 |
- en veiledning til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk 2. utgave april 1999 Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet |
Sikkerhet i bruk § 7-4 til § 7-48 |
Sikkerhet i bruk
§ 7-4 Sikkerhet i bruk
Bestemmelsene om sikkerhet i bruk skal sikre at ethvert byggverk kan nyttes til sitt forutsatte formål, uten at det medfører fare for personer som bruker det på forutsatt måte. Det samme gjelder for den enkelte del av byggverk og for arealer nær byggverk. Bestemmelsene gjelder alle byggverk som ligger innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Bestemmelsen gjelder også alle deler som byggverket er sammensatt av så som f.eks tekniske installasjoner og fast utstyr.
Det skal tas hensyn til alle brukergrupper, og legges spesiell vekt på sikkerhet for utsatte grupper som barn, eldre og orienterings- og bevegelseshemmede. Som arealer betraktes i alminnelighet det som dekkes av bebyggelsesplan og dennes tilknytning til tilgrensende planer eller bebyggelse.
Norge er i dag på toppen av den internasjonale statistikk for ulykker. Vi har 540 000 personskader i Norge hvert år, og av disse er 150 000 hjemmeulykker. Av hjemmeulykker er ca 80% fallulykker. Ulykker totalt koster det norske samfunnet omkring 14 milliarder kroner hvert år.
§ 7-4 Norge er på ulykkestoppen
Det er særlig barn og eldre som utgjør de utsatte gruppene. Eksempelvis må 44 barn til lege etter fallulykker hver eneste dag, og de fleste av disse ulykkene skjer i trapper. Mange hjemmeulykker kan forebygges ved forstandig planlegging og utførelse av bygninger. En rekke bestemmelser i forskriften har betydning for forebyggelse av hjemmeulykker. Gode romforbindelser og ryddig planløsning er viktig for sikkerheten, samtidig som det fremmer trivsel og et enklere hverdagsliv. Bruk av store glassfelt ved bunnen av en trapp er et eksempel på dårlig planløsning som bør unngås også før noen faller i trappen.
§ 7-41 Planløsning, størrelse og utforming
1 Generelle krav
Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser hverandre, er en forutsetning for rasjonell bruk og for å unngå ulykker. For boliger er det f.eks spesielt viktig at kjøkken ikke er gjennomgangsrom, med mindre passasjen er sikkert tilrettelagt.
Oppholdssoner i byggverket skal ha tilstrekkelig høyde, slik at sammenstøt med tak eller konstruksjoner unngås. Det er viktig at høyden er slik at også gjenstander kan transporteres uten sammenstøt. Derfor bør netto romhøyde ikke være under 2,4 m. Mer om romhøyde er inntatt under § 10-31.
2 Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk
Byggverkets fysiske utforming og arealer nær byggverket skal være slik at skade på person unngås. Det medfører at bl.a trapp i boenhet skal ha fri høyde minst 2,0 m, trapp i arbeidslokaler skal ha fri høyde minst 2,2 m. Andre trapper skal ha fri høyde minst 2,1 m.
§ 7-41 fig 1 Fri høyde i trapp måles fra trappenese vertikalt opp til underkant himling
Dør skal være lett å se. Store glassfelt i dør samt glassfelt som kan forveksles med dør, skal være tydelig merket. Kravet om tydelig merking av store glassfelt som kan forveksles med dør, er begrunnet i risiko for personskader og av hensyn til orienteringshemmede. Glassfelt i dører er særlig stor fare for barn. Det må derfor utvises stor forsiktighet med bruk av glassfelt og glassdører der barn ferdes. Det advares særlig mot bruk av for tynt glass i kommunikasjonsveier. Det kan være fornuftig at tiltakshaver velger bruk av sikkerhetsglass klasse F i tillegg til påbudt merking.
Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må unngås. Ved fall i trapp vil slike felt og dører kunne føre til alvorlige skader.
Grunnlaget for klassifisering av glass fremgår av :
NS 3217 Sikkerhetsruter- Motstandsklasser
NS 3213 Sikkerhetsruter- Prøving av motstand mot tunge støt
§ 7-41 fig 2 Glassfelt i dører og sidefelt representerer stor fare
For litteratur om utforming av trafikkarealer og inngangspartier etc, se:
Vei&endash; og gateutforming. Håndbok 017, 1. Dimensjoneringsgrunnlag. Vegdirektoratet
220.110 Menneskets kroppmål og plassbehov, Byggforskserien
323.101 Inngangsparti, Byggforskserien
327.101 Skilting, Byggforskserien
3 Fallskader
Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange av ulykkene skyldes uforsiktighet, skjødesløshet, fysiske svekkelser eller «hendelige uhell».
Undersøkelser indikerer imidlertid at også uheldig eller mangelfull utforming av boligen, bygningsdeler eller innredning, ofte er hovedårsak eller medvirkende årsak til ulykken.
Fallulykker er den dominerende ulykkestypen, og den som vanligvis får de alvorligste konsekvensene.
Gulv og underlag skal være uten uventede terskler, trinn eller nivåforskjeller. Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert. Dette er særlig viktig i våtrom eller i andre deler av bygning som kan få fuktighet på overflaten, for eksempel områder nær inngang.
Kant mot nivåforskjell og trinn i trapp merkes med kontrasterende belegg og annen overflate.
§ 7-41 fig 3 Fallskader må forhindres
Gulv og underlag
Det bør legges vekt på at våte badegulv ikke blir glatte. Fallulykker må unngås. I bad med sluk som avløp må fallet være tilstrekkelig til at sluket reelt kan føre bort det tilførte vannet.
Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket
Gangvei, balkong og arbeidsgulv mer enn 0,50 m over tilstøtende plan skal være beskyttet med rekkverk med høyde minst 1 m. Rekkverket skal ha håndlist og knelist eller annen likeverdig beskyttelse. Når høydeforskjellen er mer enn 1,5 0 m, og det forekommer persontrafikk på det lavere plan, skal rekkverket forsynes med fotlist som ligger an mot golvet. Åpning i vegg hvor det kan være fare for utstyrtning skal være beskyttet på samme måte. Ved lasteåpning som skal være beskyttet av rekkverket, kan det om nødvendig monteres vern som kan løftes eller svinges til side.
Åpning, grop, nivåforskjell og trinn i golv skal såvidt mulig unngås. De skal være forsvarlig tildekket eller ha sidevern med rekkverk eller annen likeverdig beskyttelse.
Åpning i gitterrist i gangbane og arbeidsplattform over arbeidsplass og ferdselsområde, skal være så liten at en kule med diameter 0,015 m ikke kan falle gjennom.
Gangvei, balkong, rekkverk. Publikumsbygning og boliger
Balkong, terrasse o.l skal ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Hinderet skal ha slik høyde og utforming at personer ikke utsettes for fare, og slik at barn ikke kan skade seg eller lett kan klatre over.
§ 7-41 fig 4 Balkong må ha rekkverk med høyde og utforming som hindrer skade og fall
På balkonger og terrasser regnes vanligvis en rekkverkshøyde på minst 0,90 m for å være tilstrekkelig. Åpninger mellom sprosser eller bredde på spalter i rekkverk må være maksimum 0,10 m for å hindre at barn skal krype igjennom. En slik åpning vil forhindre at barn får hodet igjennom. Åpninger som ligger slik til at de minste barna kan få kroppen igjennom bør imidlertid begrenses til 0,05 m. Dette gjelder for eksempel åpning mellom rekkverkets underkant og balkonggulvet samt åpning mellom rekkverket og balkongkanten der rekkverket er montert på utsiden av balkongen. Sprosser bør være vertikale for å hindre klatring. Se
536.112 Rekkverk, Byggforskserien
Der høydeforskjellen til terreng eller annen terrasse er mindre enn 3 m, bør det aksepteres annen forsvarlig anordning enn rekkverk eller brystning med 0,90 m høyde. Eksempel på fastmontert blomsterkasse som er meget brukt i terrassehus er vist i figuren.
§ 7-41 fig 5 Fastmontert blomsterkasse kan være alternativ til rekkverk for å hindre skade og fall
Bredde i trapp
Bredden i trapp må være tilstrekkelig for den transport som trappen skal brukes til. Derfor kreves det større bredde i trapper som betjener flere bruksenheter eller større persontall. Samtidig må det legges vekt på at trappene vanligvis også inngår i rømningsvei og må dimensjoneres for slik bruk.
For trapp med rette løp gjelder følgende tommelfingerregel for minste bredde:
- intern trapp i boenhet må ha bredde minst 0,8 m
- hovedtrapper utenom boenhet skal ha bredde minst 1,1 m
- andre trapper skal ha bredde minst 0,9 m
Trappebredden måles som vist på figur § 7-41 fig 6. Ganglinjen i trapp som ikke har rette løp, følger en sirkelbue der trappen svinger.
§ 7-41 fig 6 Trapp må ha bredde (b) som sikrer god tilgjengelighet og gir sikker rømning
Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde minst som i trapp med rette løp. Dersom trappen er rømningsvei, gjelder krav til bredde for rømningsveien.
Trapp med rette løp er trapp hvor alle trinn har samme dybde på begge sider. Trapp som har retningsendring bare fra repos anses som rett trapp. Trapper som ikke har rette løp, bør ha bredde minst 1,0 m. For øvrig bør bredden økes med 0,10 til 0,15 m i forhold til kravene til trapper med rette løp. Med intern trapp menes alle trapper innen en boenhet.
Åpninger i trappeløp og rekkverk
Trapp eller rampe med større høyde enn 0,5 m og som ikke avgrenses av vegg eller har tilsvarende beskyttelse, må ha rekkverk som beskrevet ovenfor for balkong.
Trappeløp, rekkverk og vegg som begrenser trapp/rampe, kan ikke ha slike åpninger at personer kan utsettes for fare. Åpninger i trappeløp og rekkverk må ikke være bredere enn 100 mm. En åpning på 100 mm vil forhindre at barn kan få hodet igjennom. Åpninger som ligger slik til at de minste barna vil kunne presse kroppen gjennom bør imidlertid begrenses til 50 mm. Dette gjelder i første rekke åpninger som har tilgang fra oversiden, også åpningen mellom rekkverk og trappevange der rekkverket er montert på utsiden av trappeløpet.
For forebyggelse av barneulykker anbefales det montering av trappegrinder både oppe og nede i trapper der barn forventes å komme til, særlig i boliger, fritidshjem og barnehager.
I bygninger må hovedtrapp/rampe dimensjoneres for transport av vanlig inventar og båre, hvis ikke bygningen har heis som er stor nok til slik transport.
For aktuelle løsninger for forebyggelse av ulykker i trapper, se:
NS 3232 Rekkverk og håndlister
323.101 Inngangsparti, Byggforskserien
324.301 Innvendig trapper, Byggforskserien
Belysning i trapp
Trapperom og rom med rampe skal ha tilfredsstillende belysning Det er viktig at trappetrinn og ramper er godt opplyst. En rekke ulykker skjer hvert år i trapper der belysningen er for svak. Trapp og rampe i rømningsvei må som regel ha ledelys (nødlys), se veiledning til reglene om sikkerhet ved brann, § 7-2.
Inntrinn, opptrinn og stigning
Trapp skal ha forsvarlig stigningsforhold. Inntrinn i ganglinjen skal være minst 0,25 m. I trapper som er bredere enn 1,1 m skal inntrinn i indre ganglinje være minst 0,15 m.
Innvendige trapper for vanlig trafikk bør ha en stigningsvinkel på 30&endash;36 grader. Utvendige trapper bør være slakere med en stigningsvinkel på 17&endash; 30 grader og med trinnhøyde 120 mm &endash; 160 mm. Trappene bør ha behagelige gangforhold.
Trappeformelen gir i de fleste tilfeller gode stigningsforhold. Den lyder
2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm ± 20 mm.
For svingt trapp som rømningsvei for mange mennesker, f.eks fra forsamlingslokaler, må man passe på at minste inntrinn ikke er mindre enn 0,2 m.
§ 7-41 fig 7 Trapp skal ha tilfredsstillende stigning
Repos og hvileplan
Trapperepos med inngang til boenhet skal være slik dimensjonert at det kan nyttes av orienterings&endash; og bevegelseshemmede.
Bredde og dybde på trapperepos ved inngang til leilighet bør ikke være mindre enn 1,30 m. Trinn bør ikke skjæres inn i eller stikke ut over repos. Repos som skal kunne brukes av rullestolbruker må ha bredde og dybde minst 1,40 m og ha tilstrekkelig størrelse til betjening av dørene.
§ 7-41 fig 8 Det må være tilstrekkelig areal foran inngangsdør som sikrer tilgjengelighet for rullestolbruker
Trapper i arbeids&endash; og publikumslokaler skal ha rette løp. Høydeforskjell mellom hvileplan skal ikke være over 3,50 m.
Håndlister
Trapp/rampe skal ha solid håndlist på begge sider. Håndlist skal gi godt grep.
Håndlister i trapp bør monteres med overkant ca. 0,9 m over inntrinnets forkant og eventuell håndlist beregnet på barn ca. 0,2 m lavere.
For å gi godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca 45 mm.
§ 7-41 fig 9 Trapp og rampe skal ha håndlist på begge sider som sikrer godt grep for alle (barn, voksne og funksjonshemmede)
For detaljer om god utførelse, se:
NS 3232 Rekkverk og håndlister
323.101 Inngangsparti, Byggforskserien
Sikring av vinduer
Vindu over 1. etasje i bygning hvor barn oppholder seg skal ha barnesikring. Barnesikring av vinduer innebærer at vinduet må ha et sikringsbeslag som vanskeliggjør åpning av vinduet eller et sperrebeslag som stopper vinduet i luftestilling. Beslagene må være utformet slik at de ikke kan åpnes av små barn. En lufteåpning med bredde mindre enn 100 mm vil hindre at barn kan krype igjennom. Der vinduet har luftespalte i underkant bør imidlertid den fri åpningsbredden begrenses til 80 mm. De minste barna kan ellers presse kroppen igjennom og bli hengende med hodet i åpningen. Vinduer som luftes i overkant vil imidlertid kunne brukes med større åpning der barn ikke kommer til.
Barnesikring på vindu må ikke være til hinder for at vinduet kan brukes som rømningsvei. De fleste beslag som leveres med vinduer vil være tilfredsstillende
Vindu over 2. etasje skal være forsvarlig sikret, enten med brystning eller rekkverk med høyde minst 0,7 m, eller på annen måte
Vindu skal kunne pusses på farefri måte
Innadslående vinduer, sving&endash; og vippevinduer kan pusses farefritt fra innsiden. Atkomst til utvendig pussing fra terreng, balkong o.l samt for større bygning fra vindusheis, regnes som forsvarlig. For småhus med høyst to etasjer bør bruk av stige kunne godtas forutsatt at terrenget i nødvendig utstrekning er tilnærmet horisontalt. Faste vindusfelt som må pusses fra innsiden må ha en meget begrenset størrelse om pussing skal kunne foretas farefritt. Vindusfelt med overkant glass inntil 2,0 m over gulv og bredde inntil 0,5 m vil kunne pusses farefritt av de fleste forutsatt vanlig veggtykkelse og smalt eller lett monterbart vindusbrett.
Leider
Leider skal ikke tjene som atkomstvei når det kan settes opp trapp.
Leider skal ha ryggbøyler dersom den når mer enn 3,5 m over underlaget, når ikke særlige forhold gjør det unødvendig. Ryggbøylen skal begynne ved en høyde på 2,5 m. Leidere som er høyere enn 6 m skal forsynes med hvileplan plassert slik at eventuell fallhøyde begrenses til 6 m.
Vange og håndlist skal avsluttes minst 1 m over øvre plan. Trinnene i leideren skal være sklisikre.Se forøvrig:
220.210 Sikring mot hjemmeulykker, Byggforskserien
323.101 Inngangsparti, Byggforskserien
527.204 Bade- og dusjrom, Byggforskserien
541.002 Bolig&endash;, kontor og institusjonsgolv, Byggforskserien
541.304 Legging av myke og halvharde golvbelegg, Byggforskserien
541.314 Fugefrie plastbelegg, Byggforskserien
§ 7-42 Utearealer
Barn og lek
Grunnlaget for utforming av utearealer legges i planarbeidet (regulerings- og bebyggelsesplanen). Disponering og utforming av utearealene vises på utomhusplanen. Utearealene skal bl a være egnet for lek og samvær med andre barn under betryggende forhold. Planlegging av utearealer bør derfor skje så tidlig som mulig i prosjekteringen. Ofte bør de gunstigste beliggende deler av området reserveres til felles oppholds- og lekearealer. Dette er spesielt viktig hvor prosjektet utvikles i ett bratt terreng.
I fortetningsområder kan det ofte være vanskelig å etablere tilstrekkelig med lekearealer. I så fall bør kommunen på et tidlig tidspunkt sikre eksisterende friområder eller andre egnede betryggende arealer for lek og rekreasjon.
Blant aktuell litteratur finnes:
Gode utearealer i tettbygde strøk. Veileder i planlegging og forbedring. T-812. Miljøverndepartementet 1993
God bolig og godt bomiljø. HB-3036. Husbanken 1992
Avskjerming mot trafikk. Veg- og gateutforming. Håndbok 017. Vegdirektoratet
Veger og gater. Veileder fra Vegdirektoratet 1995
312.210 Lekearealer i boligområder, Byggforskserien
382.102 Fast og flyttbart utstyr på utendørs lekeplass, Byggforskserien
§ 7-43 Forbrenningsskader
Til vannuttak for personlig hygiene skal varmtvannstemperaturen begrenses. Dette kan gjøres sentralt fra vannvarmer eller ved bruk av blandearmaturer med temperatursperre. Følgende maksimumstemperaturer anbefales:
- 38 °C i barnehager, bygning for funksjonshemmede, trygdeboliger etc
- 55 °C for øvrig.
§ 7-43 fig 1 Vanntemperaturen tilpasses brukerne
Høyere temperaturer vil erfaringsmessig kunne medføre fare for skolding. Det er imidlertid viktig at vanntemperaturen tilpasses brukerne og at det holdes god margin i forhold til det maksimale.
Sentral temperaturbegrensning bør fortrinnsvis skje ved blandeventil, med mindre berederen har tilstrekkelig kapasitet ved den aktuelle temperatur. Konstant vanntemperatur i området rundt 55 °C har vist seg å kunne gi tæring i sirkulasjonsledningen. Temperaturregulering i dette området bør derfor fortrinnsvis skje ved tappestedet. Se forøvrig:
Temahefte nr 5 Korrosjon og korrosjonsbekjempelse i sanitæranlegg. NIVA
553.121 Varmtvannsforsyning, Byggforskserien
§ 7-44 Skader fra elektriske kilder
Elektriske installasjoner følger regler gitt i eller i medhold av lov om tilsyn med elektriske anlegg.
Noen forhold berøres likevel i forskriften. I § 10-43 er det satt krav om at ringeapparat, manøverknapper i heis, porttelefon, lysbrytere o.l skal være utformet og plassert slik at de kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Elektriske kontakter bare montert ved gulvlistene kan neppe brukes av bevegelseshemmede og det må vurderes bedre plassering av minst en kontakt pr. rom. Kontakt montert i håndhøyde vil kunne benyttes av bevegelseshemmede og vil i tillegg virke positivt for forebyggelse av en rekke hjemmeulykker, som nettopp skjer på grunn av dårlig plasserte kontakter.
Kontakter er en fare for barn. Til tross for at forskriften ikke setter krav til kontaktene, anbefales sterkt at det brukes barnesikrede kontakter på alle steder der barn lett kommer til, så som i boliger, fritidshjem og barnehager. Fare for pirking i kontakter kan også avhjelpes ved bruk av plastpropper, men erfaringsmessig vil disse bli borte over tid og gir derfor ikke fullgod sikkerhet.
§ 7-44 fig 1 Stikkontakter må plasseres utilgjengelig for barn eller sikres på annen måte
Se forøvrig:
Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner, gitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 20. desember 1989. Forvaltes av Produkt- og elektrisitetstilsynet
220.210 Sikring mot hjemmeulykker, Byggforskserien
220.213 Barnesikker bolig, Byggforskserien
§ 7-45 Nedfall fra byggverk
Snø- og isdannelser på bygninger som kan medføre fare for ras mot beferdet område, skal hindres og sikres. Mot beferdede områder, f.eks. fortau, plass, gate hvor ras av snø og is kan medføre fare, må det settes opp snøfangere. Beferdet område i denne sammenheng er de steder folk normalt beveger seg om vinteren. Adkomst til bygning, inngangspartier etc må vies særlig omhu. Årlig skjer det alvorlige ulykker rett utenfor inngangen der forulykkede selv bor og det rammer ofte eldre mennesker.
I følge granneloven § 4 må heller ikke naboeiendommen utsettes for takdrypp eller snøras.
For dimensjonering og utførelse av snøfangere vises til
535.317 Snøfangere, Byggforskserien
§ 7-45 fig 1 og 2 Nedfall fra tak må forhindres
§ 7-46 Bevegelige deler av byggverk
Bestemmelsen tar sikte på å hindre at dør, vindu mv skal medføre fare for personskade der de f.eks slår ut mot beferdet område. Vinduer mot slike områder bør ikke slå ut. Dører og porter bør slå inn eller være inntrukket slik at disse i åpen stilling ikke rager ut i det beferdede området. Dør, port eller vindu mot beferdet område og med underkant lavere enn 2,25 m over grunnen, bør i åpen stilling ikke rage mer enn 0,3 m ut over gang-/veibanen. Det bør også være minst samme høyde til skilt og andre innretninger som henger ut over det beferdede området. Kravet til fri høyde tilsvarer retningslinjer i Vegdirektoratets veinormaler og tar sikte på at også syklister skal kunne passere farefritt.
Sikringssystemer for motordrevne dører og porter er omtalt i:
533.301 Valg av porter og portsystemer, Byggforskserien
§ 7-47 Badstue og fryserom
Kravet om mulighet for åpning innenfra gjelder også om døren låses med nøkkel utenfra. Slike dører må i så fall ha fast montert vrider på innsiden. Løsninger som forutsetter bruk av hengelås utenpå fryseromsdører er ikke tillatt.
§ 7-47 fig 1 Dør i badsturom må kunne åpnes innenfra
Om badstuer, se:
527.201 Badstuer, Byggforskserien
Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue mv, omfatter alle bassengbad, badeanlegg og badstuer som er tilgjengelig for allmennheten. Forskriften gjelder alle anlegg som er ment for bruk av andre enn eier selv og dennes familie, f.eks anlegg tilhørende helseinstitusjoner, hoteller eller overnattingssteder, idrettsanlegg mv og anlegg i boligsameier, borettslag mv. Forskriften har til formål å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold samt bidra til å hindre ulykker. Se:
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue. Gitt av Sosialdepartementet 13. juni 1996.
§ 7-48 Sikkerhet mot drukning
1 Generelle krav
Det vises til plan- og bygningsloven § 83. Brønn eller dam som ikke gjenfylles skal være sikret ved overdekking, overbygging eller inngjerding slik at barn hindres fra å falle i den.
§ 7-48 fig 1 og 2 Brønner og dammer må sikres slik at barn ikke faller i dem
2 Basseng, brønn, åpne beholdere for væske
Overdekking eller overbygging av brønn skal være utført av solide materialer og være godt festet til forsvarlig fundament
Dersom trevirke nyttes til overdekking, må dekket være utført av planker som tåler hendelig belastning, f.eks barns lek.
Er brønnåpningens tverrmål eller største sidemål større enn 1,5 m, bør dekket hvile på bjelker med minste dimensjon 100 mm x 100 mm, lagt med en innbyrdes avstand ikke større enn 0,75 m eller konstruksjon som gir tilsvarende sikkerhet. Nyttes reisverk for pyramide- eller naustformede overbygginger brukes materialer av samme dimensjoner.
Nyttes trevirke til sikring av brønner med tverrmål eller største sidemål over 2 m, må sikringsmåten dokumenteres særskilt.
Har overdekkingen eller overbyggingen lokk (dør), skal dette være utført i solide materialer og være forsynt med forsvarlig lås eller annet stengsel, slik at det ikke lett kan løftes av eller skyves til side.
Alt trevirke som nyttes skal være beskyttet mot råte.
Gjerde rundt brønn eller dam skal gå helt ned til marken, være minst 1,50 m høyt og ha solid fundament.
Port eller grind skal ha solid lås eller annen lukningsanordning. Gjerdet med port eller grind skal være utført av solide materialer og være så tett at barn ikke kan komme gjennom det.
Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind skal holdes i forsvarlig stand.
Bygging av ny brønn eller dam er søknadspliktig tiltak etter pbl § 93.
3 Dam nær bebyggelse
Gjerde rundt brønn eller dam skal gå helt ned til marken, være minst 1,50 m høyt, og ha solid fundament.
Port eller grind skal ha solid lås, eller annen lukningsanordning. Gjerdet med port eller grind skal være utført av solide materialer og være så tett at barn ikke kan komme gjennom det.
Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind skal holdes i forsvarlig stand.