Døm ikke dem som ikke har fått bønnesvar enda

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.
Matteus 7:1-5

11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. 12 Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?
Jakobs brev 4:11-12

Jobs bok (42 kapitler) handler om Job som blir prøvet av Gud

Job var uklanderlig og rettskaffen for Gud

Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde.
Job 1:8

Jobs tre venner: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’am, mente alle at Jobs lidelser måtte være hans egen skyld, at lidelsene var en straff fra Gud, at Job måtte ha gjort noe galt siden Jobs liv hadde blitt så ille

Elifas: Job kap. 4, 5, 15, 22
Bildad: Job kap. 8, 18, 25
Sofar: Job kap. 11, 20

Ja, slik går det med den urettferdiges bolig, slik går det med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Job 18:21

Og Job svarte og sa: Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord? Det er nå tiende gang dere håner meg og ikke skammer dere ved å krenke meg. Har jeg virkelig fart vill, da blir min villfarelse min egen sak. Vil dere virkelig opphøye dere over meg og vise meg at min vanære har rammet meg med rette?
Job 19:1-5

Gud refser Jobs tre venner som feilaktig konkluderte med at Jobs lidelser var en straff fra Gud

Da svarte Job Herren og sa: Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg. Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg nå si: Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg. Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem. Og Herren bønnhørte Job. 10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han ba for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte. 11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før. De spiste med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham. De ga ham hver et sølvstykke og hver en gullring. 12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen esler. 13 Og han fikk sju sønner og tre døtre. 14 Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. 15 Så vakre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre. 16 Deretter levde Job ett hundre og førti år. Han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. 17 Og Job døde, gammel og mett av dager.
Job 42:1-17

Job omtales i Det Nye Testamentet

Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. 10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. 11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. 12 Men fremfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen.
Jakobs brev 5:7-12

Det Nye testamentet viser også at lidelser ikke alltid er knyttet til synd og straff

Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. Disiplene hans spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? Jesus svarte: Verken han eller foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys. Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans. Og han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! – det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende. Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg. 10 De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? 11 Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se. 12 De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke. 13 De førte da ham som hadde vært blind til fariseerne. 14 Det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans. 15 Også fariseerne spurte ham da igjen om hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg. 16 Noen av fariseerne sa da: Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike tegn? Og det var uenighet blant dem. 17 Da sier de igjen til den blinde: Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet? Han sa: Han er en profet! 18 Judeerne trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for seg foreldrene til ham som hadde fått synet. 19 De spurte dem: Er dette sønnen deres, som dere sier er født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser? 20 Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er sønnen vår, og at han ble født blind. 21 Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg. 22 Dette sa foreldrene hans fordi de var redde for judeerne. For judeerne var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen. 23 Derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok! Spør ham selv. 24 De kalte da for andre gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder. 25 Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser! 26 De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? 27 Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans? 28 Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. 30 Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! 31 Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. 32 Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. 33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre. 34 De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut. 35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? 36 Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham? 37 Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det. 38 Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse. 39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. 40 Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? 41 Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.
Johannes 9:1-41

På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten. Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte – mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis. Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.
Lukas 13:1-9

Da vi nå var reddet, fikk vi vite at øya hette Malta. Innbyggerne der viste ikke liten vennlighet mot oss. De tente et bål og tok seg av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var kaldt. Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp det en orm ut på grunn av heten og bet seg fast i hånden hans. Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: Denne mannen er sikkert en morder, siden Rettferdigheten ikke lar ham leve enda han er reddet fra havet. Men han ristet dyret av seg inn i ilden, uten å ha noe men av det. De ventet da at han skulle hovne opp eller falle død om med det samme. Da de hadde ventet lenge, og så at det ikke skjedde noe usedvanlig med ham, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud! I nærheten av dette stedet lå det en gård, som tilhørte en mann som hette Publius og var den fremste mannen på øya. Han tok imot oss og viste oss vennlighet og gjestfrihet i tre dager. Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham. Da dette var skjedd, kom også andre der på øya som var syke, og ble helbredet. 10 De viste oss også stor ære, og da vi skulle dra derfra, førte de om bord i skipet det vi kunne ha bruk for. 11 Etter tre måneder seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag ved øya. Det var fra Aleksandria og hadde Tvillingene* som skipsmerke.
Apostlenes gjerninger 28:1-11

Man skal ikke være redd for å lide for sin tro på Jesus

Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. 10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. 11 Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. 12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. 13 Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? 14 Men om dere òg skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, 15 men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! 16 Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn. 17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. 18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, 22 han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.
Peters første brev 3:8-22

Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! 10 Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. 11 Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. 12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. 13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. 14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. 16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.
Peters første brev 4:1-19

Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. 13 Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. 16 Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Matteus 5:1-16

I profeten Esekiel viser Gud til Job som en rettferdig mann på samme måte som Noah og Daniel 

Det kom til meg noen av Israels eldste, og de satte seg foran meg. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Menneskesønn! Disse mennene har gitt sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte. Og det som for dem er en fristelse til synd, har de satt for sine øyne. Skulle jeg la meg spørre av dem? Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren Herren: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte og setter det som er ham en fristelse til synd, for sine øyne, og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare for hans mange motbydelige avguders skyld. Jeg vil gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra meg med sine motbydelige avguder. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Herren: Vend om og vend dere bort fra alle deres vemmelige avguder og vend deres åsyn bort fra alle deres motbydeligheter! For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra meg og gir sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte og setter det som er ham en fristelse til synd, for sine øyne, og så kommer til profeten for å spørre meg – ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis. Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordspråk. Jeg vil utrydde ham av mitt folk. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. Om profeten lar seg lokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har lokket denne profeten, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham fra mitt folk Israel. 10 De skal lide for sin misgjerning. Som det er med spørrerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning, 11 for at Israels hus ikke mer skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre seg uren med alle sine overtredelser. Men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Herren. 12 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: 13 Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det, 14 og selv om da disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulle de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren Herren. 15 Om jeg lot ville dyr fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt, og det ble til en ørken, så ingen kunne dra gjennom det på grunn av de ville dyrene, 16 da skulle, så sant jeg lever, sier Herren Herren, disse tre mennene, om de var der, verken kunne berge sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli berget, men landet skulle bli en ørken. 17 Eller om jeg lot sverd komme over dette landet og sa: Sverd skal fare gjennom landet! – og jeg utryddet både folk og fe av det, 18 og disse tre mennene var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulle bli berget. 19 Eller om jeg sendte pest i dette landet, og utøste min harme over det med blod for å utrydde både folk og fe av det, 20 og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, verken kunne berge sønn eller datter. Bare sitt eget liv skulle de berge ved sin rettferdighet. 21 For så sier Herren Herren: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde straffedommer: sverd, hungersnød, ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både folk og fe! 22 Likevel skal noen unnkomme og bli igjen der, noen sønner og døtre, som blir bortført. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet etter den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, etter alt det jeg lot komme over byen. 23 De skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Og dere skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noe av alt det jeg har gjort mot byen, sier Herren Herren.
Esekiel 14:1-23