Tiende

37 Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. 38 Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. 39 Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. 40 Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? 41 Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! 42 Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. 43 Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. 44 Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. 45 Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. 46 Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! 47 Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! 48 Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! 49 Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, 50 for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, 51 fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. 52 Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. 53 Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. 54 For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:37-54

Da talte Jesus til folket og til disiplene sine og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. 11 Men den største blant dere skal være tjener for de andre. 12 Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. 14 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. 17 Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? 18 Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. 19 Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven? 20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. 21 Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. 28 Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. 29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, 30 og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 31 Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. 32 Så fyll da opp deres fedres mål! 33 Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? 34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35 Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarjas, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. 36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten! 37 Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. 38 Se, huset deres skal bli liggende øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Matteus 23:1-39

Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Lukas 18:9-14

Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene. Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er – når en tyder navnet – for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge. Han er uten far og uten mor – uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid. Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, ga tiende av krigsbyttet. De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene. Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende! 10 For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham. 11 Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet – som folket jo var lovbundet til – hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis? 12 For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven. 13 For han som dette blir sagt om, tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre. 14 For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme. 15 Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek. 16 Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. 17 Han får jo det vitnesbyrdet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud. 20 Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed, 21 men han er blitt det ved ed fra ham som sier til ham: Herren sverget, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 22 Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt garantist for. 23 Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. 24 Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. 25 Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. 26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, 27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv. 28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Brevet til hebreerne 7:1-28