Bønn til andre enn Far og Jesus

Guds ord tillater kun bønn til, og tilbedelse av, Far og Jesus.

Man skal ikke be til eller tilbe noen andre eller noe annet, inkludert:
– Avguder (Onde ånder)
– Bilder/gjenstander
– Solen, månen eller stjernene

– Mennesker
– De døde
– Engler
– Djevelen eller andre fallene engler
– Dyret (666) eller dyrets bilde

Guds ord tillater kun bønn til, og tilbedelse av, Far og Jesus.

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. 10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød.12  Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. 14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.
Matteus 6:7-15

La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. 11 Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. 13 Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. 14 Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! 15 Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. 19 Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. 20 På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere. 21 Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
Johannes 14:1-21

Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette! De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til disiplene hans. Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Da sier Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg. 11 Mens de ennå var på veien, se, da kom noen av vaktstyrken inn til byen og meldte fra til yppersteprestene om alt som var skjedd. 12 Da kom disse sammen med de eldste til rådslagning, og de ga soldatene rikelig med penger 13 og sa: Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov. 14 Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge. 15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet ble spredt blant jødene og har holdt seg til denne dag. 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. 18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Matteus 28:1-20

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. 10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. 11 De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt. 13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
Matteus 2:1-13

Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.
Paulus’ første brev til Timoteus 2:1-6

Man skal ikke be til eller tilbe avguder – de er onde ånder

Du skal ikke tilbe noen fremmed gud, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.
Andre mosebok 34:14

Da talte Gud alle disse ord og sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
Andre mosebok 20:1-6

Dere skal ikke gjøre dere avguder og ikke reise opp utskårne bilder eller støtter. Og dere skal ikke sette opp steiner med bilder i deres land for å tilbe ved dem. For jeg er Herren deres Gud.
Tredje mosebok 26:1

Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, så vet vi jo at vi alle har kunnskap om det. Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde. Men den som elsker Gud, han er kjent av ham. Når det gjelder dette å ete kjøtt fra avgudsofrene, så vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. For om det er såkalte guder, enten det nå er i himmelen eller på jorden – slik sett er det jo mange guder og mange herrer – så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham. Men ikke alle har denne kunnskap. Noen har til nå vært vant til avgudene, og eter derfor kjøttet som avgudsoffer. Og så blir deres svake samvittighet uren. Men mat gjør ikke til eller fra for Gud. Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke taper vi noe om vi ikke eter. Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake! 10 For dersom noen ser deg som har kunnskap, ligge til bords i avgudshuset, vil da ikke hans samvittighet, som er svak, bli oppmuntret til å ete avgudsofferet? 11 Da går jo den svake fortapt for din kunnskaps skyld – den bror som Kristus er død for! 12 Men når dere på denne måten synder mot brødrene, og sårer deres svake samvittighet, da synder dere mot Kristus. 13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror.
Paulus’ første brev til korinterne 8:1-13

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke. Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. 12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brødet, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? 19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? 20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. 21 Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. 22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han? 23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. 24 Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. 25 Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. 27 Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det. 28 Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! – da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld. 29 Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 30 Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for? 31 Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære! 32 Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. 33 Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.
Paulus’ første brev til korinterne 10:1-33

35 Denne Moses, som de fornektet da de sa: Hvem har satt deg til høvding og dommer? – ham sendte Gud både som høvding og redningsmann ved den engelens hånd som viste seg for ham i tornebusken. 36 Han var den som førte dem ut, han gjorde under og tegn i Egypt og i Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Han er den Moses som sa til Israels barn: Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. 38 Han er den som i menigheten i ørkenen var med engelen som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. 39 Ham ville våre fedre ikke være lydige mot. De skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg til Egypt. 40 De sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt. 41 Og i de dagene laget de seg en kalv, bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over det som deres egne hender hadde laget. 42 Men Gud vendte seg bort og overga dem til å dyrke himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: Israels hus! Ga dere meg vel slaktoffer og andre offer i førti år i ørkenen? 43 Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Remfans stjerne, de bildene dere laget for å tilbe dem, og jeg vil føre dere i landflyktighet helt bortom Babylon. 44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt* i ørkenen. Han som talte til Moses, hadde påbudt ham å gjøre det etter det forbildet han hadde sett.
Apostlenes gjerninger 7:35-44

I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, 10 ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss! 12 De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. 13 Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: 15 Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. 16 I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier. 17 Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede. 18 Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
Apostlenes gjerninger 14:8-18

De skal ikke lenger ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver hor med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
Tredje mosebok 17:7

16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder, ved motbydelige avguder vakte de hans harme. 17 De ofret til åndemaktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nylig oppkommet, som deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen, ditt opphav, enset du ikke. Du glemte Gud, han som fødte deg. 19 Herren så det og forkastet dem, for hans sønner og døtre hadde krenket ham. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem. Jeg vil se hva ende det vil ta med dem. For en vrang slekt er de, barn som det ikke er troskap i. 21 De vakte min nidkjærhet med det som ikke er Gud. De vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet med det som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.
Femte mosebok 32:16-21

Syng for Herren en ny sang! Syng for Herren, all jorden! Syng for Herren, pris hans navn! Forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant hedningene hans herlighet, blant alle folk hans undergjerninger! For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder. For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen. Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prakt i hans helligdom. Gi Herren, dere folkeslekter – gi Herren ære og makt! Gi Herren hans navns ære, bær fram gaver og kom til hans forgårder! Tilbe Herren i hellig skrud! Bev for hans åsyn, all jorden! 10 Si blant hedningene: Herren regjerer, og jorden står fast, den rokkes ikke, han dømmer folkene med rettvishet. 11 La himmelen glede seg og jorden fryde seg, la havet bruse og alt det som fyller det! 12 La marken fryde seg og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen 13 for Herrens åsyn! For han kommer! Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet.
Salmenes bok 96:1-13

36 De dyrket avgudene deres, og de ble en snare for dem. 37 Og de ofret sine sønner og døtre til maktene. 38 De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget ved blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin atferd.
Salmenes bok 106:36-39

Utsagn om Egypt. Se, Herren farer fram på en lett sky og kommer til Egypt. Og avgudene i Egypt bever for hans åsyn, egypternes hjerter smelter inne i dem.
Jesaja 19:1

Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.
 Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-2

19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. 20 Hun skal aldri mer reise seg igjen. Ingen skal bo der fra slekt til slekt. Ingen araber skal slå opp sitt telt der, og gjetere lar ikke buskapen ligge der. 21 Men ørkenens dyr skal hvile der. Husene skal være fulle av ugler, strutser skal bo der, og raggete demoner* skal hoppe omkring der. 22 Ville hunder skal tute i dets forlatte borger, sjakaler i vellystens slott. Snart kommer hennes tid, og hennes dager blir ikke mange.
Jesaja 13:19-22

12 Det er ingen stormenn der, som kan utrope noen til konge, og med alle høvdingene er det forbi. 13 Torner skal skyte opp i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger. Det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser. 14 Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der. Raggete demoner* skal rope til hverandre. Ja, der slår Lilit* seg til ro og finner seg et hvilested.
Jesaja 34:12-14

17 Men etter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet seg ned for kongen*. Og kongen hørte på dem. 18 Og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astarte-bildene og de andre avgudene. Det kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av den skyld de pådrog seg. 19 Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg. Og de advarte dem, men de hørte ikke på dem. 20 Da kom Guds Ånd over Sakarja, presten Jojadas sønn. Han sto fram for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? På den måten kan det ikke gå dere vel. Fordi dere har forlatt Herren, forlater han dere. 21 Men de sammensverget seg mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus. 22 Kong Joasj glemte den kjærlighet hans far Jojada hadde vist ham – men drepte sønnen hans. Men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det! 23 Så skjedde det, da året var omme, at syrernes hær dro opp mot Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det krigsbytte de tok, til kongen i Damaskus. 24 Det var ikke mange mann i syrerhæren som kom. Likevel ga Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de straffedommen over Joasj.
Andre Krønikebok 24:17-24

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12 Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. 13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15 Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. 10 De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. 11 Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon. 12 Det første ve er over. Se, ennå kommer det to ve-rop etter dette. 13 Den sjette engelen blåste i basunen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står for Gud. 14 Røsten sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat! 15 Og de ble løst, de fire englene som var blitt forberedt for timen og dagen og måneden og året, til å drepe tredjedelen av menneskene. 16 Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. 17 Slik så jeg hestene i mitt syn, og de som satt på dem: De hadde ildrøde og mørkeblå og svovelgule brynjer. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnen på dem gikk det ut ild og røk og svovel. 18 Av disse tre plager ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelen som kom ut av munnen på dem. 19 For hestenes makt ligger i munnen deres og i halen, for halene på dem er lik slanger og har hoder, og med dem gjør de skade. 20 Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde åndene og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå. 21 Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.
Johannes’ åpenbaring 9:1-21

Man skal ikke be til eller tilbe bilder/gjenstander

16 Derfor må dere ikke handle så ille at dere lager noe utskåret bilde, noe slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne 17 eller av noe firføtt dyr på jorden eller av noen vinget fugl som flyr under himmelen, 18 eller av noe dyr som kryper på jorden, eller av noen fisk i vannet nedenfor jorden. 19 Når du løfter dine øyne opp til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg forføre, så du begynner å tilbe dem og dyrke dem. Det har Herren din Gud overlatt til alle folkene under himmelen.
Femte mosebok 4:16-19

Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets og din trofasthets skyld! Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud? Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, føttene deres går ikke, de har ingen røst i sin strupe. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem. Israel, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. 10 Arons hus, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. 11 Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. 12 Herren kommer oss i hu og velsigner oss. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. 13 Han velsigner dem som frykter Herren, de små med de store. 14 Må Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn! 15 Velsignet være dere av Herren, himmelens og jordens skaper! 16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn. 17 De døde priser ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet. 18 Men vi skal love Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!
Salmenes bok 115:1-18

Halleluja! Pris Herrens navn! Syng lovsang, dere Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus! Pris Herren, for Herren er god. Lovsyng hans navn, for det er herlig. For Herren har utvalgt Jakob, han har gjort Israel til sin eiendom. Jeg vet at Herren er stor, vår Herre er større enn alle guder. Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp. Han lar regnskyer stige opp fra jordens ende, han sender lyn med regnet, han fører vind ut av sine forrådshus. Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og fe. Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere. 10 Han slo mange hedningefolk og drepte mektige konger, 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana’ans kongeriker, 12 og han ga landet deres til arv, han ga det som arv til Israel, sitt folk. 13 Herre, ditt navn blir til evig tid. Herre, ditt minne blir fra slekt til slekt. 14 For Herren skal dømme sitt folk, han skal miskunne seg over sine tjenere. 15 Hedningenes gudebilder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. 16 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. 17 De har ører, men hører ikke, og det er ikke ånde i deres munn. 18 Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem. 19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren! 20 Levis hus, lov Herren! Dere som frykter Herren, lov Herren! 21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
Salmenes bok 135:1-21

Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. 10 De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. 11 Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon. 12 Det første ve er over. Se, ennå kommer det to ve-rop etter dette. 13 Den sjette engelen blåste i basunen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står for Gud. 14 Røsten sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat! 15 Og de ble løst, de fire englene som var blitt forberedt for timen og dagen og måneden og året, til å drepe tredjedelen av menneskene. 16 Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. 17 Slik så jeg hestene i mitt syn, og de som satt på dem: De hadde ildrøde og mørkeblå og svovelgule brynjer. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnen på dem gikk det ut ild og røk og svovel. 18 Av disse tre plager ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelen som kom ut av munnen på dem. 19 For hestenes makt ligger i munnen deres og i halen, for halene på dem er lik slanger og har hoder, og med dem gjør de skade. 20 Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde åndene og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå. 21 Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.
Johannes’ åpenbaring 9:1-21

Man skal ikke be til eller tilbe solen, månen eller stjernene

16 Derfor må dere ikke handle så ille at dere lager noe utskåret bilde, noe slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne 17 eller av noe firføtt dyr på jorden eller av noen vinget fugl som flyr under himmelen, 18 eller av noe dyr som kryper på jorden, eller av noen fisk i vannet nedenfor jorden. 19 Når du løfter dine øyne opp til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg forføre, så du begynner å tilbe dem og dyrke dem. Det har Herren din Gud overlatt til alle folkene under himmelen. Femte mosebok 4:16-19

Man skal ikke be til eller tilbe mennesker

25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham. 26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
Apostlenes gjerninger 10:25-26

I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, 10 ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss! 12 De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. 13 Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: 15 Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. 16 I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier. 17 Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede. 18 Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
Apostlenes gjerninger 14:8-18

19 Hans mor og hans brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folket. 20 Noen sa da til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se deg. 21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.
Lukas 8:19-21

46 Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. 47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! 48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 49 Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.
Matteus 12:46-50

31 Da kom Jesu mor og hans brødre. De ble stående utenfor, og sendte bud inn og ba ham komme ut. 32 Og folk satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg. 33 Han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre? 34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre! 35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Markus 3:31-35

27 Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! 28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!
Lukas 11:27-28

10 Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. 11 Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er en vemmelse for Herren. Og for disse vemmelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg. 13 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud.
Femte mosebok 18:10-13

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12 Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. 13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15 Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

Man skal ikke be til eller tilbe de døde

Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende?
Jesaja 8:19

10 Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. 11 Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er en vemmelse for Herren. Og for disse vemmelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg. 13 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud.
Femte mosebok 18:10-13

13 Slik døde Saul på grunn av den troløshet som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt seg etter Herrens ord, og likeså fordi han hadde spurt dødningemanere til råds. 14 Men han spurte ikke Herren. Derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.
Første Krønikebok 10:13-14

Og Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter. Da sa Saul til tjenerne sine: Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Tjenerne svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane. Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok andre klær på og gikk så av sted i følge med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: Spå meg ved å mane fram en død, hent opp til meg den jeg nevner for deg! Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene av landet. Hvorfor setter du da en snare for livet mitt og fører død over meg? 10 Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på deg i denne saken. 11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente opp til deg? Han svarte: Hent Samuel opp til meg. 12 Men da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul! 13 Da sa kongen til henne: Vær ikke redd! Men hva så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige opp av jorden. 14 Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, og han er svøpt i en ytterkappe. Da forsto Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden. 15 Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel. Filistrene strider mot meg, og Gud er veket fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drømmer. Så kalte jeg på deg, for at du skulle la meg vite hva jeg skal gjøre. 16 Da sa Samuel: Hvorfor spør du da meg, når Herren er veket fra deg og er blitt din fiende? 17 Herren har nå gjort slik han sa gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David. 18 Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag. 19 Og sammen med deg vil Herren også gi Israel i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels leir skal Herren gi i filistrenes hånd. 20 Straks falt Saul til jorden så lang han var, så forferdet ble han over Samuels ord. Det var ikke noen kraft i ham heller, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten. 21 Kvinnen kom nå bort til Saul. Da hun så hvor forferdet han var, sa hun til ham: Din tjenestekvinne adlød ditt ord. Jeg satte livet på spill og gjorde som du sa til meg. 22 Så lyd nå din tjenestekvinnes råd og la meg få sette fram litt mat til deg. Spis, så du kan få krefter til ferden. 23 Men han ville ikke og sa: Jeg skal ikke ha noe mat. Da nødde de ham, både tjenerne hans og kvinnen. Han lød dem da og reiste seg opp fra jorden og satte seg på sengen. 24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, og så tok hun mel og eltet det og bakte usyrede kaker. 25 Dette satte hun fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så reiste de seg og gikk bort samme natt.
Første Samuelsbok 28:6-25

Man skal ikke be til eller tilbe engler

Engelen sa da til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
Johannes’ åpenbaring 17:7

Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. 10 Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd.
Johannes’ åpenbaring 19:9-10

Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!
Johannes’ åpenbaring 22:8-9

16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. 18 La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, 19 og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd.
Paulus’ brev til kolosserne 2:16-19

Man skal ikke be til eller tilbe Djevelen eller andre fallene engler

Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Matteus 4:1-11

Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød! Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Så førte han ham til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, 11 og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. 12 Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud! 13 Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid. 14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.
Lukas 4:1-14

10 For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! 11 Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. 12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. 15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige. 19 Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*. For det er jeg sendebud i lenker. Slik kan jeg være frimodig i ham og tale som jeg bør.
Paulus’ brev til efeserne 6:10-20

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. 14 Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! 15 Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger.
Paulus’ andre brev til korinterne 11:13-15

Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.
 Paulus’ første brev til Timoteus 4:1-2

12 Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. 13 Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profetens munn kom ut tre urene ånder som lignet padder. 14 Det er djevleånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.
Johannes’ åpenbaring 16:12-14

Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn ble sett i himmelen – og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager. Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. 11 De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. 12 Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. 13 Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. 14 Og den store ørnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt. 15 Slangen sprutet av sin munn vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort med elven. 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen sprutet av sin munn. 17 Dragen ble vred på kvinnen, og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som holder fast på Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. 18 Og jeg sto på sanden ved havet.
Johannes’ åpenbaring 12:1-18

Man skal ikke be til eller tilbe dyret (666) eller dyrets bilde

Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde det ti kroner. Og på sine hoder hadde det spottenavn. Dyret som jeg så, lignet en leopard, og det hadde føtter som en bjørn, og munnen var som munnen på en løve. Og dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt. Og jeg så et av dyrets hoder likesom såret til døden, men det dødelige såret ble legt. Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret. De tilba dragen, fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det? Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder. Det åpnet sin munn til spott mot Gud – til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen. Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag. Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt. Dersom noen har øre, han høre! 10 Om noen fører i fangenskap, han går i fangenskap. Om noen dreper med sverd, han skal drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro. 11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn, likesom et lam, men talte som en drage. 12 Det bruker hele det første dyrets makt for dets øyne. Og det gjør slik at jorden og de som bor på den, tilber det første dyret – det som fikk sitt dødelige sår legt. 13 Og det gjør store tegn. Til og med får det ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne. 14 Det forfører dem som bor på jorden, på grunn av de tegnene som ble gitt det å gjøre for dyrets øyne. Og det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et bilde av det dyret som fikk sverdhogget og ble levende igjen. 15 Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. 16 Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, 17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. 18 Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks.
Johannes’ åpenbaring 13:1-18

Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte. Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene! En annen engel, den andre, fulgte etter og sa: Falt, falt, er Babylon den store, som har gitt alle folkeslag å drikke av sitt horelivs vredesvin. En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, 10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne. 11 Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn. 12 Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro. 13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem. 14 Og jeg så – og se: En hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. På sitt hode hadde han en krone av gull, og i sin hånd en skarp sigd. 15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet, for høsten på jorden er fullmoden. 16 Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet. 17 En annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd, han også. 18 Og enda en annen engel kom ut, fra alteret. Han hadde makt over ilden. Og han ropte med høy røst til engelen som hadde den skarpe sigden: Send ut din skarpe sigd og høst drueklasene av jordens vintre! For druene er modne. 19 Engelen lot sin sigd gå over jorden og høstet jordens vintre, og han kastet frukten i Guds vredes vinpresse, den store. 20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen like til bisselet på hestene så langt som ett tusen seks hundre stadier.
Johannes’ åpenbaring 14:1-20

Og jeg hørte en høy røst fra templet, og den sa til de sju englene: Gå av sted og tøm de sju Guds vredesskålene ut på jorden. Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden. Da kom en ond og farlig byll på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dets bilde. Den andre engelen tømte sin skål ut i havet. Det ble til blod som av en død mann, og alt liv i havet døde. Den tredje engelen tømte sin skål ut i elvene og vannkildene, og de ble til blod. Og jeg hørte vannenes engel si: Rettferdig er du fordi du har dømt slik, du som er og som var, du hellige. For blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod ga du dem å drikke. De er det verd. Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du Allmektige. Sanne og rettferdige er dine dommer. Den fjerde engelen tømte sin skål ut på solen, og det ble den gitt å brenne menneskene med ild. Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. 10 Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Og dets rike ble formørket, og de tygget sine tunger i pine. 11 De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. 12 Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. 13 Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profetens munn kom ut tre urene ånder som lignet padder. 14 Det er djevleånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. 15 Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam. 16 Og han samlet dem på det stedet som på hebraisk heter Harmageddon. 17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Og en veldig røst kom fra tronen i templet i himmelen, og sa: Det er skjedd! 18 Det kom lyn og røster og tordendrønn. Og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tiden menneskene ble til på jorden – et slikt jordskjelv, så stort. 19 Den store byen ble delt i tre deler, og folkenes byer falt i grus og Babylon den store, ble husket for Guds åsyn, så han skulle gi den begeret med hans strenge vredes vin. 20 Hver en øy vek bort, og fjell ble ikke funnet. 21 Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.
Johannes’ åpenbaring 16:1-21

Deretter hørte jeg likesom en mektig lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! For sanne og rettferdige er hans dommer. For han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. Og de sa annen gang: Halleluja! Røken av henne stiger opp i all evighet. De tjuefire eldste og de fire livsvesener falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja! Og fra tronen gikk det ut en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. 10 Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd. 11 Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. 12 Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. 13 Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. 15 Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. 16 På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. 17 Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelen: Kom hit og samle dere til Guds store måltid! 18 Dere skal få ete kjøtt av konger og kjøtt av hærførere og kjøtt av helter, og kjøtt av hester og dem som sitter på dem, og kjøtt av alle – både frie menn og treller, både små og store. 19 Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 20 Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegnene hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som gikk ut fra hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
Johannes’ åpenbaring 19:1-21

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene – ikke før de tusen år var til ende. Deretter må han slippes løs en kort tid. Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år. Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. Og de dro opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede byen. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet. 11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. 14 Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. 15 Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Johannes’ åpenbaring 20:1-15


Antikrist
Bak avguder står onde ånder
Be til Far og Jesus
Avgudsdyrkelse
Engledyrkelse