Guds stabilitet

26 I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. 27 De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut. 28 Men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Salmenes bok 102:26-28

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
Jakobs brev 1:17

Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid.
Salmenes bok 106:1

Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
Salmenes bok 145:17

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
Matteus 24:35

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
Markus 13:31

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
Lukas 21:33

Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.
Jesaja 40:8

Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje. Og det jeg har besluttet, det skal stå fast.
Jesaja 14:24

Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe.
Jesaja 26:3-4

For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
Femte Mosebok 32:3-4

Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet.
Salmenes bok 9:8-9

89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. 90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der.
Salmenes bok 119:89-90

13 Herre, ditt navn blir til evig tid. Herre, ditt minne blir fra slekt til slekt. 14 For Herren skal dømme sitt folk, han skal miskunne seg over sine tjenere.
Salmenes bok 135:13-14

10 Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig! 11 Han lønner mennesket etter dets gjerninger og gjengjelder mannen etter hans ferd. 12 Nei sannelig, Gud gjør ikke noe ondt, og Den Allmektige bøyer ikke retten.
Job 34:10-12

For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende.
Jesaja 57:15

Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
Johannes’ åpenbaring 1:8

Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen.
Paulus’ første brev til Timoteus 1:17

Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.
Jesaja 40:28

Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.
Malaki 3:6

Lov Herren, alle hedninger! Pris ham, alle folk! For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!
Salmenes bok 117:1-2

31 Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, og ingen tar imot hans vitnesbyrd. 33 Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru. 34 For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål. 35 Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Johannes 3:31-36

23 Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder. 25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettopp det jeg sier dere! 26 Mangt har jeg å si og dømme om dere! Men han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. 27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. 28 Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette. 29 Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham. 30 Da han talte dette, var det mange som trodde på ham. 31 Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. 32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
Johannes 8:23-32

Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av. Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. En eldste må være ulastelig. Han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot.
Paulus’ brev til Titus 1:1-9

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det. For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott. For den jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud. Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes. Men når det gjelder dere, våre kjære, så er vi overbevist om det som bedre er, og som hører til frelse, selv om vi taler slik. 10 For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det. 11 Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, 12 så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene. 13 For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv – han hadde jo ingen større å sverge ved – 14 og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! 15 Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. 16 Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. 17 Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, 18 for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve – vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss. 19 Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, 20 der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 6:1-20

Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. 10 Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. 11 De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, 12 som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. 13 Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Brevet til hebreerne 1:1-14

Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget.
Salomos ordspråk 18:10

Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast.
Salomos ordspråk 19:21

29 En ugudelig mann viser et frekt ansikt, men den oppriktige gjør sin vei sikker. 30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren. 31 Hesten blir gjort ferdig til stridens dag, men seieren hører Herren til.
Salomos ordspråk 21:29-31

10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne det og tro meg og forstå at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. 11 Jeg, jeg er Herren, og uten meg er det ingen frelser. 12 Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste, og jeg kunngjorde det. Det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud. 13 Ja, fra dag ble til, er jeg det. Ingen befrir fra min hånd. Jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?
Jesaja 43:10-13

Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren! Se på fjellet som dere er hogd ut av, og på den brønnen som dere er gravd ut av! Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere! For da han ennå bare var én, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor. For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang. Hør på meg, mitt folk! Vend øret til meg, du min menighet! For lov skal gå ut fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene. Min rettferdighet er nær, min frelse bryter fram. Mine armer skal hjelpe folkene til rett. Til meg skal fjerne kyster sette sitt håp, og de skal vente på min arm. Løft deres øyne til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røk, og jorden skal eldes som et klede. De som bor på den, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes. Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.
Jesaja 51:1-8

Josva og Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning, og de ropte med høy røst til Herren sin Gud. Levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all lov og pris! Du alene er Herren, du har skapt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg. Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og ga ham navnet Abraham. Og du fant hans hjerte tro* for ditt ansikt. Du gjorde den pakten med ham at du ville gi hans ætt kana’aneernes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land. Du holdt ditt ord, for du er rettferdig. Du så våre fedres nød i Egypt. Du hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undergjerninger med farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for du visste hvor skammelig egypterne hadde behandlet dem. Du vant deg et stort navn, og det har du den dag i dag. 11 Du kløvde havet for dem, og de gikk på det tørre midt gjennom havet. Forfølgerne kastet du i dypet, så de sank som stein i de veldige vann. 12 Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den veien de skulle gå.
Nehemja 9:4-12

Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags. Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene. Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene. Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt. Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. 10 Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. 11 Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. 12 Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. 13 Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. 14 Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. 15 Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett. 16 Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. 17 Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus. 18 De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen. 19 Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett! 20 I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. 21 Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. 22 Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! 23 Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid. 24 Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. 25 Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, 26 og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
Paulus’ andre brev til Timoteus 2:1-26

Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dommen som rammer slike! Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, 10 som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. 11 Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. 12 Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Raske er deres føtter til å utøse blod. 16 Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. 17 Freds vei kjenner de ikke. 18 Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. 19 Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. 20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, 23 alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. 25 Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. 26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. 27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. 28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. 29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud, 30 så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. 31 Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.
Paulus’ brev til romerne 3:1-31

11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! 13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: 14 Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
Paulus’ første brev til Timoteus 6:3-16

11 Og jeg ble stående og se på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men deres levetid ble forlenget for en fastsatt tid og stund. 13 Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. 14 Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne. 15 Jeg, Daniel, ble da urolig i min ånd, og synene i mitt indre forferdet meg. 16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og ba ham gi meg en sikker forklaring på alt dette. Han svarte meg og lot meg få vite hva det skulle bety. 17 Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stige opp av jorden. 18 Men Den Høyestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja, i evigheters evighet.
Daniel 7:11-18

En sang. En salme. Av Korahs barn. Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds by, på hans hellige berg. Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg – det ytterste Norden, den store kongens by. Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et sterkt vern. For se, kongene samlet seg, de dro fram i fylking. De så – da ble de forferdet. De ble slått av skrekk, de flyktet i hast. Der ble de grepet av skjelvende redsel, av angst som hos en fødende kvinne. Ved østavind knuste du Tarsis-skip. Likesom vi før har hørt, så har vi nå sett det i Herrens, hærskarenes Guds by, i vår Guds by. Gud gjør den fast til evig tid. Sela. 10 Vi grunner på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel. 11 Gud, som ditt navn er, slik er din pris til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet. 12 Sions berg gleder seg, Judas døtre fryder seg på grunn av dine dommer. 13 Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! 14 Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. 15 For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden.
Salmenes bok 48:1-15

En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden! 2 Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel! Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn! For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.
Salmenes bok 100:1-5

Halleluja! Min sjel, lov Herren! Jeg vil prise Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord. Samme dag er det forbi med hans planer. Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte så de får rett, han gir de hungrende brød. Herren løser de bundne. Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser opp de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige, Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. 10 Herren skal være konge til evig tid, din Gud fra slekt til slekt, Sion. Halleluja!
Salmenes bok 146:1-10

Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt var satt, Jakobs Guds salvede og Israels glade sanger: Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge. Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn. For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget, all min frelse og alt godt – skulle han ikke la det gro fram? Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden.
Andre Samuelsbok 23:1-6

Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
Salmenes bok 33:11

Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe! Syng for ham en ny sang, spill fagert med frydesang! For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast. Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet. Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham! For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. 10 Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 11 Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! 13 Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. 14 Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. 15 Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. 16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 18 Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, 19 for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. 20 Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 Din miskunnhet være over oss, Herre, slik som vi håper på deg!
Salmenes bok 33:1-9

Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David. Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham. For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham. Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt. På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde. Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. 10 For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. 11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet. 12 La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort! 13 Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.
Salmenes bok 36:1-13

12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. 13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. 15 Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? 17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! 24 Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. 25 Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. 26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. 27 Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. 28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. 29 For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matteus 7:12-29

46 Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.
Lukas 6:46-49

Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten. Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid. Han har sørget for at hans undergjerninger minnes. Herren er nådig og barmhjertig. Han har gitt mat til dem som frykter ham. Til evig tid kommer han sin pakt i hu. Han har vist sitt folk sine gjerningers kraft ved å gi dem hedningers arv. Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste, de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig. Hans navn er hellig og forferdelig. 10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Salmenes bok 111:1-10

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
Brevet til hebreerne 13:8

La broderkjærligheten vare ved! Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet! La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet. La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. 10 Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. 11 For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. 12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. 13 La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! 14 For vi har ikke her en by som forblir, men søker den som kommer. 15 La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. 16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. 17 Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere. 18 Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting. 19 Jeg ber dere på en særlig måte om å gjøre dette, for at jeg så meget snarere må bli gitt tilbake til dere. 20 Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, 21 må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. 22 Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. 23 Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham. 24 Hils deres veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser dere. 25 Nåden være med dere alle!
Brevet til hebreerne 13:1-25

Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. 10 Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, 11 idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. 12 Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i. 13 Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. 14 Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. 15 Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. 16 For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 17 Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. 18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, 19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. 21 Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. 22 Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! 23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. 24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. 25 Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt dere ved evangeliet.
Peters første brev 1:1-25