Israels grenser satt av Gud

Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet. Da nådde vannet meg til knærne. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til hoftene. Så målte han igjen tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der – det var en elv som ikke lot seg vade. Og han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte meg tilbake igjen langs elvebredden. Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på elvebredden en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til meg: Dette vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer. 10 Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut. Det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store havet. 11 Men myrene og sumpene der skal ikke bli sunne. De skal bare være til å utvinne salt av. 12 På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke høre opp. Hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til dem går ut fra helligdommen. Og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom. 13 Så sier Herren Herren: Dette er de grensene som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. 14 Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. 15 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, 16 Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense – det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. 17 Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. 18 På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. 19 På sørsiden – mot sør – skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden – grensen mot sør. 20 Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. 21 Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. 22 Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. 23 I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren.
Esekiel 47:1-23

Dette er stammenes navn: Fra nordenden langs Hetlon-veien til bortimot Hamat og Hasar-Enon ved Damaskus’ grense, mot nord, ved siden av Hamat, der skal Dan ha landet, fra østsiden til havet – Dan én lodd. Langsmed Dans grense, fra østsiden til vestsiden, Asjer én lodd. Langsmed Asjers grense, fra østsiden til vestsiden, Naftali én lodd. Langsmed Naftalis grense, fra østsiden til vestsiden, Manasse én lodd. Langsmed Manasses grense, fra østsiden til vestsiden, Efra’im én lodd. Langsmed Efra’ims grense, fra østsiden til vestsiden, Ruben én lodd. Langsmed Rubens grense, fra østsiden til vestsiden, Juda én lodd. Og langsmed Judas grense, fra østsiden til vestsiden, skal det området ligge som dere skal avgi som gave til Herren. Det skal være tjuefem tusen stenger i bredde, og i lengde som én av stammeloddene, fra østsiden til vestsiden, og midt i det skal helligdommen være. Det området som dere skal avgi til Herren som gave, skal være tjuefem tusen stenger langt og ti tusen bredt. 10 Av denne hellige gaven skal et stykke tilhøre prestene, i nord tjuefem tusen stenger, i vest ti tusen i bredde, i øst ti tusen i bredde, og i sør tjuefem tusen i lengde. Og midt i det skal Herrens helligdom være. 11 Prestene, de som er helliget blant Sadoks sønner, som tok vare på det jeg ville ha utført, og som ikke forvillet seg den gang Israels barn for vill, slik som levittene forvillet seg, 12 dem skal det tilhøre som en del av det landområdet som skal avgis til Herren, som et høyhellig stykke langsmed levittenes område. 13 Levittene skal ved siden av prestenes grense ha tjuefem tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde. Lengden skal i alt være tjuefem tusen stenger, og bredden ti tusen. 14 De skal ikke selge eller bytte bort noe av det, og denne førstegrøden av landet skal ikke gå over til andre. For den er helliget til Herren. 15 De fem tusen stengene som er til overs av bredden, langsmed de tjuefem tusen, skal ikke være hellig land. Det skal være til bruk for byen, til hus og til jorder, og midt i det skal byen være. 16 Og dette skal være dens mål: Nordsiden skal være fire tusen fem hundre stenger, og sørsiden fire tusen fem hundre, og østsiden fire tusen fem hundre, og vestsiden fire tusen fem hundre. 17 Og byen skal ha jordstykker, i nord to hundre og femti stenger og i sør to hundre og femti og i øst to hundre og femti og i vest to hundre og femti. 18 Det som er til overs av lengden, langsmed den hellige gaven, ti tusen stenger mot øst og ti tusen mot vest, det skal være langsmed den hellige gaven, og grøden av det skal være til mat for byens arbeidere. 19 Byens arbeidere, alle av Israels stammer, skal dyrke det. 20 Hele gaven skal være tjuefem tusen stenger i lengde og tjuefem tusen i bredde. En fjerdedel i forhold til den hellige gaven skal dere avgi til byens eiendom. 21 Fyrsten skal ha det som er til overs på begge sider av den hellige gaven og av byens eiendom, langsmed den tjuefem tusen stenger brede lodd til den østre grensen og mot vest langsmed de tjuefem tusen stengene til den vestre grensen, ved siden av stammeloddene. Det skal tilhøre fyrsten, og den hellige gaven og husets helligdom skal være midt imellom. 22 Det som ligger mellom Judas grense og Benjamins grense, med levittenes eiendom og byens eiendom i midten, det skal tilhøre fyrsten. 23 Så kommer de andre stammene: Fra østsiden til vestsiden skal Benjamin ha én lodd. 24 Og langsmed Benjamins grense, fra østsiden til vestsiden, Simeon én lodd. 25 Og langsmed Simeons grense, fra østsiden til vestsiden, Issakar én lodd. 26 Og langsmed Issakars grense, fra østsiden til vestsiden, Sebulon én lodd. 27 Og langsmed Sebulons grense, fra østsiden til vestsiden, Gad én lodd. 28 Og langsmed Gads grense, på sørsiden, skal grensen mot sør gå fra Tamar til Meribas vann ved Kadesj, og like til bekken og det store havet. 29 Dette er det landet som dere skal skifte ut til Israels stammer av arven, og dette er deres lodder, sier Herren Herren. 30 Dette er byens yttergrenser: På nordsiden skal en måle fire tusen fem hundre stenger. 31 Og byens porter skal oppkalles etter Israels stammer. Tre av dem skal ligge mot nord: Rubens port én, Judas port én, Levis port én. 32 På østsiden skal den måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Josefs port én, Benjamins port én, Dans port én. 33 Sørsiden skal måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Simeons port én, Issakars port én, Sebulons port én. 34 Vestsiden skal måle fire tusen fem hundre stenger og ha tre porter: Gads port én, Asjers port én, Naftalis port én. 35 Rundt omkring skal byen måle atten tusen stenger. Og byens navn skal fra den dagen være: Herren er der.
Esekiel 48:1-35

Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal*. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.
Joel 3:4-7

Og Abram dro ut fra Egypt opp til sydlandet, han og hans kone, med alt det han eide. Og Lot var med ham. Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. Og han dro i dagsreiser fra sydlandet helt til Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai, til det stedet hvor han hadde bygd et alter forrige gang. Der påkalte Abram Herrens navn. Men også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt. Og landet kunne ikke romme dem, så de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen. Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana’aneerne og ferisittene bodde den gang i landet. Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo brødre. Ligger ikke hele landet åpent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til høyre. Hvis du tar til høyre, vil jeg dra til venstre. 10 Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. 11 Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro østover, og de skiltes fra hverandre. 12 Abram ble boende i Kana’ans land. Men Lot tok bolig i byene på sletten, han flyttet teltene sine så langt som til Sodoma. 13 Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren. 14 Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står – mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! 15 For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. 16 Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. 17 Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det. 18 Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren.
Første Mosebok 13:1-18

12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
Johannes 12:12-13