Det er lov å være redd

36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. 38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40 Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! 41 Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.
Matteus 26:36-46

32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber. 33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham. 34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! 35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! 37 Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 39 Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. 40 Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
Markus 14:32-42

39 Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. 41 Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba 42 og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45 Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! 47 Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? 50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. 51 Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.
Lukas 22:39-51

Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, 10 og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
Brevet til hebreerne 5:7-10

35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! 36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. 37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. 38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! 39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. 41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. 49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent! 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført!
Lukas 12:35-50

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.
Brevet til hebreerne 4:15

17 Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen! 18 Dere tjenere: underordne dere under herrene deres og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. 19 For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. 20 For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. 21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. 25 Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
Peters første brev 2:17-25

Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. 11 For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. 12 Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige. 13 Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere! 14 Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. 15 Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. 16 På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene. 17 Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? 18 Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 20 For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. 23 Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. 24 Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.
Johannes’ første brev 3:1-24

Når vi så har disse løftene, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! Gi oss rom! Ingen har vi gjort urett. Ingen har vi ødelagt. Ingen har vi utnyttet. Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at dere er i våre hjerter, for at vi kan høre sammen i død og liv. Jeg har stor tiltro til dere, og jeg priser meg lykkelig over dere. Jeg er blitt rikelig trøstet og har fått glede i overflod i all vår trengsel. For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød noen ro. Vi hadde trengsel på alle kanter: Utenfor oss var det strid og inne i oss frykt! Men Gud, som trøster de nedbøyde, han trøstet oss ved at Titus kom, men ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han selv var blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss hvordan dere lengtet, hvor bedrøvet dere var, og hvor nidkjære dere nå er for meg. Dette gjorde meg enda mer glad. For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke, enda jeg nok før har angret på det. Jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, om enn bare for en tid. Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. 10 For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død. 11 Se, hva det førte til at dere ble bedrøvet etter Guds sinn: iver, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! På alle måter har dere vist at dere er rene i denne saken. 12 Når jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort uretten, heller ikke av hensyn til ham som hadde lidd urett. Men det var for at den nidkjærhet dere har for oss, skulle bli åpenbart hos dere, for Guds åsyn. 13 Ved dette er vi blitt trøstet. Og i tillegg gledet vi oss enda mer over hvor glad Titus var blitt. For dere har alle vært med på å stille hans ånd til ro. 14 Så når jeg har rost dere overfor ham, så er jeg ikke blitt til skamme. Likesom vi i alle ting har talt sant til dere, så har også våre rosende ord til Titus vist seg å være sannhet. 15 Og hans hengivenhet til dere er enda større når han minnes den lydigheten dere alle viste, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven. 16 Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alle ting.
Paulus’ andre brev til korinterne 7:1-16