Veiledning
til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK)

Kap III Meldepliktige tiltak

<<< TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSE | NESTE KAPITTEL >>>

Melding er en forenkling av søknadssystemet hvor tiltakshaver kan igangsette arbeidene når det har gått 3 uker etter at meldingen er sendt kommunen. Forutsetningen er at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. og at forutsetningene for å behandle saken som en melding er til stede. Disse forutsetningene fremgår av §§ 8 - 12.

I meldingssakene er det ikke noe krav om at kommunen skal sende tiltakshaver underretning om at tiltaket er godkjent. Men kommunen har etter pbl. § 10-1 plikt til å påse at tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. og skal derfor behandle saken. Selv om det ikke er noe krav om det bør kommunen sende underretning til tiltakshaver innen de fastsatte tidsfrister slik at tiltakshaver kan komme i gang med arbeidene.

 
SAK

§ 8 - § 12

 

§ 8 Vilkår for melding.

Tiltakshavers ansvar

Flere bestemmelser i plan- og bygningsloven åpner for bruk av melding i stedet for søknad. Forutsetningen er at tiltaket stemmer med de kravene som loven og forskriftene stiller til det. De aktuelle bestemmelsene er:

  • § 81 (driftsbygninger i landbruket),
  • § 85 (midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg),
  • § 86 a (mindre tiltak på bebygd eiendom) og
  • § 86 b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område)

Dette forskriftskapittelet gir nærmere utfyllende regler. Reglene for de forskjellige typer meldingssaker er noe ulike.

 

Tiltakshaver har ansvar

Tiltakshaver er selv ansvarlig ovenfor bygningsmyndighetene for å påse at det meldepliktige arbeidet er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., herunder plangrunnlag. Tiltakshaver er også ansvarlig for at meldingen inneholder de opplysninger som er nødvendig for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med regelverket og sende nabovarsel hvor dette er påkrevet, se SAK § 16 nr. 2.

Eiere av fredete hus og eiendomsbesittere med automatisk (arkeologiske) fredete kulturminner har et selvstendig ansvar for å ivareta slike kulturminner etter kulturminnelovens bestemmelser.

 

Plassering, høyde og avstand til nabogrense

§ 70 gjelder fullt ut også for meldepliktige tiltak. Er tiltaket avhengig av dispensasjon er forutsetningene for melding ikke til stede og kommunen må da returnere saken til tiltakshaver. Tiltakshaver har imidlertid mulighet til å søke om dispensasjon først og deretter sende saken inn som melding, jf. SAK § 3.

Godkjenning av redusert avstand til nabogrense i medhold av § 70 nr. 2 annet ledd bokstav a (hvor naboene har gitt skriftlig samtykke) og b (oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygninger) anses gitt ved at kommunen ikke foretar seg noe med meldingen. Ønsker kommunen plassering av byggearbeidet lengre fra nabogrensen må den aktivt gripe inn innen fristene for kommunens behandling av meldingssaken.

 

Tilbakemelding om plassering

Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket plasseres korrekt i marken. Avvikende plassering skal godkjennes av kommunen, jf. SAk § 25.

 

Innholdet i meldingen

En melding må inneholde alle de opplysninger som er nødvendig for at kommunen skal kunne ta stilling til om vilkårene for melding er til stede og at tiltaket oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen. Hvilke opplysninger dette er fremgår av SAK § 19. Som del av dette må det sendes inn situasjonsplan når det er nødvendig for at kommunen kan ta stilling til tiltakets plassering. I § 8 fjerde ledd fastslås det at det er tiltakshaver som må sørge for at slik situasjonsplan blir utarbeidet.

 

§ 9 Mindre tiltak på bebygd eiendom

Utføring av mindre tiltak på bebygd eiendom kan behandles som melding etter pbl. § 86 a. Forutsetningen er at nabovarsel er sendt, at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. og at kommunen eller nabo ikke krever at saken behandles som søknad. I SAK § 9 a - e beskrives hvilke tiltak dette er. Innenfor rammen av de størrelsene forskriften gir, gjelder ordningen hele tiltaksspekteret i lovens § 93, oppføring, endring, riving etc.

Dersom naboer og kommunen krever at saken behandles som søknad vil reglene om søknadsbehandling komme til anvendelse med unntak av reglene om ansvar og kontroll, se SAK § 21.

Reglene i SAK er saksbehandlingsregler som det ikke kan dispenseres fra. Det betyr at når tiltak ikke oppfyller de aktuelle kriterier i pbl. § 86 a med forskrifter, er det ikke en meldingssak. Da skal det behandles etter reglene om søknadsbehandling.

 

a. Tilbygg

Bokstav a omhandler ett enkelt tilbygg til eksisterende byggverk med tilhørende bygningstekniske installasjoner. Tilbygget kan ha samlet bruttoareal eller bebygd areal inntil 50 m2 (se NS 3940). Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.

Tilbygg innebærer en utvidelse av bygning som medfører en økning av dens bebygde areal og omfatter ikke påbygg og underbygging.

I arealberegningen holdes kjelleren utenfor. Det innebærer at tilbygget kan ha 50 m2 bruksareal pluss en kjeller på 50 m2 , men man må passe på utførelsen slik at samlet bruksareal og bebygd areal ikke overskrider 50 m2. Ut fra definisjonene i TEK § 4-1 må en slik kjeller bare inneholde tilleggsdel og ha himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Inneholder den hoveddel eller er himlingen høyere teller den som etasje som inngår i arealet. Det er ingen begrensninger når det gjelder antall etasjer. Men alle etasjene unntatt kjeller skal tas med i beregningen av arealet i forhold til meldingsordningen. Kjelleren skal ikke være større enn arealet av overliggende etasje.

I beregningen av arealene inngår både «bebygd areal» og «bruksareal» slik at en kan ta med tiltak uten vegger (f.eks. carport). En carport har hverken bruksareal eller bruttoareal fordi veggene mangler, men har et bebygd areal.

Vilkåret for at et tiltak kan behandles etter pbl. § 86 a er at det utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. (herunder avstandskravene i § 70). Tilbygg nærmere nabogrense enn 4 m (pbl. § 70) krever dispensasjon etter pbl. § 7 eller godkjennelse av kommunen etter pbl. § 70 nr. 2 dersom vilkårene for dette er til stede. Godkjenning av redusert avstand til nabogrense etter § 70 nr. 2 kan anses gitt ved at kommunen godkjenner meldingen eller ikke foretar seg noe med meldingen. Dersom kommunen ønsker en annen plassering enn hva som følger av meldingen, må den aktivt gripe inn innen fristen etter pbl. § 86 a. Fristen er tre uker. Naboer og gjenboere må imidlertid varsles på vanlig måte.

Etter kulturminneloven § 25 annet ledd plikter kommunen å sende søknad/melding om vesentlig endring av byggverk oppført før 1850 til vedkommende myndighet (dvs. fylkeskommunen) senest fire uker før saken avgjøres. Tilbygg på 50 m2 på en mindre bygning vil medføre vesentlig endring på bygningen. For å sikre en betryggende saksbehandling må kommunen i slike saker benytte forskriftens § 21, og kreve overgang fra melding til søknad. Dette er den muligheten kommunen har for å sende søknaden tidsnok til kulturminnemyndigheten, slik kulturminneloven krever. Vedtak i slike saker skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndighet har uttalt seg mot tiltaket.

 

b. Frittliggende bygning

I bokstav b åpnes det for at én enkelt frittliggende bygning eller annet byggverk (anlegg eller konstruksjoner) med et samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 70 m2 kan behandles som melding.

Forutsetningen er at tiltaket ikke skal anvendes til beboelse. Videre er det en forutsetning at det ikke overstiger én etasje. Bygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Loft kan i tillegg bygges inn dersom det har bruksareal på mindre enn en tredjedel av underliggende plans areal. Forutsetningen er også at høyden på bygningen er innenfor reguleringsplanen eller tillatte byggehøyder.

Regler om når en etasje, et loft eller en kjeller teller med i etasjeantallet fremgår av beregningsreglene i TEK § 4-1.

Godkjenning av redusert avstand til nabogrense etter § 70 nr. 2 kan anses gitt ved at kommunen godkjenner meldingen eller ikke foretar seg noe med meldingen. Dersom kommunen ønsker en annen plassering enn hva som følger av meldingen må den aktivt gripe inn innen fristen etter pbl. § 86 a. Fristen er tre uker. Naboer og gjenboere må varsles på vanlig måte.

Er bygningens bruksareal eller bebygd areal over 50 m2 kan ikke tiltaket behandles som melding før kommunen på forhånd har gitt dispensasjon fra avstandskravene i pbl. § 70 nr. 1, jf. pbl. § 7.

 

c. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Bruksendring av tilleggsdel til hoveddel, eller motsatt behandles etter pbl. § 86 a og kan etter SAK § 9 c gjennomføres ved melding. F.eks. vil endring av kjellerrom fra kjellerbod til kjellerstue være meldepliktig. Dette forutsetter at endringen ikke kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. Meldingen kan omfatte både bruksendringen og arbeidene som er nødvendige for at den kan gjennomføres på skikkelig måte.

Hvilke tekniske og andre materielle krav som gjelder ved slike endringer er nærmere regulert i pbl. § 87. Når det gjelder rom i kjeller er det ofte særlig viktig å passe på rømningsveier i tilfelle brann.

Bruksendring i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. vil uansett være avhengig av at det først søkes kommunen om dispensasjon etter lovens § 7. Se ovenfor under SAK § 3.

 

d. Skilt, reklameinnretninger o.l.

Skilt- og reklameinnretninger o.l. inntil 6,5 m2 som er montert på vegg kan behandles etter reglene om melding. Det samme gjelder frittstående innretninger med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,4 m plassert på terreng.

Forutsetningen er at innretningen ikke kan utgjøre fare for personsikkerhet. Det vil kunne være fare for personsikkerheten dersom skiltet plasseres slik at det kan falle ned på et beferdet område, f.eks. fortau eller inngangsparti. Det samme vil kunne være tilfelle for skilt som plasseres direkte på bakken og ikke er tilstrekkelig forankret. Skilt som utgjør fare vil ikke være i samsvar med kravene i TEK og omfattes derfor ikke av meldingsordningen. For frittstående innretning gjør vi særlig oppmerksom på at det må tas hensyn til funksjonshemmede slik at det ikke oppstår fare ved uventete innretninger som står i naturlige kommunikasjonsarealer utendørs.

Melding forutsetter at det kun settes opp ett skilt på samme sted eller samme fasade. Ønskes det å sette opp flere skilt samlet kreves det søknadsbehandling slik at kommunen kan vurdere helhetsvirkningen av skiltene.

Skilt på tak omfattes ikke og må behandles etter reglene om søknad, se pbl. § 93 første ledd bokstav g.

Kommunen kan med hjemmel i pbl. §§ 3 og 4 gi lokale vedtekter som utvider eller begrenser adgangen til å sette opp skilt, reklameinnretninger o.l. etter reglene om melding. Slike vedtekter går foran bestemmelsene i SAK § 9 bokstav d. Kommunen kan også gi estetiske retningslinjer med hjemmel i § 74 nr. 2.

 

e. Antennesystem

Antennesystem med høyde inntil 5 meter kan behandles som melding. Forutsetningen er at tiltaket ikke kan utgjøre fare for personsikkerhet og at det ikke plasseres flere antennesystem på samme sted eller samme fasade.

Hva som regnes som antennesystem er beskrevet foran under omtalen av § 5 nr. 3 bokstav e i forskriften. Det som skiller bestemmelsen om melding fra det som foreslås unntatt fra byggesaksbehandling etter § 5 nr. 3 bokstav e) er størrelsen på antennene.

Kommunale vedtekter gitt i medhold av pbl. §§ 3 og 4 går foran SAK § 9 bokstav e.

 

§ 10 Driftsbygninger i landbruket

Etter pbl. § 81 kreves ikke søknad om tillatelse for driftsbygninger i landbruket, dersom det sendes melding til kommunen etter § 81 annet ledd.

Meldingsordningen omfatter oppføring, tilbygg, endring, eller reparasjon av driftsbygninger, herunder bygningstekniske installasjoner som inngår i slike bygninger. Det samme gjelder for andre tiltak som er tilknyttet landbruks- eller skogbrukseiendommer og som ikke er beregnet for permanent beboelse eller fritidsbruk samt husvær for seterbruk, næringsfiske eller skogsdrift og for gjeterhytter til reindrift. Disse byggverkene må ikke være i strid med plan- og bygningslovgivningen, herunder bindende arealplan og vedtekter til loven.

For bygninger for dyrehold utenom landbruket gjelder krav om søknad etter pbl. § 93 og SAK kap. IV om søknadspliktige tiltak.

Arbeidene kan ikke igangsettes før 3 uker etter at meldingen er mottatt av kommunen (pbl. § 81). De "særlige grunner" for kommunen for å forlenge fristen med 3 uker gjelder mer omfattende eller kompliserte saker, der det er behov for mer tid til å vurdere saken.

Etter kulturminneloven § 25, annet ledd plikter kommunen å videresende melding om vesentlig endring av bygninger, også driftsbygninger, bygget før 1850 til kulturminnemyndigheten (dvs. fylkeskommunen) senest fire uker før saken avgjøres. På grunn av kommunens behandlingsfrist på tre uker må kommunen forlenge fristen med tre uker jf. pbl. § 81 fjerde ledd siste punktum og forskriftens § 23 nr. 1 bokstav b).

I TEK §1-2 fremgår det at de tekniske forskriftskravene gjelder tilsvarende så langt de passer for driftsbygninger i landbruket. Det gjelder også for tilsvarende bygninger for dyr utenom landbruket. For husvær for seterbruk eller skogsdrift gjelder de samme bestemmelsene som for fritidsboliger, se TEK §1-2 annet ledd. Statens bygningstekniske etat har utarbeidet særskilt informasjon om reglenes anvendelse for driftsbygninger i landbruket (se melding HO-2/2002 Driftsbygningar i landbruket).

Med «driftsbygning» menes bygning som er et nødvendig ledd i, og et driftsmiddel i forbindelse med en landbruksdrift. "Driftsbygning» i § 81 omfatter driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, hagebruk, gartneri og pelsdyravl. Bygningen må ikke nyttes til beboelse eller næringsvirksomhet.

Bygninger som er knyttet til produksjon på gården eller det behovet gården har for varer og tjenester anses som «driftsbygning». Et potetpakkeri faller inn under denne kategorien så lenge det blir pakket poteter fra egen produksjon, men ikke hvis potetene hentes utenfra.

Bygninger for fabrikkmessig produksjon faller utenfor begrepet «driftsbygning». For slike bygninger gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. fullt ut. Salgslokale for planter, blomster, tre osv. blir ikke regnet som «driftsbygning». En bygning for oppstalling av ridehester kan bli oppfattet som «driftsbygning», men ikke en ren ridehall.

Siloer o.l. i landbruket og garasje for lagring av landbruksmaskiner regnes som «driftsbygning». Det siste forutsetter at det er maskiner som er i bruk i sammenheng med gårdsdriften. Dersom bygningen bare har til formål å lagre maskinene for salg, opplag e.l., er det ikke å anse som «driftsbygning». Frittliggende garasje for privatbiler eller andre kjøretøy kommer heller ikke inn under begrepet «driftsbygning».

Rom eller deler av en bygning som ikke faller inn under begrepet «driftsbygning i landbruket» skal behandles etter de reglene som gjelder for den aktuelle funksjonen.

«Våningshus» i landbruket kommer selvsagt inn under de vanlige reglene som gjelder for bolighus.

Husvære i tilknytning til seterbruk eller skogsdrift kommer inn under begrepet «driftsbygning», jf. § 81 femte ledd.

 

§ 11 Meldepliktige midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke omfattes av unntak etter denne forskrift § 6

Reglene om melding er ulike for transportable og for midlertidige konstruksjoner og anlegg. Det viktigste er forskjellen i varighet av planlagt oppstilling før det kreves melding til kommunen.

  • Midlertidige bygninger, anlegg og konstruksjoner kan ikke settes opp før det er sendt melding til kommunen
  • Transportable bygninger, anlegg og konstruksjoner krever ikke melding dersom de skal stå kortere enn fire måneder.

Felles for begge er at de ikke kan settes opp før kommunen har gitt samtykke dersom de skal stå i mer enn fire måneder.

Kommunen kan ikke gi vedtekt om plassering for de tiltak som er nevnt i § 6 slik som nevnt i pbl. § 85 tredje ledd.

I pbl. § 85 annet ledd skilles det mellom "transportable" og andre midlertidige tiltak. Første punktum gjelder midlertidige - "ikke-transportable" - innretninger, i den forstand at de ikke er på hjul eller er lett transportable i den form de brukes, f.eks. tribuner, haller, større telt som må settes sammen/bygges opp. Plassering av disse skal "på forhånd meldes til kommunen", selv om de skal stå mindre enn 4 måneder.

Etter annet punktum kan de "lette", transportable innretningene (mindre, bærbare telt og campingvogner mv.) plasseres i inntil 4 måneder uten melding. Alle midlertidige eller transportable tiltak skal imidlertid ha samtykke på forhånd fra kommunen dersom de skal stå i lengre tid enn 4 måneder.

Begrepet "plassering" brukes i den samme vide betydning som i pbl. § 78. Kommunen gis hjemmel til å avgjøre om et tiltak i det hele tatt skal tillates i området - ikke bare å avgjøre hvilken plassering innen området som skal tillates, jf. Ot. prp. nr. 57 (1985-86) s. 63.

En rekke tiltak som er midlertidige eller transportable gir i seg selv eller ved bruk ulempe for omgivelsene, f.eks. ved støy, tap av lys og/eller utsikt eller ved sin form eller utseende. Disse er etter § 85 første ledd ikke tillatt, men de forekommer - i strid med reglene. Formelt sett vil de da kreve dispensasjon i medhold av pbl. § 7. Ytterpunkt for slike innretninger er kanskje sceneoppbygninger for utendørs konserter. Det foreslås derfor at det i meldingen skal beskrives hvordan ulemper ved støy enten forebygges, det kan være mulig ved en del innretninger, eller begrenses. Valg av begrensningsmetode kan variere. Redusert lyd i dB og redusert brukstid er to alternativer. Beskrivelse av disse forhold gir mulighet for dialog om egnede forebyggende tiltak og eventuell nødvendig dispensasjonsbehandling i kommunen.

Etter pbl. § 85 skal slike anlegg ikke føre til "vesentlige ulemper for omgivelsene". Man ser likevel at slike anlegg ofte skjemmer kulturminner/kulturmiljøer, særlig hvor slike anlegg plasseres i naboskapet til automatisk fredete kulturminner. Kulturminnehensyn må ivaretas som en viktig del av omgivelsene. Det vises bl.a. til kulturminneloven § 3 hvor det bl.a. heter at ingen må sette i gang tiltak som utilbørlig skjemmer automatisk fredete kulturminner.

Det kreves ikke nabovarsel i pbl. § 85-saker. Forvaltningslovens regler om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt (fvl. §17) gjelder imidlertid.

For byggverk der forhold knyttet til sikkerhet, helse eller miljø reiser reelle problemstillinger, må det påvises hvordan disse forhold er ivaretatt i forhold til de krav plan- og bygningslovgivningen stiller. Dette gjelder byggverk for varig opphold, for arbeidsplasser og innretninger som kan nyttes av mer enn 25 personer samtidig. Innretninger for mer enn 25 personer vil omfatte f.eks. mobile eller midlertidige tribuner, haller o.l. Disse finnes i økende antall, og kan ved sammenbrudd føre til personskader og tap av liv. Hvor grensen for dokumentasjonsplikt skal settes, kan være gjenstand for diskusjon. Grensen bør være relativt lav, da også forholdsvis små innretninger kan ha stort skadepotensial for personer ved sammenbrudd. For bl.a. bygningstekniske og miljømessige krav ellers vises til TEK. Forskriftene gjelder "så langt de passer", se pbl. § 85 første ledd, nytt annet punktum.

Begrepet "midlertidig" refererer seg til selve tidsaspektet ved tiltaket. Det må imidlertid presiseres at tiltaket må fjernes når fire måneder er gått. Deretter må en se på regelmessigheten av søknader/meldinger. Dersom det søkes/meldes regelmessig hvert år, kan det ikke utelukkes at en vurdering må ha som konklusjon at tiltaket i realiteten må anses som "varig" og således innebære en omgåelse av reglene. En plassering ut over 2 år har en i praksis i alle tilfeller ansett som «varig».

Krav om meldeplikt gjelder ikke for midlertidig bygninger, konstruksjoner eller anlegg på bygge- og anleggstomt eller i umiddelbar nærhet av slik tomt, jf. SAK § 6. Det betyr at det ikke er krav om melding ved oppføring av midlertidig bolig- eller kontorrigger på eller i nærheten av slik tomt.

 

§ 12 Byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område

For byggearbeid innenfor enkelte bedriftsområder (pbl. § 86 b) er det krav om melding til kommunen i SAK § 12. For at bestemmelsen i § 86 b skal komme til anvendelse må departementet etter loven ha fattet et særskilt vedtak om fritak fra søknadsplikt. Denne myndigheten er nå delegert til fylkesmannen. Områder som er unntatt er vesentlig områder der prosessen er det altoverskyggende og byggverkene som sådan har lite relevans til plan- og bygningslovens tekniske krav.

Meldingen må sendes kommunen før tiltaket settes i gang. Særlige krav til saksbehandling ellers kan følge av vilkårene i de enkelte vedtak om unntak for bedriftsområdet. Det er likevel viktig at kommunen fører et visst tilsyn innen disse områdene.

Dersom slikt fritak ikke er gitt gjelder full søknadsplikt og reglene i pbl. kap XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll kommer til anvendelse.

<<< TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSE | NESTE KAPITTEL >>>

| Hjemmeside | Om oss | Informasjon | Regelverk | Nyttige lenker | Siste nytt |