Bønn alene

Man kan be alene. Man kan be sammen med andre.
Men man skal ikke be for å bli sett av andre.

Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
Matteus 6:5-6

12 Og det skjedde, mens han var i en av byene, se, da var det en mann der som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba ham og sa: Herre, om du vil, kan du rense meg! 13 Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. 14 Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem. 15 Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer. 16 Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn.
Lukas 5:12-16

34 Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke åndene å tale, for de kjente ham. 35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der. 36 Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham. 37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg! 38 Han sier til dem: La oss gå andre steder – til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet. 39 Så dro han omkring i hele Galilea og forkynte i synagogene deres, og han drev ut de onde åndene.
Markus 1:34-39

På den tiden fikk fjerdingsfyrsten Herodes* høre ryktet om Jesus. Han sa da til sine tjenere: Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham. Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips kone. For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha henne. Han ville helst ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt Johannes for en profet. Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias’ datter for gjestene, og Herodes syntes godt om henne. Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun så ba om. Da fikk moren henne til å si: Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat. Kongen ble ille til mote, men på grunn av eden og av hensyn til gjestene, bød han at det skulle gis henne. 10 Han sendte folkene sine av sted og lot Johannes halshogge i fengselet. 11 Hans hode ble så båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor. 12 Men Johannes’ disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus. 13 Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene. 14 Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem. 15 Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat! 16 Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! 17 Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. 18 Da sa han: Bring dem hit til meg. 19 Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. 20 Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs – tolv kurver fulle. 21 Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn. 22 Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. 23 Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene.
Matteus 14:1-23

17 Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes, og han hadde latt ham binde og kaste i fengsel. Dette gjorde han på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne. 18 Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone. 19 Herodias hadde da lagt Johannes for hat og søkte å få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. 20 For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte på ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han hørte ham gjerne. 21 Så kom det en laglig dag. På sin fødselsdag holdt Herodes et gjestebud for sine stormenn og krigshøvdinger, og for de fremste menn i Galilea. 22 Herodias’ datter kom da inn og danset. Både Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det! 23 Han sverget på det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av riket mitt. 24 Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om døperen Johannes’ hode. 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du nå med en gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat! 26 Da ble kongen meget bedrøvet. Men på grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne. 27 Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om å hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet. 28 Han bar så inn hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor. 29 Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav. 30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. 31 Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. 32 Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv. 33 Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem. 34 Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget. 35 Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag. 36 Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise. 37 Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise? 38 Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker. 39 Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset. 40 De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. 42 Og de spiste alle og ble mette. 43 Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken. 44 De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann. 45 Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46 Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be. 47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land. 48 Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende på sjøen, og ville gå forbi dem. 49 Men da de fikk se ham der han gikk på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og satte i et skrik. 50 For de så ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke. 51 Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. 52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerte var forherdet. 53 Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der.
Markus 6:17-53

Det skjedde på den nestførste sabbaten at Jesus gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste. Noen av fariseerne sa da: Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten? Jesus svarte dem og sa: Har dere virkelig ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, hvordan han gikk inn i Guds hus og tok og åt skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å ete, og ga også til dem som var med ham? Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten. Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd. De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for. Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram. Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det? 10 Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk. 11 Men de ble fra seg av raseri, og de samtalte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus. 12 I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: 14 Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og 15 Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, 16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder.
Lukas 6:1-16

18 Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? 19 De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. 20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. 21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22 Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. 23 Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? 26 For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. 27 Jeg sier dere for sant: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike! 28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. 32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! 36 Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. – De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.
Lukas 9:18-36