Vær ikke bekymret

Frykt ikke

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.
Paulus’ brev til filipperne 4:4-9

38 Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 39 Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! 41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.
Lukas 10:38-42

28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Matteus 11:28-30

De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. 10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. 11 Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
Peters første brev 5:1-11

derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.
Jesaja 28:16

En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Salmenes bok 23:1-6

Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
Salomos ordspråk 29:25

De ugudelige flykter uten at noen forfølger dem, men de rettferdige er trygge som ungløven.
Salomos ordspråk 28:1

19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. 22 Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. 23 Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! 24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:19-34

22 Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land. 23 Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare. 24 De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham? 26 Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
Lukas 8:22-26

21 Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far. 22 Men Jesus sa til ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. 23 Så gikk han i båten, og disiplene fulgte ham. 24 Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. 25 Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under! 26 Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. 27 Mennene undret seg og sa: Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham? 28 Da han var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet*, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
Matteus 8:21-28

35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen. 36 Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham. 37 Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38 Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro? 41 De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
Markus 4:35-41

22 Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. 23 Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. 24 Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! 28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! 31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? 32 Og da de steg opp i båten, la stormen seg. 33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Matteus 14:28-33

28 Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. 30 Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. 32 Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
Matteus 10:28-33

Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene sine: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. Men ikke noe er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene. Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver. Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler. 10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse. 11 Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. 12 For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som bør sies. 13 En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. 22 Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! 23 For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Legg merke til ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene! 25 Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre? 27 Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem! 28 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! 29 Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. 30 For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. 31 Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg! 32 Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer. 34 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. 49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført! 51 Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid! 52 For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre. 53 Far skal stå i strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. 54 Og han sa til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Det kommer regn! Og slik skjer det. 55 Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: Det blir varmt! Og det blir slik. 56 Hyklere! Jordens og himmelens utseende vet dere å tyde. Hvorfor kan dere da ikke tyde denne tiden? 57 Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett? 58 For når du går til øvrigheten med din motpart, så gjør deg umak med å komme overens med ham mens du ennå er på veien, for at han ikke skal dra deg for dommeren, og dommeren overgi deg til vokteren, og vokteren kaste deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Lukas 12:1-59

La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Johannes 14:1-6

Kast på Herren det som som er lagt på deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes.
Salmenes bok 55:23

Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer.
Salmenes bok 37:3-7

Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid. Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. Arons hus skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. De som frykter Herren, skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid. Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom. Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
Salmenes bok 118:1-9

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Salomos ordspråk 3:5-6

21 Min sønn! Bevar klokskap og omtanke, la dem ikke vike fra dine øyne! 22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. 23 Da skal du vandre din vei trygt og din fot skal ikke støte mot noe. 24 Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. 25 Du skal ikke engste deg for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige. 26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot så den ikke blir fanget. 27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. 28 Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå! 29 Legg ikke opp onde planer mot din neste, når han bor hos deg og kjenner seg trygg! 30 Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt! 31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier! 32 For en falsk mann er avskyelig for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn. 33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. 34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårene får bare skam.
Salomos ordspråk 3:21-35

Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg – mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder fram for deg [ditt ord]: Søk mitt åsyn! – Herre, jeg søker ditt åsyn. Skjul ikke ditt åsyn for meg! Støt ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! 10 For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. 11 Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. 12 Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. 13 Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! 14 Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!
Salmenes bok 27:1-14

Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud. Hans slekt skal bli mektig på jorden, de oppriktiges ætt blir velsignet. Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast til evig tid. Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet. For han skal ikke rokkes til evig tid. Den rettferdige skal være i evig minne. Han skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. Hans hjerte er trygt, han frykter ikke. Til sist skal han se med lyst på sine fiender. Han har strødd ut, han har gitt de fattige. Hans rettferdighet står fast til evig tid, hans horn skal løftes høyt med ære. 10 Den ugudelige skal se det med harme, han skjærer tenner og tæres bort. Det de ugudelige ønsker, blir det ingenting av.
Salmenes bok 112:1-10

En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står for evig. Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren hegner om sitt folk fra nå av og til evig tid. For gudløshets kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arveland, for at ikke de rettferdige skal rekke ut sine hender etter urett. Herre, gjør godt mot de gode, mot dem som er oppriktige i hjertet. Men de som bøyer av til krokveier, skal Herren sende fra seg sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
Salmenes bok 125:1-5

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det. For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott. For den jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud. Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes. Men når det gjelder dere, våre kjære, så er vi overbevist om det som bedre er, og som hører til frelse, selv om vi taler slik. 10 For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det. 11 Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, 12 så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene. 13 For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv – han hadde jo ingen større å sverge ved – 14 og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! 15 Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. 16 Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. 17 Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, 18 for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve – vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss. 19 Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, 20 der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 6:1-20

Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, 10 slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. 12 Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. 13 Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. 14 Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. 15 Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. 16 Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. 18 Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. 19 Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. 21 For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. 22 Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. 23 Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. 25 Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, 26 slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. 27 Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, 28 og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, 29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. 30 Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Paulus’ brev til filipperne 1:1-30

23 Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! 28 Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg. 29 Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. 30 Heretter skal jeg ikke tale mye med dere. For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg. 31 Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg – stå opp, la oss gå herfra!
Johannes 14:23-31

Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av. Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje? Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. 10 Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. 11 Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. 12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. 13 Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd. 14 Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. 15 For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. 16 Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. 17 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. 18 Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. 19 Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. 20 Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. 21 Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. 22 For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. 23 Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. 24 De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. 25 Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. 26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. 29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. 30 Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. 31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. 32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 34 Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere 35 som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. 36 Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. 37 Om dagene var han i templet og lærte, men om kveldene gikk han ut til det berget som blir kalt Oljeberget, og overnattet der. 38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21:1-38

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. Det samlet seg mye folk omkring ham, så han steg ut i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden. Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. Den som har ører, han høre! 10 Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? 11 Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. 12 For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. 14 På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. 15 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. 16 Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. 17 Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. 18 Så hør da dere lignelsen om såmannen: 19 Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. 20 Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, 21 men han har ingen rot i seg, og holder ut bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt. 23 Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.
Matteus 13:1-23

Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen. Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han: Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp. Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord. Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll. Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre! 10 Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene. 11 Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, 12 for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse. 13 Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene? 14 Såmannen sår ordet. 15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. 16 Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. 17 De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18 Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, 19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. 20 Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll. 21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? 22 Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen. 23 Om noen har ører å høre med, han høre! 24 Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. 25 For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. 26 Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. 29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. 30 Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. 32 Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. 33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Markus 4:1-34

Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. 10 Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. 11 Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. 14 Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. 16 Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. 17 For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. 18 Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.
Lukas 8:1-18

22 Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land. 23 Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare. 24 De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham? 26 Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
Lukas 8:22-26

Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten. Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm! For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 10 han som døde for oss, for at vi – enten vi våker eller sover – skal leve sammen med ham. 11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Forakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt. 23 Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det. 25 Brødre, be for oss! 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss! 27 Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene! 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!
Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:1-28

Ti stille og hør på meg, dere fjerne kyster! Og folkene, la dem iføre seg ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen tre fram for retten! Hvem reiste opp en fra Østen* i rettferdighet og kalte ham til sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger. Han gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. Han forfølger dem, drar fram i trygghet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. Hvem utrettet og gjorde dette? – Han som kalte slektene fram fra begynnelsen. Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også. Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender bever. De rykker fram og kommer. Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig! Treskjæreren setter mot i gullsmeden, og han som glatter med hammeren, oppmuntrer ham som hamrer på ambolten. Og han sier om loddingen: Den er god! Han fester bildet med spiker, for at det kan stå støtt. Og du Israel, min tjener! Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham! Jeg tok deg ved hånden og hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste kanter. Og jeg sa til deg: Du er min tjener! Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, de skal bli til spott og skam, alle de som harmes på deg. De skal bli til intet og gå til grunne, de menn som tretter med deg. 12 Du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som krangler med deg. De skal bli til intet og til ingenting, de menn som fører krig mot deg. 13 For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg. 14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren. Din gjenløser er Israels Hellige. 15 Se, jeg gjør deg til en skarp, ny treskevogn med mange tagger. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner. 16 Du skal kaste dem med skovl, så vinden fører dem bort, og stormen skal spre dem. Men du skal fryde deg i Herren, rose deg av Israels Hellige. 17 De elendige og fattige leter etter vann, men det er ikke noe. Deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem. Jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem. 18 Jeg vil la elver velle fram på bare hauger og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder. 19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse fram i ørkenen. Jeg vil la sypress, lønn og buksbom gro sammen i ødemarken – 20 så alle skal se og kjenne og legge seg på hjertet og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det. 21 Kom hit med deres sak, sier Herren. Kom fram med deres bevisgrunner, sier Jakobs konge. 22 La dem komme fram med dem og kunngjøre for oss det som skal hende! Fortell oss om de tidligere ting, så vi kan legge merke til det og lære utfallet å kjenne! Eller la oss få høre de ting som skal skje! 23 Kunngjør hva som skal komme heretter, så vi kan vite at dere er guder! Ja, gjør noe godt eller noe ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen! 24 Se, dere er intet, og deres gjerning er ingenting! Motbydelig er den som velger dere. 25 Jeg vakte ham fra Norden – og han kom, fra solens oppgang kom han som skal påkalle mitt navn. Han skal trampe på fyrster som om de var leire, lik en pottemaker som elter leire. 26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? – fra før, så vi kunne si: Han har rett! Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, ingen har hørt dere si noe. 27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de! – og som sender Jerusalem et gledesbud. 28 Jeg ser meg om, men der er ingen. Ingen av dem kan gi råd, så jeg kunne spørre dem, og de gi meg svar. 29 Se dem alle! Deres gjerninger er ingenting verd. Deres støpte bilder er vind og tomhet.
Jesaja 41:1-29

Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere. Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. 10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. 11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. 12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. 16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? 18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. 23 Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. 25 Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. 26 På den dagen skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. 27 For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. 28 Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. 29 Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse! 30 Nå vet vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen spør deg. Derfor tror vi at du er utgått fra Gud. 31 Jesus svarte dem: Nå tror dere? 32 Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. 33 Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Johannes 16:1-33


Stol på Gud
Det er lov å være redd
Sorg og trøst
Tålmodighet
Guds kraft
Hold fast på Guds ord
De som skrev ned Bibelen ble ledet av Den Hellige Ånd