Sett Gud først

Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
Apostlenes gjerninger 4:19

Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!
Apostlenes gjerninger 5:29

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
Matteus 10:22

23 Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er løftet han ga oss: det evige liv.
Johannes’ første brev 2:23-25

16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:16-17

159 Se, hvor jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold meg i live etter din miskunnhet! 160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.
Salmenes bok 119:159-160

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
Salomos ordspråk 3:5-8

20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! 21 Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!
Jesaja 5:20-21

Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler.
Lukas 12:4-9

28 Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. 30 Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. 32 Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
Matteus 10:28-33

38 Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 39 Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! 41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.
Lukas 10:38-42

19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. 22 Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. 23 Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! 24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:19-34

Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer.
Salmenes bok 37:3-7

For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. Du har båret deg uforstandig at i dette, for fra nå av skal du alltid ha krig.
Andre Krønikebok 16:9

12 Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.
Daniel 10:12

Ussia var seksten år gammel da han ble konge. Han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte seg på Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.
Andre Krønikebok 26:3-5

18 Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 20 For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. 23 Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. 24 Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:18-24

34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham. 35 Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa: 36 Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.
Matteus 22:34-40

Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren. Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor. Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt. Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det? 10 Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
Jeremia 17:5-10

 

Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid. Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. Arons hus skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. De som frykter Herren, skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom. Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle folkeslag omringer meg. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned. 11 De omgir meg, ja, de omringer meg. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned. 12 De omgir meg som bier, de slokner som ild i tornebusker. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned. 13 Hardt støtte du meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg. 14 Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse. 15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk. 16 Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk. 17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. 18 Hardt tuktet Herren meg, men til døden overga han meg ikke. 19 Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren. 20 Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den. 21 Jeg vil prise deg fordi du svarte meg og ble meg til frelse. 22 Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. 23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne. 24 Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! 25 Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! 26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. 27 Herren er Gud, han lot det bli lyst for oss. Bind høytidsofferet med rep like inn til alterhornene! 28 Du er min Gud, og jeg vil love deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg! 29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!
Salmenes bok 118:1-29

Halleluja! Min sjel, lov Herren! Jeg vil prise Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord. Samme dag er det forbi med hans planer. Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte så de får rett, han gir de hungrende brød. Herren løser de bundne. Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser opp de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige, Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. 10 Herren skal være konge til evig tid, din Gud fra slekt til slekt, Sion. Halleluja!
Salmenes bok 146:1-10

Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de tapte får av Israels hus! Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. 10 Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. 11 Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. 12 Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. 13 Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. 14 Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! 15 Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! 16 Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. 17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. 18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. 19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. 21 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. 22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. 23 Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! 24 En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. 25 Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! 26 Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. 27 Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! 28 Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. 30 Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. 32 Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, 36 og en manns husfolk skal bli hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 40 Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41 Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42 Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene sine: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. Men ikke noe er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene. Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler. 10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse. 11 Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. 12 For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som bør sies. 13 En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. 22 Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! 23 For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! 25 Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? 27 Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! 28 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! 29 Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. 30 For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. 31 Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! 32 Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. 34 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. 49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført! 51 Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid! 52 For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre. 53 Far skal stå i strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
Lukas 12:1-53

10 For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. 12 Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. 14 Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det stedet som jeg førte dere bort fra.
Jeremia 29:10-14

Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster. Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede! Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse! 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
Jakobs brev 4:1-10

 

Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham. Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham. Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå. Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen? Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene: Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du! Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg. 11 For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 12 Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. 13 Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. 14 Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. 15 Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! 16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. 18 Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 20 Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. 21 Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. 22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. 24 For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid. 25 Mye folk vandret nå sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem: 26 Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28 For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? 29 Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham 30 og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre! 31 Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte. 33 Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier. 34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? 35 Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
Lukas 14:1-35

Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. 10 Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. 11 Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. 12 Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt. 15 Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. 17 Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? 18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? 19 Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar. 20 Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? 21 De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! 22 Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort. Matteus 22:1-22

51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. 52 Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. 54 Da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? 55 Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by. 57 Mens de gikk videre på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du så går! 58 Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. 59 Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. 60 Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike. 61 Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. 62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
Lukas 9:51-62

10 Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. 11 Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? 12 Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? 13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. 14 Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. 15 Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne.
Lukas 16:10-15

33 Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. 34 Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.
Paulus’ første brev til korinterne 15:33-34

Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. 10 Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, 11 i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. 12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 13 Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. 14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, 15 og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 14 Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, 15 og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. 16 Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. 17 Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. 18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. 19 Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde. 20 Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. 21 Mine barn, ta dere i vare for avgudene!
Johannes’ første brev 5:1-21

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus – til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. 12 Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. 13 Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. 15 Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alle ting, og alt består ved ham. 18 Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. 19 For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, 20 og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. 21 Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, 22 har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 23 om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. 24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten. 25 For den er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. 26 Dette mysteriet* har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. 27 For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. 28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. 29 For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.
Paulus’ brev til kolosserne 1:1-29

22 Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer i alle ting, ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. 23 Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. 24 For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! 25 For den som gjør urett, skal få igjen for den uretten han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
Paulus’ brev til kolosserne 3:22-25

Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til – for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet. Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos deres barn, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning. Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at det gode som enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er trell eller fri. Og dere herrer: Gjør likedan mot dem, så dere lar være å bruke trusler. Dere vet jo at både de og dere selv har den samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk. 10 For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!
Paulus’ brev til efeserne 6:1-10

42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. 44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. 50 Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.
Johannes 12:42-50

Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger. I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse. For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. 10 Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. 11 Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! 12 De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? 13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. 14 Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. 15 Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. 17 Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. 18 Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. 19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. 20 For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. 21 For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. 2For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. 24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. 27 Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. 28 Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. 29 Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. 30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg. 31 Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant. 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant. 33 Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg. 37 Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt hans røst eller sett hans skikkelse. 38 Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke. 39 Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. 40 Men dere vil ikke komme til meg for å få liv. 41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker. 42 Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot! 44 Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke. 45 Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses – han som dere har satt deres håp til. 46 For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. 47 Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
Johannes 5:1-47

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12 Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. 13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15 Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 1For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg. Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. 10 Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. 11 For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. 12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. 13 Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. 15 Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. 17 Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder! 19 Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat. 20 Bevar min sjel og fri meg ut! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. 21 La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. 22 Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!
Salmenes bok 25:1-22

Da kom Guds Ånd over Asarja, Odeds sønn. Han gikk ut mot Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere så sant dere er med ham. Dersom dere søker ham, så skal han la seg finne av dere. Men dersom dere forlater ham, skal han forlate dere. I lange tider var Israel uten den sanne Gud og uten prest som lærte dem, og uten lov. Men i sin trengsel omvendte de seg til Herren, Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne av dem. I de tider kunne ingen ferdes trygt, verken ute eller hjemme. For det rådde stor uro blant alle dem som bodde her i landene. Folk støtte mot folk og by mot by, så de ble knust. For Gud voldte uro blant dem med all slags trengsler. Men vær frimodige og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for den gjerning dere gjør. Da Asa hørte disse ordene og denne profetien av profeten Oded, tok han mot til seg og sørget for å få bort de motbydelige avgudsbildene i hele Judas og Benjamins land, og i de byene han hadde inntatt i Efra’im-fjellene. Han satte i stand Herrens alter, som sto foran Herrens forhall. Så samlet han hele Juda og Benjamin, og de fremmede fra Efra’im og Manasse og Simeon som bodde blant dem. For mange gikk over til ham fra Israel, fordi de så at Herren, hans Gud, var med ham. 10 I den tredje måneden i det femtende året av Asas regjering samlet de seg i Jerusalem.
Andre Krønikebok 15:1-10

24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. 26 Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? 28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? 29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. 30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min. 31 Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i greinene. 33 En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre kar mel, til alt var blitt gjennomsyret. 34 Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, 35 for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt. 36 Deretter lot han folket dra bort, og gikk inn i huset. Og disiplene hans gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. 37 Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. 39 Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler. 40 Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder. 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. 42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre! 44 Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. 45 Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. 46 Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. 47 Igjen er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag. 48 Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige. 49 Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige, 50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 51 Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja! 52 Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nytt og gammelt.
Matteus 13:24-52

13 En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. 22 Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! 23 For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! 25 Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? 27 Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! 28 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! 29 Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. 30 For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. 31 Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! 32 Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. 34 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.
Lukas 12:13-40

18 Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 20 Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! 21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. 23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. 24 Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. 25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. 26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? 27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. 23 Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. 24 Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. 25 Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? 26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 19 Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. 20 Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. 23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! 24 Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! 26 Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? 27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. 16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. 17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. 18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? 21 Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
Johannes’ første brev 4:1-21

Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere har hørt. Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. 11 Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne. 12 Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. 13 Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. 14 Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. 15 Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. 1Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. 18 Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. 19 De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. 20 Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt. 21 Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. 22 Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. 23 Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. 26 Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. 27 Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. 28 Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer. 29 Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
Johannes’ første brev 2:1-29

19 Hans mor og hans brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folket. 20 Noen sa da til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se deg. 21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.
Lukas 8:19-21

46 Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. 47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! 48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 49 Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.
Matteus 12:46-50

31 Da kom Jesu mor og hans brødre. De ble stående utenfor, og sendte bud inn og ba ham komme ut. 32 Og folk satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg. 33 Han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre? 34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre! 35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Markus 3:31-35

18 Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? 19 De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. 20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. 21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22 Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. 23 Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? 26 For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.
Lukas 9:18-26

13 Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 14 De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. 15 Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? 16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. 18 Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. 20 Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias. 21 Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. 22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! 23 Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 24 Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Matteus 16:13-27

27 Så dro Jesus og disiplene ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er? 28 De svarte ham og sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen en av profetene. 29 Og han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias. 30 Han bød dem da strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen. 31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide meget og bli forkastet av de eldste, av yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle stå opp etter tre dager. 32 Han talte åpent om dette. Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham. 33 Men han vendte seg til disiplene og så på dem, og han irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 34 Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? 37 For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? 38 For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.
Markus 8:27-38


– Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen