Lovsang

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, 10 og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. 12 Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, 13 så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. 14 Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. 15 La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. 17 Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Paulus’ brev til kolosserne 3:1-17

Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. Gjør derfor ikke felles sak med dem! Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. 14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. 22 Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. 24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. 25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Dette mysteriet* er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Paulus’ brev til efeserne 5:1-33

18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! – Og den for ut av henne i samme stund. 19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. 20 De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, 21 og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. 22 Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. 23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. 24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. 25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. 26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.
Apostlenes gjerninger 16:18-26

17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? 18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. 20 Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. 22 De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? 23 Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. 25 Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. 26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. 30 Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget.
Matteus 26:26-30

12 På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? 13 Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. 14 Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? 15 Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. 16 Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. 17 Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. 18 Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. 19 Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? 20 Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. 21 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. 22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. 23 Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. 24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. 25 Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. 26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Markus 14:12-26

27 Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og sitarer. 28 Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra Netofa-folkenes landsbyer 29 og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder, for sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt omkring Jerusalem. 30 Og prestene og levittene renset seg, og de renset folket og portene og muren. 31 Da lot jeg Judas høvdinger stige opp på muren. Og jeg stilte opp to store lovsangskor og festtog, det ene gikk til høyre oppe på muren fram til Møkkporten, 32 og etter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, 33 Asarja, Esra og Mesjullam, 34 Juda, Benjamin, Sjemaja og Jirmeja 35 og likeså noen av prestenes barn, som bar trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, 36 og hans brødre Sjemaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani med de musikkinstrumentene som Guds mann David hadde bestemt. Og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. 37 De gikk over Kildeporten og rett fram, oppover trappene til Davids by, der hvor en stiger opp på muren ovenfor Davids hus, helt fram til Vannporten i øst. 38 Det andre lovsangskoret gikk til den motsatte siden, og jeg fulgte etter det med den andre halvdelen av folket, oppe på muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede muren, 39 og over Efra’im-porten, den gamle porten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt fram til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten. 40 Slik sto begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av forstanderne med meg 41 og prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, 42 og Ma’aseja, Sjemaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet dem, var Jisrahja. 43 De ofret den dagen store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei. 44 Samme dag ble det innsatt menn som skulle ha tilsyn med lagerrommene for de hellige gaver, førstegrøden og tienden. Der skulle de samle fra bymarkene det som etter loven tilkom prestene og levittene. For det var glede i Juda over at prestene og levittene nå utførte sin tjeneste. 45 Og de utførte tjenesten for sin Gud, og renselsestjenesten. Likeså utførte sangerne og dørvaktene sin tjeneste, slik som David og hans sønn Salomo hadde befalt. 46 For alt i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lovsanger og takkesanger til Gud. 47 Og i Serubabels og Nehemjas dager ga hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag. Og de ga levittene hellige gaver. Og levittene ga Arons sønner hellige gaver.
Nehemja 12:27-47

Da sang Moses og Israels barn denne lovsangen for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. Hans utvalgte stridsmenn sank i Rødehavet. Avgrunner skjulte dem, de sank som stein i dype vann. Din høyre hånd, Herre, er herlig i sin kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fiender. I din høyhet og velde slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. Ved ditt åndepust hopet vannene seg opp. Bølgene sto som en voll. Dype vann stivnet i havets hjerte. Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem. Jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem. Jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. 10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem. De sank som bly i de veldige vann. 11 Herre, hvem er som du blant gudene? Hvem er som du herlig i hellighet, forferdelig å lovprise, underfull i gjerning? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 Du fører ved din miskunnhet det folket som du forløste. Du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. 14 Folkene hører det, de skjelver. Angst griper dem som bor i filisterland. 15 Da blir Edoms stammehøvdinger forferdet. Redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana’ans innbyggere forgår av angst. 16 Forferdelse og redsel faller over dem. Ved din arms velde blir de stumme som stein, mens ditt folket drar fram, Herre, mens det folk drar fram som du har vunnet deg. 17 Du vil føre dem inn og plante dem på det berget som er din arv, Herre, det stedet du har skapt til bolig for deg, den helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge i all evighet. 19 For da faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet. 20 Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner og dans. 21 Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høy og opphøyet, hest og rytter styrtet han i havet. 22 Så lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i ørkenen Sur. I tre dager dro de fram gjennom ørkenen uten å finne vann. 23 Så kom de til Mara. Men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt. Derfor ble stedet kalt Mara*. 24 Folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke? 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble godt. – Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem. 26 Han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege. 27 Så kom de til Elim*. Der var tolv vannkilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.
Andre Mosebok 15:1-27

Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe! Syng for ham en ny sang, spill fagert med frydesang! For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast. Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet. Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham! For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. 10 Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 11 Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! 13 Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. 14 Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. 15 Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. 16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 18 Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, 19 for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. 20 Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 Din miskunnhet være over oss, Herre, slik som vi håper på deg!
Salmenes bok 33:1-9

Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg. Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne. Alle Kedars sauer skal samles til deg, Nebajots værer skal tjene deg. De skal ofres på mitt alter til velbehag for meg, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre. Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? Jo, fjerne kyster venter på meg. Fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem – for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør deg. 10 Fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg. I min harme har jeg slått deg, men i min nåde har jeg igjen forbarmet meg over deg. 11 Dine porter skal holdes åpne hele tiden, verken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods må bli ført inn til deg, og deres konger bli brakt med som fanger. 12 For det folk og det rike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne, og folkeslag skal bli lagt øde. 13 Libanons herlighet skal komme til deg, både sypress og lønn og buksbom, for å pryde det stedet der min helligdom er. Det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre. 14 Sønner av dem som har plaget deg, skal komme og bøye seg for deg. Alle de som har foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Israels Helliges Sion. 15 Istedenfor at du var forlatt og hatet, så det ikke var noen som dro igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en fryd for slekt etter slekt. 16 Du skal die folkenes melk, ja, kongers bryst skal du die. Og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser. 17 Istedenfor kobber vil jeg gi gull, istedenfor jern vil jeg gi sølv, istedenfor tre gir jeg deg kobber og jern istedenfor stein. Jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer. 18 Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter. 19 Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet. 20 Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn. For Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende. 21 Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. 22 Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig i sin tid.
Jesaja 60:1-22


Sang