Barn

I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved! Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild. 10 Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. 11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. 12 Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? 13 Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. 14 Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt. 15 Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. 17 Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
Matteus 18:1-17

37 Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. 38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! 39 Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. 40 Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. 41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. 42 Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far. 43 Alle var ute av seg av undring over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine: 44 Gjem disse ordene i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender. 45 Men de skjønte ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de fryktet for å spørre ham om det han hadde sagt. 46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. 47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! 49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. 50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. 51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. 52 Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. 54 Da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? 55 Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by.
Lukas 9:37-56

13 Så bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem. 14 Da sa Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. 15 Og han la sine hender på dem, og dro så bort derfra.
Matteus 19:13-15

13 Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. 14 Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. 15 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! 16 Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.
Markus 10:13-16

15 De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. 16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! 17 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!
Lukas 18:15-17

12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, 13 og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! 14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme. 16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? 17 Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.
Matteus 21:12-17

Til sangmesteren. Etter Gittit*. En salme av David. Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige. Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. 10 Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!
Salmenes bok 8:1-10

Til sangmesteren. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**, 10 så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. 11 Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt – 12 så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset. 13 Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. 14 Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. 16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. 17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! 18 Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. 19 Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg! 20 Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender. 21 Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg imot deg? 22 Jeg hater dem med et fullkomment hat, de er mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!
Salmenes bok 139:1-24

13 Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, når de hadde noen trette med meg? 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken? 15 Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? Job 31:13-15

Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun, som jeg har utvalgt! For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt.
Jesaja 44:1-3

Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting. Jeg utspente himmelen alene, og bredte ut jorden uten hjelp fra noen.
Jesaja 44:24

Og deres barn, som dere sa ville bli til krigsbytte, deres sønner, som ennå ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme dit inn. Dem vil jeg gi det, de skal ta det i eie.
Femte Mosebok 1:39

For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder. Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv. Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron. Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, 10 og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. 11 Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. 12 For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. 13 For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. 14 Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
Brevet til hebreerne 5:1-14

Det skjedde i de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias sønnesønn, var konge i Juda, at Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot byen. Men han kunne ikke komme seg til å angripe den. Og det ble meldt til Davids hus: Syrerne har slått seg ned i Efra’im*. Da skalv kongens hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden. Men Herren sa til Jesaja: Gå av sted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til Vaskervollen! Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke og mist ikke motet for disse to stumpene av rykende branner, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede! Fordi Syria, Efra’im og Remaljas sønn har lagt opp onde råd mot deg og sagt: Vi vil dra opp mot Juda og skremme det og bryte inn og ta det til eie, og vi vil sette Tabe’els sønn til konge over det – derfor sier Herren Herren: Det skal ikke lykkes og ikke skje! For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin, og om sekstifem år skal Efra’im være knust, så det ikke er et folk lenger. Og Efra’ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand. 10 Og Herren ble ved å tale til Akas og sa: 11 Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe! 12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren. 13 Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El*. 15 Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode. 16 For før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene* du gruer for, ligge øde. 17 Herren skal la dager komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært maken til fra den dag Efra’im skilte seg fra Juda – Assurs konge. 18 Og det skal skje på den tiden at Herren skal plystre til fluen lengst borte ved kanalene i Egypt og til bien i Assurs land. 19 De skal komme og slå seg ned alle sammen i de øde dalene og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene. 20 På den tiden skal Herren med en rakekniv som han har leid på den andre siden av elven*, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil, ja, også skjegget skal den ta bort. 21 På den tiden skal en mann holde en kvige og to sauer, 22 og de skal gi så mye melk at han kan ete rømme. For rømme og honning skal hver den ete som blir tilbake i landet. 23 Og det skal bli slik på den tiden at hvor det nå er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel. 24 Med pil og bue skal folk gå dit, for hele landet skal bli til torn og tistel. 25 Og i alle de liene hvor de nå bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel. De skal være til å slippe okser på og til å bli tråkket ned av sauer.
Jesaja 7:1-25

19 Da David så at tjenerne hvisket seg imellom, skjønte han at barnet var dødt, og han sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja. Han er død. 20 Da sto David opp fra jorden og vasket seg og salvet seg og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem igjen og ba om mat, og de satte fram mat for ham, og han spiste. 21 Da sa tjenerne til ham: Hvordan er det du bærer deg at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham. Men nå, når barnet er dødt, står du opp og spiser. 22 Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg, så barnet blir i live? 23 Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg. 24 David trøstet Batseba, sin kone, og han gikk inn til henne og lå hos henne. Hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham.
Andre Samuelsbok 12:19-24