfelle, men det kan være praktisk at kommunen etter hvert lager retningslinjer for hvilke tiltak kommunen ønsker å unnta.

Kommunen kan også unnta tiltak som har "mindre avvik" fra de vilkår for unntak som er fastsatt i nr. 1 - 3. Men de materielle kravene må være oppfylt. Kommunen kan dermed utøve et større skjønn. Hva som er "mindre avvik" må vurderes konkret av kommunen, hvor bl.a. hensynet til estetikk og sjenanse i forhold til nabo og gjenboere vil være relevant i vurderingen.

 

Kommunen kan sette vilkår ved unntak for slike mindre tiltak. Dette kan f.eks. gjøres for mindre tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktig og hvor full behandling etter pbl. kap. XVI vil være særskilt kompliserende, men hvor det likevel er viktig å sikre at reglene blir overholdt.

 

§ 6 Unntak for midlertidige eller transportable tiltak

a. Byggverk på bygge- og anleggstomt

Bygninger, konstruksjoner eller anlegg som plasseres midlertidig i tilknytning til bygge- og anleggstomt skal ikke byggesaksbehandles, dvs. at det ikke er krav om at tiltaket må søkes eller meldes på forhånd.

Straks bygge- og anleggsarbeidene er ferdige skal tiltakshaver fjerne tiltakene. Unntaket gjelder ikke bare slike tiltak på selve bygge- og anleggstomten. Også anlegg som plasseres på annen tomt i nærheten og har en direkte tilknytning til de pågående bygge- og anleggsarbeidene, er unntatt.

Tiltaket skal bl.a. ikke føre til vesentlig ulempe for omgivelsene. Kulturminnehensyn må ivaretas som en viktig del av omgivelsene. Det vises f.eks. til kulturminneloven § 3 hvor det fremgår at ingen må sette i gang tiltak som utilbørlig skjemmer automatisk fredete kulturminner.

 

b. Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt

Plassering av campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd eiendom er unntatt fra byggesaksbehandling. Unntaket sier i seg selv intet om størrelse på campingvognen eller fritidsbåten.

 

c. Campingvogn på campingplass

Campingvogn på campingplass skal ikke byggesaksbehandles.

 

d. Mindre innretninger til fritidsbruk

Dette unntaket gjelder mindre basseng, trampoliner, hoppeslott, selskapstelt o.l. til fritidsbruk.

 

§ 7 Unntak fra krav om saksbehandling, ansvar og kontroll for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. Unntak fra andre byggesaksregler

Generelt

Hensikten med unntakene i SAK § 7 er å hindre dobbeltbehandling av saker etter byggesaksreglene og andre lovverk. Tiltak som underlegges likeartet behandling etter annet lovverk skal kunne unntas fra reglene om saksbehandling (pbl. kap XVI) inkl. ansvar, godkjenning og kontroll, og eventuelt fra materielle byggeregler. Unntakene gjelder bl.a. tiltak som behandles ved konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen, offentlige vei- og jernbanetiltak og landbruksveier behandlet etter forskrifter til landbrukslovgivningen. Det er en generell betingelse for unntak at det aktuelle tiltaket følger de betingelser og vilkår som er fastsatt etter de respektive lover som er oppregnet. Det er en generell forutsetning at dersom deler av det aktuelle tiltak ikke er behandlet og godkjent etter annet regelverk eller plan som nevnt, skal de aktuelle deler av tiltaket undergis byggesaksbehandling etter reglene i pbl.

Enkelte av tiltakene som er unntatt etter SAK § 7 er også helt eller delvis unntatt fra en rekke materielle byggesaksregler.

Pbl. § 92 a understreker det selvfølgelige at tiltak som er unntatt byggesaksbehandling, skal utføres i samsvar med krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. Videre forutsetter bestemmelsen at tiltaket ikke må plasseres, utføres mv. eller medføre en virksomhet som kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Utgangspunktet er at tiltakshaver selv vurderer dette, og ellers sørger for at lovgivningen blir fulgt. Dersom disse kravene ikke blir oppfylt kan bygningsmyndighetene kreve tiltaket endret eller fjernet i ettertid.

Forskjellen i forhold til tiltak det gis tillatelse til etter lovens § 93, er at bygningsmyndighetene selv eller f.eks. naboskapet tar initiativ til at det blir gjort en slik vurdering. Bestemmelsen gir bygningsmyndighetene hjemmel til å foreta den samme vurdering av tiltak som er oppført på tiltakshavers eget ansvar, både av hensyn til naboskap, estetikk og trafikkmessige hensyn.

§ 7 omhandler unntak fra saksbehandling, ansvar og kontroll. Unntaket for saksbehandlingsreglene vil medføre at tiltakshaver ikke får noen søknadsplikt etter pbl.'s bestemmelser. Reglene om saksbehandling, ansvar og kontroll i pbl. kap. XVI gjelder ikke. Kommunen har ikke adgang til å foreta byggesaksbehandling.

En del av de tiltakene som unntas fra byggesaksbehandling i § 7 er også unntatt fra øvrige byggeregler (materielle bestemmelser). Hjemmelen for de materielle kravene er pbl. §84. Kravene i EU`s Rådsdirektiv 89/106 EØF om byggevarer mfl., som inngår i EØS-avtalen, er gjennomført i norsk rett i pbl. § 77 og tilhørende teknisk byggeforskrift om blant annet produkter til byggverk (TEK kap. V). Disse bestemmelsene skal likevel gjelde så langt de passer, unntatt for flytende oppdrettsanlegg, se om dette nedenfor.

Noen av pbl.'s byggeregler (materielle krav) er ikke relevante for de anlegg og tiltak som er unntatt. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering.

For de tiltak som unntas etter § 7 gjelder at de ulike myndighetene som godkjenner tiltaket eller gir konsesjon bør vise til tiltakshavers ansvar. Dersom myndigheten selv er tiltakshaver, er det myndigheten eller organet som opptrer som tiltakshaver som vil ha ansvaret for å etterleve pbl.'s materielle krav.

Kommunen skal uttale seg til saken i tråd med de regler som gjelder for saksbehandlingen for f.eks. konsesjon. Kommunen bør i denne forbindelse også peke på relevante krav til tiltaket slik som utseende, høyde o.l. dersom det er spesielle hensyn som bør ivaretas.

 

1. Tiltak som er unntatt fra saksbehandlingsreglene og en rekke materielle krav

De tiltak som er regnet opp i § 7 nr. 1 er unntatt både fra krav om saksbehandling og fra de materielle krav som er nevnt i nr. 1 første ledd.

 

a. Offentlige veianlegg

Behandles etter: Vegloven

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: Må være detaljert avklart i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Reglene om ansvar og kontroll gjelder ikke når Statens vegvesen er tiltakshaver

Materielle krav: Unntatt fra kap XII Byggetomta, kap XIII Bebyggelsen, kap XIV Særlige bygg og anlegg, kap XV Bestående bygg og kap XVII Ymse bestemmelser
Pbl §§ 74 nr 2 og 77 med tilhørende forskrift om produkter til byggverk gjelder.

Offentlige veianlegg skal planlegges med hjemmel i pbl. ved reguleringsplan eller bebyggelsesplan. For øvrig benyttes veglova av 21. juni 1963 nr. 23 med tilhørende forskrifter, veinormaler og retningslinjer som grunnlag for planlegging av anleggene.

SAK § 7 nr. 1 a fastsetter at offentlige veianlegg anlagt etter veglova er unntatt fra reglene om søknad, ansvar og kontroll i pbl. kap XVI.

Offentlige veianlegg er vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir holdt vedlike av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglene i veglovas kap. IV. Alle andre veier eller gater regnes etter denne loven som private, jf. veglovas kap. I.

I offentlige veianlegg inngår riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Begrepet omfatter alt som inngår som en naturlig del av et veianlegg, herunder også bruer, tunneler, støyskjermer, forstøtningsmurer, fergekaier, rasteplasser, omlegging av ledninger, elektriske installasjoner, ventilasjonsanlegg, avkjørsler (også private avkjørsler) og riving av bygninger og anlegg. En mer utfyllende beskrivelse av hva som kan inngå i et veianlegg, framgår av opplistingen i kapittel 4 i temaveiledningen om offentlige veianlegg og byggesak.

Statens bygningstekniske etat har gitt ut en særskilt temaveiledning (HO-2/2000 Offentlige veianlegg og byggesak) som nærmere beskriver de unntak og avgrensninger som gjelder for slike anlegg. Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet har også gitt "Retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av vegtunneler" (juli 2000).

Veitiltaket er bare unntatt så langt tiltaket er detaljert avklart i regulerings- eller bebyggelsesplan etter pbl., se § 7 nr. 1 a. Det innebærer at de enkelte deler av tiltaket skal fremgå klart av detaljplanen, og av tilhørende illustrasjonsplaner mv. Regelverket gitt i eller i medhold av veglova fastsetter særskilte godkjenningsprosedyrer for prosjektering og utførelse.

I de tilfeller hvor private oppfører veianlegg for offentlig overtakelse er veitiltaket å anse som offentlig veianlegg etter unntaksbestemmelsen forutsatt at det anlegges etter veglova.

Bygning som inngår i veianlegg omfattes ikke av unntaket, og underlegges alminnelig byggesaksbehandling etter pbl. kap XVI.

I § 7 nr. 1 a er det fastsatt at reglene om ansvar og kontroll i pbl. kap. XVI ikke gjelder for veianlegg der Statens Vegvesen er tiltakshaver, selv om tiltaket ikke er avklart i detaljplan. Grunnlaget for dette er at Statens Vegvesen selv har tilstrekkelige ressurser til å sørge for nødvendig ansvarsplassering og egenkontroll.

I § 7 nr. 1 første ledd slås det fast at offentlige veianlegg også er unntatt fra øvrige byggeregler (såkalte materielle krav til byggetomta, bebyggelsen, særlige bygninger og anlegg, bestående byggverk og ymse bestemmelser). Pbl. § 77 om produkter til byggverk og tilhørende deler av teknisk forskrift, TEK, gjelder så langt den passer. Videre skal veitiltaket følge pbl. § 74 nr. 2 om estetikk.

 

b. Vannkraftanlegg og andre anlegg i vassdrag

Behandles etter: Konsesjonsbehandlet etter industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: -

Materielle krav: Unntatt. Pbl § 77 med tilhørende forskrift om produkter til byggverk gjelder. Bygninger er ikke unntatt

Vannkraftanlegg og anlegg i vassdrag som har vært underlagt konsesjonsbehandling og er godkjent i medhold av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv., (industrikonsesjonsloven), lov av 14. desember nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) eller lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) er unntatt fra reglene om søknad, ansvar og kontroll i pbl. kap. XVI, se § 7 nr. 1 b. Dette gjelder anlegg som har vært konsesjonsbehandlet i medhold av industrikonsesjonsloven.

Vannkraftanlegg er også unntatt fra en rekke andre byggeregler, se § 7 nr. 1 første ledd. Pbl. §77 med tilhørende deler av TEK gjelder likevel så langt den passer.

Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til anlegget (f.eks. tilhørende kraftstasjonsbygning, lukehus) er derimot søknadspliktige.

Bakgrunnen for unntaket er at tilsvarende krav skal ivaretas gjennom praktiseringen av reglene om konsesjoner i medhold av de aktuelle lover.

 

c. Elektriske anlegg, kraftledninger og fjernvarmeanlegg

Behandles etter: Konsesjonsbehandlet etter energiloven (anleggs-, fjernvarme eller områdekonsesjon)

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: Unntaket omfatter ikke bygninger

Materielle krav: Unntatt fra kap XII Byggetomta, kap XIII Bebyggelsen, kap XIV Særlige bygg og anlegg, kap XV Bestående bygg og kap XVII Ymse bestemmelser
Pbl § 77 med tilhørende forskrift om produkter til byggverk gjelder. Bygninger er ikke unntatt

Anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk kraft (f.eks. trafostasjoner, vindkraftverk, kraftledninger) og fjernvarmeanlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i pbl. kap XVI, se SAK § 7 nr. 1 c. Dette gjelder anleggskonsesjon, områdekonsesjon og fjernvarmekonsesjon. Disse anleggene er også unntatt fra en rekke materielle regler, se SAK § 7 nr. 1 første ledd, også der uansett konsesjonsform. Pbl. § 77 med tilhørende teknisk forskrift, TEK kap. V, gjelder så langt den passer. Estetikkravene i pbl. § 74 nr. 2 gjelder ikke.

Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til anlegget er unntatt fra saksbehandlingsreglene, men ikke fra øvrige materielle krav i bygningslovgivningen som nevnt i § 7 nr. 1, jf. § 7 nr. 2 bokstav a.

Produksjons- og prosessanlegg inne i bygningen er ikke del av bygningslovgivningen. De ivaretas av særlovgivningen.

Statens bygningstekniske etat har utgitt en særskilt temaveiledning (HO-3/99 Elektriske anlegg og kraftledninger) som nærmere beskriver de unntak og avgrensninger som gjelder for elektriske anlegg.

 

d. Landbruksveier

Behandles etter: Jordloven, skogbruksloven eller fellesforskrift

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: -

Materielle krav: Unntatt fra kap XII Byggetomta, kap XIII Bebyggelsen, kap XIV Særlige bygg og anlegg, kap XV Bestående bygg og kap XVII Ymse bestemmelser.
Pbl § 77 med tilhørende forskrift om produkter til byggverk gjelder

For landbruksveier som er godkjent etter forskrift av 20. desember 1996 nr. 1200 om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål (landbruksveiforskriften), gitt i medhold av lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 og lov om skogbruk og skogvern (skogbruksloven) av 21. mai 1965, skal det foretas en omfattende saksbehandling forut for godkjenningen. Forskriften om landbruksveier fastsetter krav om en særskilt søknad til kommunen for disse veianleggene.

Landbruksveier som er godkjent i medhold av dette regelverket er unntatt fra byggesaksbehandling, dvs. reglene om søknad, ansvar og kontroll etter pbl. kap. XVI, se § / nr. 1 d. Landbruksveier som angitt er også unntatt fra de såkalte materielle kravene. Dog gjelder bestemmelsen i pbl. § 77 om produkter til byggverk og relevante deler av TEK for landbruksveier.

 

e. Flytende oppdrettsanlegg i sjø

Behandles etter: Konsesjonsbehandlet etter oppdrettsloven

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: -

Materielle krav: Unntatt fra alle byggeregler i pbl

Flytende oppdrettsanlegg i sjø er unntatt fra byggesaksreglene og øvrige byggeregler så fremt anlegget har vært underlagt konsesjonsbehandling etter lov om oppdrett av fisk, skalldyr mv. (fiskeoppdrettsloven) av 14. juni 1985 nr. 68, se § 7 nr. 1 e. I slike tilfelle kreves en omfattende saksbehandling etter fiskeoppdrettsloven der kommunen også skal gi uttalelse.

Bygning som inngår i slikt anlegg er likevel ikke unntatt. For bygning vil byggesaksreglene gjelde fullt ut, dvs. både om søknad, ansvar og kontroll og øvrige byggeregler.

Pbl. § 77 med tilhørende TEK om produkter til byggverk kommer heller ikke til anvendelse på flytende oppdrettsanlegg, da slike anlegg ikke er grunnfaste. Oppdrettsanlegg på land omfattes ikke av unntaket.

 

2. Tiltak som bare er unntatt fra saksbehandlingsreglene

De tiltak som er regnet opp i § 7 nr. 2 er kun unntatt fra saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven (pbl. kap. XVI), mens de materielle kravene gjelder.

 

a. Bygninger og installasjoner i tilknytning til vannkraftanlegg og elektriske anlegg

Bygninger og bygningstekniske installasjoner i tilknytning til tiltak som nevnt i § 7 nr. 1 bokstav b (vannkraftanlegg m.m.) og bokstav c (elektriske anlegg) er unntatt fra pbl. kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll. Men de materielle kravene gjelder fullt ut.

 

b. Jernbaneanlegg

Behandles etter: Jernbaneloven

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Forutsetning: Må være detaljert avklart i reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
Reglene om ansvar og kontroll gjelder ikke anlegg som krever godkjennelse fra Statens jernbanetilsyn

Materielle krav: Ingen unntak. Byggereglene gjelder

Jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som er planlagt i medhold av lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven av 17. juni 1993 nr. 100) er unntatt fra byggesaksbehandling, dvs. reglene om søknad, ansvar og kontroll i pbl. kap. XVI. Unntaket er betinget av at anlegget er detaljert avklart i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter pbl., se § 7 nr. 2 b.

For jernbaneanlegg gjelder øvrige byggeregler som er nevnt i § 7 nr. 1 men bare så langt de passer, se pbl. § 84. Det innebærer at de materielle krav til byggetomta, bebyggelsen, særlige bygninger og anlegg, bestående byggverk og ymse bestemmelser gjelder.

Følgende tiltak inngår i begrepet «Jernbaneanlegg»:

Kjørevei og spor (underbygning/overbygning), rasoverbygg, kontaktledningsanlegg, signalanlegg, teleanlegg, master, trafokiosker (banestrømforsyning og elektro), jernbanebruer, overgangsbruer, planoverganger, plattformer og tilhørende ramper, plattformer, fundamenter for jernbaneanlegget, støttemurer, gjerder, støyskjermer og støyvoller, massetak, fyllinger, skjæringer, grøfter, tunneler, tunnelportaler, tverrslag, kulverter, skilt som er nødvendige for jernbanens drift, massedeponier, anleggs- og driftsveier, samt andre midlertidige anleggstiltak.

Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg innenfor planområdet forutsatt at det er et ledd i bygging av jernbaneanlegget.

Bygninger er ikke å anse som del av jernbaneanlegget. Bygninger med tilknytning til anlegget er søknadspliktige etter pbl. § 93.

For enkelte elementer i jernbaneanlegget, som f.eks. støyskjermer og bruer, kan det i større grad være behov for byggesaksbehandling som følge av at den fysiske utformingen av disse elementene ofte ikke blir detaljert avklart gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Statens bygningstekniske etat har gitt ut en særskilt temaveiledning (HO-4/01: Jernbaneanlegg og byggesak) som nærmere beskriver de unntak og avgrensninger som gjelder for jernbaneanlegg.

 

c. Hemmelige militære anlegg

Behandles etter: -

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll. Kommunen kan kreve kontroll av atkomst og avløp.

Merknad: -

Materielle krav: Ingen unntak. Byggereglene gjelder

Hemmelige militære anlegg (områder, anlegg eller byggverk) er unntatt fra saksbehandlingsreglene i pbl., se § 7 nr. 2 c. Unntaket er ikke betinget av at det er klarert i plan. Bygningsmyndighetene kan likevel føre tilsyn med at reglene om atkomst og avløp følges. De militære myndighetene er ansvarlige for at lovens byggeregler ellers, så langt de passer, er oppfylt, se pbl. § 86.

 

d. Oppføring, gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger

Behandles etter: Havne- og farvannsloven og luftfartslovgivningen

Byggesak Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: -

Materielle krav: Ingen unntak. Byggereglene gjelder

Oppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger som plasseres i medhold av lov om havner og farvann mv. (havne- og farvannsloven) av 8. juni 1984 nr. 51 eller gjenoppføring og reparasjon etter luftfartslovgivningen, er unntatt fra reglene om søknad, ansvar og kontroll i pbl. kap. XVI. Det gjelder ikke unntak fra de øvrige krav, som skal ivaretas av tiltakshaver. Bakgrunnen for unntaket er bl.a. behov for rask gjenoppføring i forbindelse med uværsskader etc.

 

e. Gjenoppføring, reparasjon av moloer og annet dekningsverk i sjø

Behandles etter: -

Byggesak: Unntatt fra pbl kap XVI Søknad, ansvar og kontroll

Merknad: Unntaket gjelder bare der Kystverket eller kommunen er tiltakshaver

Materielle krav: Ingen unntak. Byggereglene gjelder

Gjenoppføring og reparasjon av moloer og annet dekningsverk i sjø er unntatt fra reglene om søknad, ansvar og kontroll når Kystverket eller kommunen er tiltakshaver. Forutsetningen er at anlegget opprinnelig var lovlig plassert. Slike arbeider må ofte gjennomføres raskt i forbindelse med uværsskader o.l.

Det gjelder ikke noe unntak fra lovens øvrige krav, som må ivaretas av tiltakshaver.

 

3. Tiltak unntatt reglene om ansvar og kontroll

Behandles etter: Brann - og eksplosjonsvernloven

Byggesak: Unntatt fra reglene om ansvar og kontroll i pbl kap XVI. Kommunen gir igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest basert på kontroll etter brann- og eksplosjonsvernloven

Merknad: -

Materielle krav: Ingen unntak. Byggereglene gjelder

Tekniske installasjoner og anlegg, herunder tanker, rørsystem og andre innretninger som omfattes av lov av 14. juni nr. 20 om vern mot brann og eksplosjon av ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) er unntatt fra reglene om ansvar og kontroll, men ikke fra søknadsplikt og saksbehandlingsreglene ellers. Unntaket omfatter også utbedring, utskifting og reparasjon av slike installasjoner og anlegg. Unntaket omfatter ikke grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering.

Kommunen skal utstede igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest på grunnlag av rapport om utført kontroll i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven.

 

4. Underretning til kommunen

Etter § 7 nr. 4 skal tiltakshaver underrette kommunen så snart tiltaket er godkjent etter annet lovverk og angi tidspunktet for igangsetting. Underretning skal skje før byggearbeidene starter. Underretningen er nødvendig for at kommunen skal kunne følge opp tilsynsoppgaven sin, se § 35.

For alle tiltakene som omfattes av meldingsordningen skal tiltakshaver senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig opplyse om tiltakets endelige plassering, slik at kartverket kan holdes oppdatert.

Det er en klar forutsetning at unntakene i SAK § 7 ikke skal være i strid med planbestemmelser og planer etter pbl. Dersom tiltaket er i strid med bindende planer etter pbl., må saken behandles som planendring, eventuelt som dispensasjon fra plan. Fremgangsmåten for planendring, eventuelt dispensasjon, i pbl. må da følges. Søknad om dispensasjon kan behandles for seg, og byggesaken ellers kan unntas, dersom tiltaket faller inn under unntakene i SAK §§ 5 - 7. Tiltaket må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i plandelen av loven, f.eks. rikspolitiske bestemmelser om båndlegging av arealer, se pbl. § 17-1 eller byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, se pbl. § 17-2.

Dersom bindende planvedtak foreligger eller området er midlertidig båndlagt, er vilkårene for unntak ikke til stede.