§ 13 Ansvar.
Unntak fra krav til ansvarsrett
Bestemmelsen angir krav om ansvarsrett ved
søknadspliktige tiltak. For nærmere angivelse av
ansvarsområder vises til Forskrift om godkjenning av foretak
for ansvarsrett (GOF). Det er i utgangspunktet tiltakshaver som
har ansvaret for å viderefordele ansvarsretten gjennom
kontrakter til foretak som er kvalifisert for det. Ansvarsretten
kan samles eller deles opp etter behov. Det er i bestemmelsen
synliggjort at ansvarlig søker &endash; som tiltakshavers
viktigste profesjonelle hjelper &endash; har et ansvar for å
påse at tiltaket er dekket med ansvar, dvs for
prosjektering, utførelse og kontroll. Det vises også
til lovendringen som opphever funksjonen som ansvarlig samordner
for utførelsen, og legger denne til ansvarlig søker.
Samordningen i utførelsesfasen kan naturligvis &endash; i
likhet med de andre ansvarsområdene &endash; legges til
underentreprenører/underleverandører, der ansvarlig
søker beholder ansvaret overfor myndighetene. Det er
også anledning til å skifte ansvarlige underveis i
byggesaken.
Hovedprinsippet er at alle oppgaver i et søknadspliktig
tiltak skal belegges med ansvar. Ansvarsrett gis av kommunen i den
enkelte byggesak. Forskriften åpner for at en kan utelate
ansvarsrett hvor dette er unødvendig (SAK § 13 annet
ledd). Det vil være aktuelt bl.a.:
- hvor plan- og bygningsloven ikke stiller bestemte krav til
oppgaven og/eller hvor kravene er gitt i annet regelverk
- hvor oppgavene er av liten teknisk vanskelighetsgrad
Om ansvar
Ansvar etter plan- og bygningslovens byggesaksregler betyr at
den ansvarlige (tiltakshaver eller foretak med ansvarsrett) er
forpliktet til å gjennomføre en byggesak i samsvar
med kravene gitt i plan- og bygningsloven og dennes forskrifter
samt gitte tillatelser.
Kommunen kan gå direkte på den ansvarlige dersom
det konstateres brudd på plan- og bygningslovgivningen.
Aktuelle tiltak kommunen kan iverksette ovenfor den ansvarlige er
tilbaketrekking av ansvarsrett, krav om annen kontrollform, stans
i arbeidet, pålegg om retting, tvangsmulkt, rapportering til
den sentrale godkjenningsordningen m.m. Brudd på reglene kan
også resultere i at den sentrale godkjenningen må
trekkes tilbake, vesentlig brudd skal føre til slik
tilbaketrekking.
Ansvaret gjelder kun krav gitt i plan- og bygningsloven
Ansvaret etter plan- og bygningsloven gjelder kun krav som
følger av plan- og bygningsloven og tilhørende
forskrifter. Krav gitt i annen lovgivning, som f.eks.
forurensningsloven eller arbeidsmiljøloven, omfattes ikke
av ansvaret. Hvilket ansvar som følger av annen lovgivning
vil bero på hva reglene der sier.
Ansvaret er offentligrettslig og omfatter heller
privatrettslige krav i entreprise eller annen kontrakt.
Bygningsmyndighetene har ikke ansvar for at oppgavene i en
byggesak gjennomføres etter kontrakten. Dette er et forhold
kontraktspartene imellom og er bygningsmyndighetene
uvedkommende.
De kommunale bygningsmyndigheter kan derfor ikke håndheve
brudd på annen lovgivning enn plan- og bygningsloven med
tilhørende forskrifter. Brudd på annen lovgivning
håndheves av den myndighet som forvalter
særlovgivningen, mens brudd på kontraktsrettslige
forpliktelser må tas opp med kontraktspartene.
Selv om ansvarsretten ikke omfatter kontraktsrettslige forhold
bør likevel ansvarsretten følge entreprisen så
langt det er mulig. Det er selvsagt ikke noe krav om dette. Ansvar
etter plan- og bygningsloven og entreprisene er to helt
forskjellige forhold som ikke har noe med hverandre å
gjøre. Det er helt opp til tiltakshaver hvordan ansvaret
skal fordeles. Det anbefales likevel fordi ansvarsforholdene i
prosjektet vil bli mer oversiktlige.
Hvordan får en ansvarsrett
Ansvarsrett får en ved å definere i søknaden
hvilke oppgaver en ønsker å påta seg ansvar
for. Ansvaret omfatter bare de oppgaver som foretaket
særskilt har oppgitt i søknaden om ansvarsrett.
Kommunen skal godkjenne søknaden når foretaket
oppfyller kravene i forskrift om godkjenning av foretak for
ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. 35 (GOF).
Kommunen kan føre tilsyn med at det ansvarlige foretaket
oppfyller kravene til ansvarsrett og utfører oppgavene sine
forskriftsmessig. Konsekvensene av å ikke gjennomføre
ansvarsbelagte oppgaver er at foretaket kan bli møtt med
sanksjoner fra kommunen og miste ansvarsretten. Ansvaret er
uavhengig av skyld. Det er tilstrekkelig at det kan dokumenteres
brudd på plan- og bygningsloven og dennes forskrifter.
Det ansvarlige foretaket hefter for feil og mangler som kan
spores tilbake til foretaket eller dennes
underentreprenører. Ansvaret er begrenset til de oppgavene
som fremgår i søknaden om ansvarsrett.
Noen ganger er benevnelsen "lokal godkjenning" brukt når
kommunen godkjenner et foretak for ansvarsrett. Ansvarsrett og
lokal godkjenning er det samme.
Hvem kan gis ansvarsrett
Som hovedregel gis ansvarsrett bare til foretak, ikke
enkeltpersoner. Det er foretaket som juridisk person som er
ansvarlige. Ikke enkeltpersoner hos foretakets faglige ledelse,
øvrige ledelse, dets ansatte eller de som
gjennomfører oppgavene i eller på vegne av
foretaket.
GOF § 17 åpner unntaksvis for at det likevel kan gis
personlig godkjenning i særlige tilfeller eller for
selvbygger av egen helårsbolig eller fritidsbolig. I slike
tilfeller ligger ansvaret hos vedkommende person.
Tiltakshaver
Det stilles ingen kvalifikasjonskrav til tiltakshaver
(byggherre). Likevel har tiltakshaver ansvar for at hele tiltaket
er i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av pbl.
Tiltakshaver har ansvar for å videreføre sitt ansvar
gjennom kontrakter med profesjonelle foretak.
De ansvarlige foretak og ulike funksjoner
Se forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett,
GOF.
Bytte av ansvarlig foretak
Foretak med ansvarsrett kan når som helst i
byggeprosessen byttes ut med et annet foretak. Enten fordi
tiltakshaver ønsker et annet foretak til å påta
seg oppgaven, fordi foretaket etter eget ønske vil trekke
seg ut av byggeprosjektet eller foretaket går konkurs.
Det kreves at det søkes om ny ansvarsrett for det
foretaket som skal overta oppgaven. Før ny ansvarsrett
foreligger må arbeidene innen vedkommende oppgave inntil
videre stanses inntil søknad om ny ansvarsrett er godkjent
av kommunen.
Det nye foretaket vil ikke være ansvarlig for
forgjengerens feil. Det nye foretaket som trer inn vil kun ha
ansvar for det videre arbeidet mens det forrige foretaket vil
være ansvarlig for de tidligere arbeidene det selv har
gjennomført.
Ved bytte av ansvarlig foretak bør det lages en oversikt
over de arbeidene som allerede er gjennomført slik at det
klart går frem hva det forrige foretaket er ansvarlig for og
hva det nye påtar seg ansvar for.
Dersom kontraktsforholdet mellom tiltakshaver og det ansvarlige
foretaket opphører, vil foretaket fremdeles være
ansvarlig ovenfor bygningsmyndighetene for de oppgaver som er
gjennomført. Men det vil ikke bli ansvarlig for oppgavene
som gjennomføres av et annet foretak som trer inn i de
gjenstående oppgavene.
Ansvarsrett og estetikk
Etter pbl. § 74 nr. 2 er det kommunen som er gitt i
oppgave å se til at det søknadspliktige tiltaket
oppfyller bestemte estetiske krav. Det er derfor ikke grunnlag for
at arkitekten skal inneha ansvarsrett for selve utformingen av
tiltaket.
Men dersom arkitekten legger seg på et
detaljeringsnivå hvor det tas stilling til tekniske
løsninger ved utformingen av tiltaket (f.eks. på
fasadetegningene) skal disse deler underlegges ansvarsrett.
Unntak fra krav om ansvarsrett
Det stilles ikke krav om ansvarsrett hvor dette er
unødvendig. Eksempelvis vil ansvarsrett ikke være
nødvendig:
- hvor tiltaket eller deler av tiltaket ikke omfattes av
plan- og bygningslovens tekniske forskrifter
- hvor oppgavene teknisk sett er relativt enkle
- ved riving av mindre bygninger som garasje, uthus o.l.
- ved fasadeendringer som ikke krever kompliserte
bygningstekniske arbeider
- ved bruksendringer som ikke nødvendiggjør
endrings- eller ombyggingsarbeider
- ved tiltak som ikke krever særlig grad av
prosjektering (monteringsarbeider o.l.) oppføring av de
fleste skilt, reklameinnretninger o.l.
- ved drift av grustak, bergverk o.l.
Tiltakshaver eller ansvarlig søker vil selv kunne
foreslå i søknaden hvilke oppgaver som ikke trenger
å underlegges ansvarsrett. Men det er kommunen som endelig
avgjør om ansvarsrett er nødvendig i det enkelte
tilfellet.
Ansvarets varighet
Tiltakshavers ansvar og ansvaret etter de enkelte ansvarsretter
gjelder også etter at kommunen har utferdiget ferdigattest.
Ansvaret etter plan- og bygningsloven utløper ikke etter
fordigattest. Det betyr at plan- og bygningsmyndighetene kan rette
sanksjoner mot den ansvarlige selv etter at byggearbeidene er
ferdig og ferdigattest er gitt dersom det i ettertid oppdages
forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av
pbl.
Tilbaketrekking av ansvarsretten
Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretten dersom den ansvarlige
i vesentlig grad har unnlatt å utføre sine oppgaver i
samsvar med plan- og bygningsloven og dens forskrifter. Ansvaret
kan også trekkes tilbake på grunn av manglende
oppfyllelse av forutsetningene for godkjenningen.
Kommunen skal rapportere tilbaketrekkingen til Statens
bygningstekniske etat som vil vurdere om forholdet skal få
konsekvenser for foretakets sentrale godkjenning. Det samme
gjelder advarsler kommunen gir foretaket.
Bestemmelsene om tilbaketrekking er gitt i GOF.
§ 14 Enkle tiltak
Den raskeste måten å få behandlet et
søknadspliktig tiltak på er å sende inn saken
som et såkalt "enkelt tiltak". Samtidig setter reglene om
"enkle tiltak" klare krav til tiltakshaver og hvordan
byggeprosjektet organiseres.
Ifølge pbl. § 95 b skal kommunen avgjøre
søknad om «enkle tiltak» innen 3 uker. Kommunen
har derfor 3 uker på seg til å avgjøre
både om tiltaket er «enkelt» og fatte vedtak om
tillatelse.
Med «enkle tiltak» siktes det til alle byggesaker
hvor tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold
av pbl. og forutsatt at søknaden inneholder alle
nødvendige opplysninger.
Enkle tiltak skal behandles i ett trinn, dvs. at tillatelsen
gir rett til at arbeidene kan igangsettes uten å gå
veien om rammetillatelse og trinnvis behandling (se SAK § 15
annet ledd). Skal regelen om «enkle tiltak» fungere
effektivt, må mangelfull søknad avvises eller
omgjøres til ordinær søknad. Hvis
søknaden har mangler som hindrer igangsetting (kontrollplan
for utførelse, et eller flere ansvarlige foretak,
kontrollerklæring for prosjekteringen), men er godt nok
dokumentert til å gi rammetillatelse, kan kommunen vurdere
å gi dette i stedet. Det krever at det tas kontakt med
tiltakshaver/ansvarlig søker da det er disse
aktørene som har valget om søknaden skal fremmes som
ettrinns søknad eller deles opp.
Et tiltak kan behandles som «enkelt tiltak» dersom
følgende vilkår er oppfylt:
a. I samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
pbl.
Tiltaket må være i samsvar med alle bestemmelser
gitt i eller i medhold av pbl., herunder planbestemmelser
(kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan),
forskrifter gitt i medhold av pbl. (SAK og TEK), kommunale
bygningsvedtekter, teknisk innfrastruktur (pbl. §§ 65 -
67), avstands- og høydereglene (pbl. § 70), estetiske
krav (pbl. § 74 nr. 2) tekniske krav (TEK) m.m.
Alle de ansvarlige foretakene må være på
plass og oppfylle kravene til ansvarsrett i GOF. Det er ikke
nødvendig med sentral godkjenning for at et tiltak skal
kunne behandles som et «enkelt tiltak». Også
selvbyggere (GOF § 17 nr. 2) kan sende inn saken som
«enkelt tiltak» forutsatt at det kan
sannsynliggjøres at tilstrekkelige kvalifikasjoner
innehas.
Derfor må søknaden inneholde alle
nødvendige opplysninger slik at saksbehandler kan
ferdigbehandle saken uten å innhente ytterligere
dokumentasjon. Reglene om nabovarsel gjelder også her.
Mindre uklarheter og dokumentasjonsmangler som raskt kan rettes
opp bør kommunen likevel bidra til blir avklart uten at
saken avvises som et «enkelt tiltak».
For at et tiltak skal kunne behandles som et enkelt tiltak
må forholdene rundt saken være klare. Bl.a. må
det dokumenteres at tiltaket er klart innenfor reguleringsplanens
bestemmelser og at plasseringen klart er i samsvar med pbl. §
70. Hvis kommunen pga. eldre, manglende eller uklare
reguleringsplaner må gjennomføre en nærmere
vurdering om tiltaket er i samsvar med planen, er tiltaket ikke
å anse som enkelt.
b. Ikke protester fra naboer eller gjenboere
Det må ikke foreligge protester verken fra naboer eller
gjenboere. Det skal sendes nabovarsel også ved søknad
om "enkle tiltak" i samsvar med pbl. § 93 nr. 4 og SAK §
16 nr. 1 og 3.
c. Andre myndigheter
Videre er det et krav om at ytterligere tillatelse, samtykke
eller uttalelse fra annen myndighet (f.eks. veimyndighet, vann- og
avløp, kulturminnemyndigheter) ikke er nødvendig
eller at det foreligger på forhånd. Kommunen skal ikke
avklare ovenfor andre myndigheter om tiltaket kan
gjennomføres. Ansvarlig søker må derfor
få andre myndigheters godkjenning på forhånd
slik at en skriftlig bekreftelse kan vedlegges
søknaden.
Saksbehandlingstid
Kommunen plikter å behandle søknaden om
«enkle tiltak» innen 3 uker etter at komplett
søknad er mottatt og bør derfor prioritere disse
sakene, jf. SAK § 23 nr. 1 f.
Kommunen kan omgjøre en søknad om «enkle
tiltak» til en ordinær søknad. Denne
avgjørelsen kan ikke påklages. Kommunen bør
benytte muligheten når det under behandlingen kommer frem
opplysninger som viser at tiltaket ikke kan betraktes som
«enkelt». En slik situasjon kan f.eks. foreligge
når kommunen finner at den foreslåtte plassering
skulle vise seg å komme i strid med kravene til plassering i
pbl. § 70. Kommunen skal orientere tiltakshaver om
omgjøring til ordinær søknad.
Dersom kommunen ikke har gitt tillatelse innen 3 uker, ansees
denne som gitt og arbeidene kan igangsettes selv om det ikke er
fattet noe vedtak. Selv om kommunen ikke har fattet noe vedtak,
regnes utløpet av fristen på tre uker som et
enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen løper fra
dette tidspunkt. Når skriftlig underretning ikke skjer,
må klagefrist for part og andre med rettslig klageinteresse
også vurderes i forhold til fvl. § 29 annet ledd.
At kommunen oversitter fristen for behandling i tilfeller hvor
forutsetningene i § 95 b ikke er tilstede, innebærer
ikke at tiltakshaver automatisk har oppnådd noen tillatelse
og uten videre kan starte byggearbeidene. Forutsetningen for
å kunne starte byggearbeidene er at kravene i pbl. § 95
b (jfr. SAK § 14) er oppfylt. Er arbeidene igangsatt i strid
med disse vilkårene, kan bygningsmyndighetene kreve at
arbeidene stanses inntil eventuell gyldig tillatelse
foreligger.
Dersom kommunen i ettertid (etter utløpet av fristen
på tre uker og hvor vedtak ikke er truffet) oppdager at
vilkårene for å bruke pbl. § 95 b ikke er
tilstede, plikter kommunen å underrette tiltakshaver straks
og eventuelt stanse arbeidene dersom disse er igangsatt.
Hvilke tiltak er søknadspliktige - pbl. §
93
De søknadspliktige tiltakene er regnet opp i pbl. §
93.
a. Oppføring, tilbygging, påbygging,
underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller
anlegg
Gjelder forskjellige former for nybygging, tilbygging,
påbygging, underbygging herunder gjenoppføring, av
hele eller deler av byggverk.
Et tilbygg innebærer en utvidelse som medfører en
økning av bygningens grunnflate. Påbygg er utvidelse
av bygningen i høyden uten at dets grunnflate blir endret.
Utvidelse under bygningens grunnflate er underbygging.
Også konstruksjoner- og anlegg omfattes. Eksempler
på dette er kaianlegg og brygger, moloer, dokker, bruer,
transformatorer, tank- og beholderanlegg både over og under
jorden, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell,
tribuner, idrettsanlegg, forstøtningsmur,
svømmebasseng og vann- og avløpsanlegg. Videre kan
nevnes kraftledningsanlegg, vindkraftanlegg, fjernvarmeanlegg,
rørledningsanlegg, havbruk/oppdrettsanlegg, flytebrygger,
elektriske anlegg, antennemaster mv.
Bygging av basseng, brønn og dam omfattes også av
søknadsplikten. Sikringskrav mv. følger av pbl.
§83 og TEK §7-48 (Sikkerhet mot drukning).
Søknadsplikten gjelder bare ved permanent plassering.
Midlertidige tiltak reguleres av pbl. § 85, jf. SAK
§§ 6 og 11.
b. Fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig
reparasjon av tiltak som nevnt under a
Gjelder endring av fasade og vesentlig endring eller vesentlig
reparasjon av tiltak som nevnt under pkt a.
Bestemmelsen vil i prinsippet omfatte enhver fasadeendring,
stor så vel som liten, f.eks. skifte av vinduer som ikke er
helt like de gamle, innbygging av veranda med glass, montering av
parabolantenne på hus etc. Hvis det settes inn vinduer eller
dører nøyaktig like de gamle, er det ikke
søknadspliktig. Fasade omfatter også tak. Vanlig
vedlikehold omfattes ikke. Endring av størrelse, form eller
materialtype på vinduer eller dører vil være
søknadspliktig når dette endrer helhetsinntrykket av
byggverket. Bestemmelsen er oppmyket med unntak, se SAK § 5
annet ledd nr. 2 a.
Hva som er "vesentlig" endring eller reparasjon må
vurderes. Både omfang og karakter ellers har betydning.
Hovedombygging og fornyelse av enkelte deler av byggverk
inngår. Likeså inngrep i/endringer av bærende
eller andre konstruksjoner av vesentlig betydning for sikkerhet
eller andre viktige forhold. Utskifting av et bærende
element av samme dimensjon og kvalitet anses som vedlikehold.
Selve sanitæranlegget omfattes av bokstav e. Om
reparasjonen er vesentlig avhenger av bl.a. omfanget og om den
griper inn i viktige konstruksjonsmessige eller arkitektoniske
deler av bygget. Endringer som kan karakteriseres som «mindre
tiltak» i eksisterende bygning er unntatt fra
søknadsplikt, se SAK § 5 nr. 2 bokstavene b og c.
For arbeider i eksisterende byggverk er det viktig at alle
parter er bevisst hensynet til å bevare kulturhistoriske og
arkitektoniske verdier, jf. eventuelle restriksjoner som kan
følge av planbestemmelser, reglene i pbl. § 92 tredje
ledd og lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni 1978 nr.
50.
c. Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig
endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under a
Dette punkt gjelder bruksendring eller vesentlig endring av
tidligere drift som nevnt i bokstav a. Bestemmelsen omfatter
også endringer som kan skje uavhengig av et byggetiltak. Er
det samtidig behov for fysiske endringer gjelder også
bokstavene a og/eller b. Tiltak kan således være
søknadspliktig etter flere bokstaver i § 93.
Søknadsplikt inntrer dersom endringen i forhold til hva
den tidligere er godkjent for er av en slik karakter eller omfang
at den kan berøre krav i plan- og bygningslovgivningen slik
at den nye virksomheten bør vurderes av
bygningsmyndighetene.
Således kan endring av forretningsdrift, f.eks. fra lager
til renseri, eller endring av salg av vareslag som medfører
vesentlig endret trafikk, være bruksendring.
Graden og arten av endringer i forhold til de rammebetingelser
pbl. eller kommunale planer setter eller kan sette, vil
avgjøre om søknadsplikten inntrer etter en konkret
vurdering i den aktuelle sak.
En endring av bruken til et annet reguleringsformål vil
normalt være søknadspliktig. Men selv om den endrede
bruken er innenfor formålet kan det utløse
søknadsplikt. Det vil f.eks. være tilfellet ved en
vesentlig endring av driftsmåten eller som vil kunne
medføre at behovet for antall biloppstillingsplasser
øker. Det samme gjelder oppdeling av bygning for boliger
til flere leiligheter.
Også en vesentlig utvidelse av driften er
søknadspliktig selv om ikke driftsformen er endret. En
større økning av antall personer (ansatte eller
besøkende) som kan oppholde seg i bygningen er i seg selv
en vesentlig utvidelse av driften som medfører
søknadsplikt. Det samme gjelder ved en større
økning i omsetningen. I kravet om at utvidelsen må
være vesentlig ligger det at det må være en
økning av et visst omfang.
Det er ikke søknadspliktig å omdisponere bruken
sålenge den nye bruken ikke er å anse som en
bruksendring eller en vesentlig utvidelse/endring av tidligere
drift som er søknadspliktig etter § 93 første
ledd bokstav c. Ombygging til våtrom er ikke å anse
som en vesentlig endring og dermed ikke søknadspliktig.
Derimot vil ombyggingen være søknadspliktig dersom
den medfører inngrep i viktige bærekonstruksjoner
eller bryter branncelle.
d. Riving av tiltak som nevnt under a
Ved søknad om riving er det viktig at
bygningsmyndighetene vurderer om det aktuelle byggverket
bør vernes. I tilfelle bør slikt vern, enten etter
reguleringsplan eller ved vedtak etter lov om kulturminner
(kulturminneloven) av 9. juni 1978 nr. 50, vurderes i samråd
med aktuelle myndigheter og ansvarlig søker/tiltakshaver.
Om unntak for mindre tiltak som ikke er verneverdige, se SAK
§ 5.
e. Oppføring, endring eller reparasjon av
bygningstekniske installasjoner
Oppføring, endring eller reparasjon omfatter i denne
sammenheng også det å installere.
Med "bygningstekniske installasjoner" menes installasjoner som
inngår i selve byggverket og som er nødvendig for
dets drift, og ikke installasjoner knyttet til produksjonsanlegg
o.l. i bygget. Søknadsplikten omfatter bl.a. ildsted (se
nærmere SAK § 5 annet ledd nr. 2 bokstav d hvor det er
gjort unntak dersom visse vilkår foreligger), skorstein,
ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg, varme- og
kjøleanlegg, løfteinnretninger, sprinkleranlegg
brannalarmanlegg og sentralstøvsugeranlegg
Utstyr som bringes inn i byggverket er normalt ikke å
anse som bygningsteknisk installasjon. I tilfelle slike drives fra
bygningens installasjoner, f.eks. kjøling som leveres fra
sentralt kjøleopplegg, varmtvann som leveres fra sentralt
anlegg, vann som leveres fra sanitæranlegg, etc. vil
anlegget frem til utstyrets tilknytningspunkt være
installasjon som omfattes av søknadsplikten. Selve utstyret
omfattes ikke.
I noen tilfeller er det byggverket og installasjonene i det som
gir ønsket virkning uten ytterligere utstyr, f.eks.
fryselager der klimaskallet og bygningsinstallasjonene gir
ønsket virkning. I slike tilfeller er også
kuldeanlegget del av det søknadspliktige.
Vedlikehold av installasjoner er ikke søknadspliktig.
Grensen mellom reparasjon/endringer og vedlikehold er ikke skarp
og vil i noen tilfeller kunne være vanskelig å trekke
opp. Dersom arbeidet består i ren utskifting av komponenter
med samme funksjon og sikkerhet («like for like») vil
det normalt anses som vedlikehold.
Det er imidlertid gitt en rekke unntak for bygningstekniske
installasjoner, se SAK § 5 annet ledd nr. 2 c.
f. Oppdeling eller sammenføying av bruksenheter i
boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av
bolig
Søknadsplikten er uavhengig av vedtekt til pbl. §
91 a, som gjelder bruksendring og riving av bolig. Bestemmelsen
har betydning ved at den gir kommunen bedre hjemmel til å
styre de aktuelle endringer av boliger.
g. Oppføring av innhegning mot vei, skilt eller
reklameinnretninger
Det er kun innhegning mot vei som omfattes av
søknadsplikten. Innhegning inne på eiendom, eller
mellom eiendommer omfattes ikke. En innhegning kan imidlertid
være så høy at den likevel blir å anse
som en konstruksjon etter a og vil dermed være
søknadspliktig (f.eks. skjermvegg). Lov om grannegjerde
ofte vil medføre begrensninger i gjerdeutforming,
først og fremst der kommunene har vedtekter til den.
Det er gitt unntak fra søknadsplikten, se SAK § 5
annet ledd nr. 3 bokstav c (så langt de gjelder innhegning
mot vei) og nr. 3 bokstav d (visse reklameskilt) samt SAK § 9
bokstav d (meldeplikt for reklameskilt).
h. Deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan
festes bort i mer enn 10 år.
Slik tillatelse er ikke nødvendig for deling som skjer
som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan.
Søknaden gir bygningsmyndighetene muligheten til å
vurdere deling/feste i forhold til planer og krav ellers etter
pbl. Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom
(delingsloven) av 23. juni 1978 nr. 70 styrer
gjennomføringen av kart- og delingsforretning,
grensefastsetting, registrering mv. Deling etter lov om jordskifte
o.a. (jordskifteloven) av 21. desember 1979 nr. 77 går etter
egne regler. Jordskifteretten skal ta hensyn til planer etter
pbl., se jordskifteloven §41.
i. Vesentlig terrenginngrep
Vesentlige terrenginngrep, som i mange tilfeller anses å
falle utenfor søknadsplikten for konstruksjoner og anlegg
etter bokstav a, kan være bl.a. steinbrudd, masseuttak,
utgraving og fylling. Også terrenginngrep i vassdrag og
sjøgrunnen omfattes. Planering av terreng er en form for
masseuttak/fylling, og omfattes dermed av søknadsplikt,
bortsett fra der det er mindre inngrep. En må være
oppmerksom på at selve formålet med planeringen,
f.eks. etablering av vei/parkering, kan medføre
søknadsplikt uansett omfang av inngrepet.
Hva som er "vesentlig" må kunne ses over tid, slik at
bygningsmyndighetene kan gripe inn dersom sporadisk mindre,
uvesentlige, arbeider over lengre tid samlet sett fører til
vesentlige inngrep i terrenget. Om unntak fra søknadsplikt
for mindre fylling og planering, se SAK § 5 annet ledd nr. 3
bokstav g.
j. Anlegg av vei eller parkeringsplass
Anlegg av vei eller parkeringsplass er søknadspliktig,
uansett om det krever inngrep i terrenget eller ikke. Det er
formålet i seg selv det er viktig å få vurdert,
i tillegg til de andre konsekvensene tiltaket vil kunne
medføre som følge av terrenginngrep, trafikk mv.
"Veg" omfatter ikke bare vanlige kjøreveier, men også
gang- og sykkelveier, anleggs- eller hytteveier, turveier,
skiløypetraséer o.l.
Det er flere unntak fra denne søknadsplikten, avhengig
av at visse vilkår er til stede, se § 5 annet ledd nr.
1 (offentlige veianlegg) og nr. 4 (landbruksveier) samt SAK §
5 annet ledd nr. 3 j (biloppstillingsplasser).
Unntak fra § 93 annet ledd
Søknad om tillatelse er ikke nødvendig for tiltak
som kan utføres etter reglene om melding i medhold av pbl.
§§ 81, 85, 86a eller 86 b, jf. SAK kap. III.
I forskrift kan departementet unnta tiltak fra
byggesaksbehandling. Unntakene er gitt i SAK kap. II.
Tillatelsen
Tillatelsen markerer avslutningen på
saksbehandlingsprosessen, eller for avgrensede deler av den, og
dokumenterer samtidig hva det er gitt tillatelse til.
Det er i forskriften presisert at tillatelsen skal være
skriftlig. Skriftlig vedtak gjør det lettere å
dokumentere hva vedtaket omfatter, og er et bedre grunnlag for en
eventuell klage.
For å kunne treffe vedtak, skal kommunen påse at
alle nødvendige opplysninger foreligger før
tillatelse gis, og at offentlige rammebetingelser er ivaretatt.
Særlig viktig er det å påse at uttalelser og
tillatelser fra andre berørte myndigheter er innhentet og
vurdert, jf. pbl. §95 nr. 3 og SAK § 17. Før
tillatelse gis, må derfor alle relevante dokumenter og
informasjon være gjennomgått, slik at kommunen er
trygg på at alle forutsetninger for tiltaket er vurdert
før vedtak fattes. Det er viktig at alle vilkår og
hjemmelsgrunnlag går klart frem av vedtaket. Ansvarlig
søker er kommunens primære adressat for tillatelsen.
Alle deler av tiltaket som det gis igangsettingstillatelse for
skal være dekket av ansvarsrett.
Ingen arbeider kan settes i gang før tillatelse ev.
igangsettingstillatelse er gitt. Dette gjelder også arbeider
som i seg selv ikke er søknadspliktige, men som er en del
av det søknadspliktige prosjektet. Dette innebærer
f.eks. at man ikke kan ominnrede en butikk til serveringssted
før tillatelse til bruksendring er gitt av kommunen.
Siste ledd presiserer innholdet av tillatelsen. Her er
også tatt med at kommunen skal angi toleransegrenser for
plasseringen som følge av at ansvarsregelen for plassering
nå er endret. Kommunens oppgaver i den forbindelse er omtalt
i § 25. En av kommunens oppgaver er å fastsette
toleransegrenser, dvs. grensen for avvik i avstander, bl.a. for
å unngå senere konflikter om avstandsberegningen.
Hovedregel: Ett-trinnsbehandling
Som hovedregel behandles de aller fleste byggesakene i ett
trinn. Trinnvis saksbehandling er mest aktuelt ved større
og kompliserte tiltak. Det er også aktuelt for mindre tiltak
der det kan være uavklarte forhold (i forhold til plan,
naboforhold, estetikk m.m.).
Trinnvis saksbehandling
Trinnvis saksbehandling betyr at en sak (dvs. søknaden)
kan splittes opp i deler som behandles etappevis. Trinnvis
saksbehandling er mest aktuelt for store byggeprosjekter. Trinnvis
behandling åpner for at en ikke trenger å
gjennomføre full prosjektering før kommunen tar
stilling til om tiltaket lar seg gjennomføre
(rammetillatelse). Tiltakshaver velger selv om tiltaket behandles
i ett eller flere trinn.
Ved å dele søknaden i to, søknad om
rammetillatelse &endash; trinn 1, og søknad om
igangsettingstillatelse &endash; trinn 2, kan en tiltakshaver
spare både tid og kostnader. Ved først å
få rammetillatelse ligger det en forvissning om at den
videre prosjektering kan skje på godkjent grunnlag. Dvs. at
man kan slippe å prosjektere hele arbeidet før det er
avklart om det blir gitt tillatelse.
Trinn 1: Søknad om rammetillatelse
Rammetillatelsen er en endelig tillatelse for tiltakets rammer
som avgjør at tiltaket kan gjennomføres innen de
rammer som er gitt. Men det innebærer ikke tillatelse til
å igangsette byggearbeidene.
Med et tiltaks ytre rammer menes:
- tiltakets lovlighet i forhold til gjeldende plangrunnlag og
kommunale bygningsvedtekter
- krav knyttet til tiltakets estetiske og arkitektoniske form
og dets forhold til omgivelsene
- forhold til andre myndigheter og til nabointeresser.
For at kommunen skal kunne behandle søknad om
rammetillatelse må ansvarlig søker være
godkjent. Behandlingen av søknad om ansvarsrett må
derfor skje så fort som mulig etter at kommunen har mottatt
søknaden. De ansvarlige for prosjektering og kontroll av
prosjektering kan godkjennes som en del av rammetillatelsen, men
dette kan med fordel utsettes til søknad om
igangsettingstillatelse. Dette gjelder spesielt i de tilfelle
disse ikke er kontrahert når søknad om
rammetillatelse sendes kommunen.
Søknad om rammetillatelse må omfatte hele tiltaket
slik at kommunen, naboer etc. kan ta stilling til tiltaket som
helhet.
Rammetillatelse kan gis med forbehold om samtykke fra andre
myndigheter, jf. pbl. § 95 nr. 1. For at tiltaket skal kunne
gjennomføres, dvs. få igangsettingstillatelse, skal
de nødvendige samtykker foreligge. Kommunen skal forelegge
saken for berørte myndigheter, dersom tiltakshaver selv
ikke alt har gjort det. Er samtykkene innhentet av tiltakshaver
skal de vedlegges søknaden om igangsettingstillatelse.
Rammetillatelse er det vedtak som naboer mv. forholder seg til
og som kan påklages.
Trinn 2: Søknad om igangsettingstillatelse
Igangsettingstillatelsen innebærer at byggearbeidene kan
starte. Søknad om igangsettingstillatelse skal bekrefte at
det foreligger resultat av prosjekteringen i form av tegninger,
beskrivelser o.l., og at disse oppfyller lovens krav og eventuelt
rammetillatelsens forutsetninger. Disse opplysningene skal ikke
sendes til kommunen, men fremgå av en eller flere
kontrollerklæringer som bekrefter at dokumentasjonen er
ferdig utarbeidet, og at kontroll er utført i samsvar med
kontrollplan. I tillegg skal søknaden inneholde bekreftelse
på at eventuelle andre vilkår i rammetillatelsen er
oppfylt, jf. pbl.§ 95 nr. 1. Det kan ikke gis
igangsettingstillatelse under vilkår av andre myndigheters
godkjenning. Alle deler av tiltaket som det gis
igangsettingstillatelse til skal være dekket av
ansvarsrett.
Igangsettingstillatelse vil normalt bare være en sak
mellom tiltakshaver og kommunen, hvor klageadgang for naboer
normalt ikke vil foreligge. Dette forutsetter at rammetillatelsen
ikke endres.
Ytterligere oppdeling av igangsettingstillatelsen
Tiltakshaver eller ansvarlig søker kan velge en
ytterligere oppdeling av igangsettingstillatelsen slik
tiltakshaver kan komme i gang med deler av arbeidet. For en del
tiltak kan det være naturlig med oppdeling av trinn 2 etter
hvert som detaljprosjekteringen gjøres ferdig. For den
enkelte del må søknaden være fullstendig. En
slik oppdeling bør avklares med kommunen.
Vesentlige endringer av tiltaket
Det må søkes om endringer av tillatelsen der
tiltaket blir vesentlig endret i forhold til den tillatelsen som
allerede er gitt. Dette gjelder enten det er endringer i
ett-trinnstillatelsen, rammetillatelsen eller
igangsettingstillatelsen.
En endring er "vesentlig" dersom den i seg selv er
søknadspliktig, jfr. pbl. § 93. Søknad er
også nødvending ved endring av
ansvarsrettsområder og kontrollform. Utskifting av et
foretak med et annet foretak krever ny søknad om
ansvarsrett uten at det er nødvendig med endring av
tillatelsen.
Medfører senere saksbehandling endringer som
berører naboer, må det sendes nytt nabovarsel, med
påfølgende rett til bemerkninger. Dette vil
imidlertid bare gjelde endringene og ikke innholdet i
rammetillatelsen som må anses som avklart.
