Du skal hedre din far og din mor

Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til – for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet. Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos deres barn, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.
Paulus’ brev til efeserne 6:1-4

Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Paulus’ første brev til Timoteus 5:8

Du skal ikke tale hardt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. Du skal hedre dem som virkelig er enker. Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. Men den som lever etter sine lyster, er levende død. Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns kone. 10 Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. 11 Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, 12 og får den dommen over seg at de har forlatt sin første tro. 13 Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. 14 Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. 15 For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. 16 Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker. 17 De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære. 18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd! 19 Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. 20 Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 21 Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. 22 Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommeene du så ofte lider av. 24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen. Hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerningene synlige. Og de som det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Paulus’ første brev til Timoteus 5:1-25

18 Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 20 Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! 21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. 23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. 24 Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. 25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. 26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? 27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Lukas 18:18-27

16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. 23 Jesus sa til disiplene sine: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. 24 Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. 25 Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? 26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Matteus 19:16-26

17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 19 Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor. 20 Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. 23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! 24 Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike! 26 Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? 27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
Markus 10:17-27

20 Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren. 21 Dere fedre: Gjør ikke barna deres bitre, slik at de mister motet.
Paulus’ brev til kolosserne 3:20-21

Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte. 10 Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, 11 i forfølgelser, i lidelser – slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser som jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle. 12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 13 Men onde mennesker og bedragere går fram til det verre. De fører vill og farer vill. 14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, 15 og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Paulus’ andre brev til Timoteus 3:1-17

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12 Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min. 13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15 Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 1For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene* deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Paulus’ brev til romerne 1:1-32

For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.
Matteus 15:4

Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid. Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! – og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet! – så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter. Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. 10 Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! 11 Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. 12 Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet? 13 Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. 14 La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. 15 Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! 16 Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? 17 Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? 18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. 20 Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Matteus 15:1-20

Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! 10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. 11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si en gave til templet, 12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. 14 Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! 15 Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. 16 Om noen har ører å høre med, han høre! 17 Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. 18 Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, 19 fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. 20 Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, 22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Markus 7:1-23

Salomos ordspråk. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Salomos ordspråk 10:1

En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Salomos ordspråk 15:20

Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Salomos ordspråk 19:26

Den som forbanner sin far og sin mor, hans lampe skal slokne i belgmørke.
Salomos ordspråk 20:20

22 Hør på din far, som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! 23 Kjøp sannhet og selg den ikke! Kjøp visdom og tukt og forstand. 24 Den rettferdiges far skal juble. Den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. 25 La din far og din mor glede seg, la henne juble, hun som fødte deg. 26 Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier! 27 For horkvinnen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn. 28 Ja, hun ligger på lur som en røver. Hun øker tallet på de troløse blant menneskene.
Salomos ordspråk 23:22-28

Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd! – han er stallbror til ødeleggeren.
Salomos ordspråk 28:24

11 Det finnes en ætt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor, 12 en ætt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket av seg sin egen skitt, 13 en ætt – hvor stolte er ikke dens øyne, og dens øyelokk, hvor hever de seg ikke! – 14 en ætt som har sverd til tenner og kniver til jeksler, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall. 15 Blodiglen har to døtre: Gi! – og Gi! – Det er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok! 16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, det er jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! 17 Et øye som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Salomos ordspråk 30:11-17

Herrens ord kom til meg, og det lød så: Og du, menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Kunngjør dem deres fedres motbydelige gjerninger. Du skal si: Så sier Herren Herren: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, for at din tid skal komme! Du har gjort deg motbydelige avguder, og slik er du blitt uren. Ved det blodet som du har utøst, er du blitt skyldig. Og ved de motbydelige avgudene som du har laget, er du blitt uren. Du har fått dine dager til å nærme seg og har nådd dine år. Derfor gjør jeg deg til hån for folkene og til spott for alle landene. De landene som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring! Se, Israels høvdinger som er i deg, brukte alle sin arm til å utøse blod. Far og mor ble ringaktet hos deg. Mot den fremmede ble det brukt vold hos deg. Den farløse og enken ble undertrykt hos deg. Mine helligdommer foraktet du, mine sabbater vanhelliget du. Baktalere sto fram hos deg for å utøse blod. På dine fjell ble det spist avgudsoffer. Skammelige ting blir gjort hos deg. 10 Farens nakenhet ble blottet hos deg. En kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, ble krenket hos deg. 11 Én gjorde avskyelige ting med sin nestes hustru, en annen skjendet sin svigerdatter, en tredje krenket sin søster, sin fars datter. 12 Gaver tok de hos deg for å utøse blod, rente og overmål tok du, og mot din neste gjorde du urett og vold. Og meg glemte du, sier Herren Herren. 13 Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet deg, og over det blod du har utøst midt i deg. 14 Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager når jeg vil ha med deg å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. 15 Jeg vil spre deg blant folkene og strø deg omkring i landene, og jeg vil ta bort fra deg all din urenhet. 16 Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øyne, og du skal kjenne at jeg er Herren.
Esekiel 22:1-16

Da talte Gud alle disse ord og sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. 11 For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. 13 Du skal ikke slå i hjel. 14 Du skal ikke bryte ekteskapet. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. 17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til. 18 Hele folket så røstene og ildtungene og tonen fra horn og fjellet i røk. Og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt seg langt borte. 19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø! 20 Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve dere, og for at frykt for ham skal være over dere, så dere ikke synder.
Andre Mosebok 20:1-20

Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for deres ører i dag. Lær dem og ta vare på dem så dere holder dem! Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakten, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live i dag. Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet midt ut av ilden. Jeg sto den gang mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Og han sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater meg, 10 og som gjør miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. 11 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 12 Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg. 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 14 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv. 15 For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. 16 Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg. 17 Du skal ikke slå i hjel. 18 Du skal ikke bryte ekteskapet. 19 Du skal ikke stjele. 20 Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. 21 Du skal ikke begjære din nestes hustru. Og du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til. 22 Disse ordene talte Herren på fjellet med høy røst til dere alle, hele menigheten, midt ut av ilden, skyen og mørket, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga meg dem.
Femte Mosebok 5:1-22

Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø.
Andre mosebok 21:17

Hver den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø. Sin far og sin mor har han bannet, hans blod være over ham!
Tredje mosebok 20:9

Forbannet være den som forakter sin far eller sin mor! Og alt folket skal si: Amen.
Femte mosebok 27:16

40 Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham. 41 Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. 42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden. 43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. 44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. 46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. 47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga. 48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. 49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? 50 Men de forsto ikke det ordet han talte til dem. 51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
Lukas 2:40-52

Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet. Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: 10 Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå! 11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham. 12 Etter dette dro han ned til Kapernaum, han selv, hans mor, hans brødre og hans disipler. Der ble de noen få dager.
Johannes 2:1-12

Lydighet mot foreldre må ikke gå på bekostning av lydighet til Gud

Og han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager. Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. Filip og Bartolomeus. Tomas og Matteus, tolleren. Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus. Simon Kananeus* og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de tapte får av Israels hus! Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber til å ha i beltet. 10 Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd. 11 Når dere kommer inn i en by eller landsby, så spør etter hvem som der er verdig. Der skal dere bli til dere drar bort. 12 Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred. 13 Om da huset er det verd, skal deres fred komme over det. Men om det ikke er det verd, da skal freden vende tilbake til dere selv. 14 Og er det noen som ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene! 15 Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal få det tåleligere på dommens dag enn den byen! 16 Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer. 17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger. 18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. 19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere. 21 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død. 22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. 23 Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! 24 En disippel står ikke over sin mester, heller ikke står en tjener over sin herre. 25 Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husherren Be’elsebul, hvor mye mer da hans husfolk! 26 Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent. 27 Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene! 28 Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. 30 Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. 32 Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, 36 og en manns husfolk skal bli hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 40 Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41 Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42 Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Matteus 10:1-42

Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
Apostlenes gjerninger 4:19

Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!
Apostlenes gjerninger 5:29


Omsorg for egen familie