1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – 2 til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! 3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, 5 på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. 6 For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. 7 Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. 8 Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. 9 Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. 12 Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. 13 Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. 15 Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alle ting, og alt består ved ham. 18 Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. 19 For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, 20 og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. 21 Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, 22 har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 23 om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. 24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. 25 For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. 26 Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. 27 For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. 28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. 29 For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29
1 For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, 2 at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium*, som er Kristus. 3 I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. 5 For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. 6 Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, 7 rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. 8 Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. 9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. 10 Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. 11 I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, 12 idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. 18 La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, 19 og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. 20 Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: 21 Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. 23 Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.
Paulus’ brev til kolosserne 2:1-23
1 Dere herrer: Gjør det som rett og rimelig er mot deres tjenere, for dere vet at også dere har en herre i himlene. 2 Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. 3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker. 4 Be om at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør. 5 Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. 6 La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver. 7 Hvordan det går med meg, det skal Tykikus fortelle dere alt sammen. Han er min kjære bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren. 8 Nettopp derfor sender jeg ham til dere, for at dere skal få vite hvordan vi har det, og for at han kan oppmuntre deres hjerter. 9 Sammen med ham sender jeg Onesimus, den trofaste og kjære bror, som er fra deres egen by. Disse to vil fortelle dere alt herfra. 10 Aristarkus, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas’ søskenbarn. Ham har dere fått beskjed om. Ta godt imot ham dersom han kommer til dere! 11 Også Jesus, som blir kalt Justus, hilser dere. Av de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg en trøst. 12 Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. 13 For jeg gir ham det vitnesbyrdet at han har mye strev for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis. 14 Lukas, den kjære legen, hilser dere. Likeså Demas. 15 Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. 16 Når dette brevet er blitt opplest hos dere, sørg da for at det også blir opplest i menigheten i Laodikea, og at dere får lese det brevet som dere kan få fra Laodikea. 17 Si til Arkippus: Gi akt på den tjenesten du har fått i Herren, så du fullfører den! 18 Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. Husk mine lenker! Nåden være med dere!
Paulus’ brev til kolosserne 4:1-18
1 Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. 2 For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 3 Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, 4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, 5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft. 6 Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. 7 Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. 8 Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. 9 Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. 10 Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. 12 Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord. 14 Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. 16 For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
Paulus’ første brev til korinterne 2:1-16
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. 2 Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. 3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. 5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. 6 Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. 7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. 9 Den som har ører, han høre! 10 Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? 11 Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. 12 For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. 14 På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. 15 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. 16 Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. 17 Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. 18 Så hør da dere lignelsen om såmannen: 19 Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. 20 Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, 21 men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. 23 Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23
1 Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. 2 Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: 3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. 4 Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. 5 Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. 6 Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. 7 Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. 9 Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! 10 Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. 11 Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, 12 for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. 13 Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? 14 Såmannen sår ordet. 15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. 16 Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. 17 De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18 Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, 19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. 20 Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. 21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? 22 Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. 23 Om noen har ører å høre med, han høre! 24 Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. 25 For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. 26 Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. 29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. 30 Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. 32 Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. 33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34
1 Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, 2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, 3 Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. 4 Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: 5 En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. 6 Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. 7 Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! 9 Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. 10 Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. 11 Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. 14 Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. 16 Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. 17 For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. 18 Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18
1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som husholdere over Guds mysterier*. 2 Av husholdere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. 3 Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. 4 For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. 5 Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 6 Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. 7 Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? 8 Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gi dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere! 9 For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. 11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. 12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. 13 Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. 16 Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! 17 Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. 18 I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! 19 Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Paulus’ første brev til korinterne 4:1-21
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? – hvordan han står fram for Gud og anklager Israel: 3 Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al. 5 På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse. 6 Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. 7 Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet, 8 som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag. 9 Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem! 10 La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg. 11 Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet. 12 Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet! 13 Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste – 14 kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. 15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse*, hva annet vil da deres antakelse* bli enn liv av døde? 16 Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også. 17 Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, 18 så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg! 19 Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. 20 Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! 21 For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg. 22 Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av. 23 Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen. 24 Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! 25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet* – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. 26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. 27 Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. 28 Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. 30 Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. 32 For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle. 33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. 34 For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? 35 Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag? 36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Paulus’ brev til romerne 11:1-36
1 Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ. 2 Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. 5 Hils også menigheten i deres hus. Hils min kjære Epenetus, han som er Asias førstegrøde for Kristus. 6 Hils Maria, som har arbeidet meget for dere. 7 Hils Andronikus og Junias, mine slektninger og mine medfanger. De har et godt navn blant apostlene, de er også før meg kommet til Kristus. 8 Hils Ampliatus, min kjære venn i Herren. 9 Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys. 10 Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem som hører til Aristobulus’ hus. 11 Hils Herodion, min slektning. Hils dem av Narkissus’ hus som er i Herren. 12 Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye i Herren. 13 Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor. 14 Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem. 15 Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser dere. 17 Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! 18 For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende. 19 For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! 21 Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine slektninger, hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere. Erastus, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av det mysteriet* som det har vært tiet om i evige tider, 26 men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet – 27 ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen.
Paulus’ brev til romerne 16:1-27
1 Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. 4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet 5 har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, 6 til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. 7 I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. 8 Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, 10 om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. 11 I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, 12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. 13 I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet. 15 Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, 16 holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, 23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Paulus’ brev til efeserne 1:1-23
1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. 3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. 4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. 5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: 6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. 7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. 8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, 9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. 10 Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. 11 Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit. 13 Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengslene jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere! 14 Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, 18 sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. 20 Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss – 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.
Paulus’ brev til efeserne 3:1-21
1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. 14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. 22 Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. 24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. 25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-33
1 Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. 2 Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til – 3 for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet. 4 Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos deres barn, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning. 5 Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv. 6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. 7 Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker. 8 For dere vet at det gode som enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er trell eller fri. 9 Og dere herrer: Gjør likedan mot dem, så dere lar være å bruke trusler. Dere vet jo at både de og dere selv har den samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk. 10 For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! 11 Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. 12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. 15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige. 19 Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*. 20 For det er jeg sendebud i lenker. Slik kan jeg være frimodig i ham og tale som jeg bør. 21 For at dere også skal få vite hvordan jeg har det og hva jeg gjør, skal Tykikus fortelle dere alt. Han er vår kjære bror og en trofast Herrens tjener, 22 som jeg sender til dere nettopp for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal oppmuntre deres hjerter. 23 Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus! 24 Nåden være med alle dem som elsker Herren Jesus Kristus i uforgjengelighet!
Paulus’ brev til efeserne 6:1-24
1 Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. 2 Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. 4 Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. 5 Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? 6 Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. 7 Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare. 8 Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. 9 Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. 10 Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. 11 Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting. 12 En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. 13 For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. 14 Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. 15 Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. 16 Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium*: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Paulus’ første brev til Timoteus 3:1-16
1 Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler. 2 I hånden hadde han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. 3 Og han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt ut, talte de sju tordnene med sine røster. 4 Og da de sju tordnene hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordnene talte, og skriv det ikke! 5 Og engelen som jeg så, som sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen, 6 og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme! 7 Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds mysterium* bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene. 8 Og den røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte nå igjen til meg: Gå og ta den lille åpne boken av engelens hånd, han som står på havet og på jorden. 9 Jeg gikk da bort til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille boken. Han sier til meg: Ta boken og sluk den! Og den skal være bitter i din buk, men i din munn skal den være søt som honning. 10 Og jeg tok den lille boken av engelens hånd og slukte den. I min munn var den søt som honning. Men da jeg hadde ett den, sved den i min buk. 11 Og det ble sagt til meg: Igjen skal du profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.
Johannes’ åpenbaring 10:1-11
1 Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. 2 Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. 3 For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 4 og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, 5 og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. 6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. 9 For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. 10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen. 12 Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13 Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. 14 Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. 15 Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. 16 For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. 17 Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. 18 Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. 19 Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 20 Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. 24 Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. 28 Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. 29 De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem? 30 Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare? 31 Jeg dør hver dag – så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre! 32 Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! 33 Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. 34 Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. 35 Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? 36 Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. 37 Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nå er av hvete eller av et annet slag. 38 Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. 39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. 40 Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. 41 Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. 42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. 44 Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. 45 Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. 46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. 50 Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. 51 Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, 52 brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54 Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
Paulus’ første brev til korinterne 15:1-58
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:1-13