Levende vann

37 Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. 40 Noen i folkemengden sa da de hørte disse ordene: Han er i sannhet profeten! 41 Andre sa: Han er Messias! Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? 42 Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var? 43 Det ble da splittelse i folket på grunn av ham. 44 Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
Johannes 7:37-44

Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes – enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans – da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. Han måtte da reise gjennom Samaria. Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. 10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! 11 Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. 15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! 16 Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19 Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! 20 Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. 21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. 25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. 26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg. 27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne? 28 Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der: 29 Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? 30 De dro da ut fra byen og kom til ham. 31 I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et! 32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om! 33 Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham? 34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. 35 Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst! 36 Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 For her er det et sant ord at én sår og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid. 39 Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort. 40 Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager. 41 Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord. 42 Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. 43 Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea. 44 For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. 45 Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden. 46 Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær. 48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro. 49 Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør! 50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk. 51 Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende timen forlot feberen ham. 53 Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus. 54 Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.
Johannes 4:1-54

12 Bli forferdet, dere himler, over dette! Skjelv av skrekk, sier Herren. 13 For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Jeremia 2:12-13

13 Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren. 14 Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang. 15 Se, de sier til meg: Hvor blir det av Herrens ord? La det komme! 16 Men jeg har ikke nektet å følge deg og være hyrde. Heller ikke har jeg ønsket en ubotelig ulykkes dag, du vet det. Det som kom fra mine lepper, det kjente du. 17 Vær ikke til forferdelse for meg! Du er min tilflukt på ulykkens dag. 18 La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke meg bli til skamme! La dem bli forferdet, og ikke meg! La ulykkens dag komme over dem, og knus dem med dobbelt knusende slag!
Jeremia 17:13-18

Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte. For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett. 10 Hele landet, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem, skal bli til en slette. Og byen skal heve seg høyt og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det stedet hvor den tidligere port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinpresser. 11 Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt. 12 Men Herren skal la denne plagen ramme alle de folkene som har kjempet mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de står på sine føtter, og deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn. 13 På den dagen skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Også Juda skal stride i Jerusalem. Fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde. 15 Den samme plagen skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr i leirene. 16 Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten. 17 Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem. 18 Om egypterne ikke drar opp og ikke møter fram, da skal det ikke komme regn hos dem heller. Den samme plagen skal ramme dem, som Herren lar ramme de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. 19 Slik skal den straffen være som rammer Egypt og alle de hedningefolkene som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten. 20 På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren! Og grytene i Herrens hus skal være som offerskåler foran alteret. 21 Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud. Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i. På den dagen skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens, hærskarenes Guds hus.
Sakarja 14:1-21

Livets vann

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet. Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. Og en av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. 10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelstein, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. 13 Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. 14 Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. 15 Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur. 16 Byen ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte byen med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like. 17 Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av portene var én perle. Og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. 23 Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. 24 Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. 26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 27 Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Johannes’ åpenbaring 21:1-27

Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. Og han sa til meg: Disse ordene er troverdige og sanne. Og Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken. Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe! 10 Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! 12 Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. 17 Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet! 18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. 19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. 20 Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
Johannes’ åpenbaring 22:1-21


Den Hellige Ånd
– En ny himmel, en ny jord og det nye Jerusalem