La deg rettlede

Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.
Salomos ordspråk 12:15

Den som akter på tukt, er på vei til livet. Men den som forakter tilrettevisning, vil gå seg vill.
Salomos ordspråk 10:17

Den som elsker tukt, elsker kunnskap. Men den som hater refselse, er dum. Den gode får nåde hos Herren, men den som farer med svik, blir fordømt. Ugudelighet hjelper ikke noe menneske til å stå støtt. Men de rettferdiges rot blir ikke rokket.
Salomos ordspråk 12:1-3

28 Den rettferdiges hjerte tenker på hvordan en skal svare, men den ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. 29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han. 30 Øynenes lys gleder hjertet. Et godt budskap gir marg i ben. 31 Den som åpner sitt øre for tilrettevisning til livet, holder seg gjerne blant de vise. 32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sin egen sjel. Men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. 33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Salomos ordspråk 15:28-33

Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast. Til dem som før har syndet og til alle de andre, har jeg sagt det før, ved mitt annet besøk hos dere, og nå i mitt fravær sier jeg det igjen på forhånd: Når jeg nå kommer tilbake, vil jeg ikke vise skånsel. For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere, men han er sterk blant dere. For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere. Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven. Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt – ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven. For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne. 10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. 11 For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere. 13 Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!
Paulus’ andre brev til korinterne 13:1-13

14 Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. 16 Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. 17 Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18 så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. 19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Johannes’ åpenbaring 3:14-22

En klok sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Salomos ordspråk 13:1

Hovmod volder bare trette, men hos dem som tar imot råd, er det visdom.
Salomos ordspråk 13:10

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt. Men den som akter på refselse, blir æret. 19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, men det å holde seg fra ondt, er motbydelig for dårer. 20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis. Men dårers venn går det ille.
Salomos ordspråk 13:18-20

Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Salomos ordspråk 15:5

10 Hard straff rammer den som forlater den rette sti. Den som hater tilrettevisning, skal dø. 11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor mye mer da menneskenes hjerter! 12 En spotter liker ikke å bli irettesatt, til de vise går han ikke.
Salomos ordspråk 15:10-12

20 Min sønn, hold fast på din fars bud, og forlat ikke din mors lære! 21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22 Når du går, skal de lede deg. Når du ligger, skal de verne deg. Og når du våkner, skal de tale til deg. 23 For budet er en lykt og læren et lys. Tilrettevisning og tukt er en vei til livet, 24 slik at de bevarer deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Ha ikke lyst til hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la henne ikke fange deg med sine øyekast! 26 For en horkvinne armer ut en mann til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyrebar sjel. 27 Kan noen hente ild opp i sitt fang uten at hans klær brenner opp? 28 Eller kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd? 29 Slik blir det med den som går inn til sin nestes hustru. Ingen som rører henne blir ustraffet. 30 Forakter ikke folk en tyv når han stjeler for å stille sin sult? 31 Og hvis han blir grepet, må han betale sjudobbelt, alt det gods han har i sitt hus, må han gi fra seg. 32 Den som bryter ekteskapet med en kvinne, er hjerteløs. Den som gjør det, ødelegger sin egen sjel. 33 Sår og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. 34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag. 35 Han tar ikke imot bøter og lar seg ikke blidgjøre, selv om du byr ham store gaver.
Salomos ordspråk 6:20-35

Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke lenger har vett til å la seg advare.
Forkynneren 4:13

Min sønn! Gi akt på min visdom, vend ditt øre til min forstand, så du kan ta vare på kloke råd, og dine lepper kan bevare kunnskap! For en fremmed kvinnes lepper drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge. Men til sist er hun besk som malurt, skarp som et tveegget sverd. Hennes føtter går nedover til døden, til dødsriket fører hennes skritt. Livets sti bryr hun seg ikke om, hennes veier går hit og dit, og hun vet det ikke. Så hør nå på meg, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær døren til hennes hus, for at du ikke skal gi andre din kraft og en grusom herre dine år. 10 For da vil fremmede mette seg av det du eier, og det du vant ved ditt strev, kommer i en annen manns hus. 11 Da må du stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, 12 og du må si: Hvordan kunne jeg hate tukt, og hvordan har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning? 13 Jeg hørte ikke på dem som lærte meg, og vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg. 14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i menigheten og i forsamlingen. 15 Drikk vann av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde! 16 Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten og dine bekker renne ut på torgene? 17 La dem være for deg alene og ikke for fremmede sammen med deg! 18 La din kilde være velsignet. Gled deg i din ungdoms hustru, 19 den elskelige hind, den yndefulle gasell! La hennes barm opplive deg til enhver tid, og la hennes kjærlighet stadig beruse deg! 20 Min sønn, hvorfor skulle du være beruset av attrå etter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? 21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gir nøye akt på alle hans fotspor. 22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han blir holdt fast av sin egen synds snarer. 23 Han må dø, fordi han ikke lot seg tukte, og han går til grunne i sin store dårskap.
Salomos ordspråk 5:1-23

Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre! Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes, ved siden av portene, ved inngangen til byen, i inngangen til portene roper hun høyt: Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. Lær klokskap, dere enfoldige! Og dere uforstandige, lær forstand! Hør! Om store ting taler jeg. Rettvise ord kommer fra mine lepper. Min tunge taler sannhet: Ugudelighet er avskyelig for mine lepper. Alle min munns ord er rette, det er ikke noe falskt eller vrangt i dem. De er alle likefremme ord for den forstandige, og de er rette for dem som har funnet kunnskap. 10 Ta imot min formaning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! 11 For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den. 12 Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, jeg forstår å finne kloke råd. 13 Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg. 14 Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til. 15 Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er. 16 Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. 17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. 18 Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. 19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull. Den vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv. 20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. 21 Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres. 22 Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. 23 Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. 24 Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. 25 Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, 26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. 27 Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, 28 da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, 29 da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – 30 da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. 31 Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. 32 Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. 33 Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! 34 Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. 35 For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. 36 Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden. Salomos ordspråk 8:1-36

Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 10 han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. 11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Forakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt. 23 Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. 25 Brødre, be for oss! 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss! 27 Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? 10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt. 12 Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær! 13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet. 14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. 16 Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. 17 Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse. 18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, 19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem. 20 For de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! 21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren 23 og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod. 25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. 26 Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. 28 Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild.
Brevet til hebreerne 12:1-29


Ydmykhet
Jesus er vårt forbilde
Jesus: «Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?»
Be om visdom, et lydhørt hjerte som kan skille mellom godt og ondt
Les Bibelen
Rettled
Gudsfrykt
Gud kan refse og tukte
Forakt ikke profetisk tale