Feighet

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne. Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde for intet. Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. Og en av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. 10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelstein, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet navnene på Israels barns tolv stammer. 13 Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. 14 Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. 15 Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur. 16 Byen ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte byen med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like. 17 Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av portene var én perle. Og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. 23 Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. 24 Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. 26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 27 Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Johannes’ åpenbaring 21:1-27

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus, – til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i bønnene mine, natt og dag. Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av. 10 Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, 11 og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. 12 Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer. 13 Ha som forbilde de sunne ordene du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 14 Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!
Paulus’ andre brev til Timoteus 1:1-14

14 For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. 15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. 16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19 Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. 20 Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 24 Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
Matteus 25:14-30

Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! For hver skal bære sin egen bør. Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. 10 La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk. 11 Se hvor store bokstaver jeg bruker, når jeg skriver til dere med egen hånd: 12 Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. 13 For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød*. 14 Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. 15 For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. 16 Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! 17 La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. 18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, brødre! Amen.
Paulus’ brev til galaterne 6:1-18

42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. 44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. 50 Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.
Johannes 12:42-50

Peter og Hanen

31 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. 33 Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! 34 Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
Lukas 22:31-34

Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske. Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket. Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv. Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem. Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger. Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede. Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? 10 Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. 11 Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? 12 Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. 13 De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. 14 Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. 15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. 16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. 17 Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. 19 Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! 20 Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. 21 Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. 22 For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! 23 Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. 24 Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. 25 Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. 27 For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. 28 Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. 29 Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, 30 for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 31 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. 33 Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! 34 Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. 35 Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. 36 Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. 37 For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende. 38 Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok! 39 Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. 41 Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba 42 og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45 Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! 47 Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? 50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. 51 Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham. 52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. 53 Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt. 54 Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. 55 De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. 56 En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham! 57 Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 58 En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! 59 Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. 60 Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 62 Og han gikk ut og gråt bittert. 63 Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham. 64 De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? 65 Også mange andre spottord sa de til ham. 66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte, 67 og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. 68 Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. 70 De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det. 71 Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.
Lukas 22:1-71
Det var nå to dager til påsken og de usyrede brøds høytid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å finne råd for hvordan de kunne gripe ham med list og slå ham i hjel. For de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans. Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik? Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne. Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid. Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. 10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. 11 Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham. 12 På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? 13 Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham. 14 Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? 15 Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss. 16 Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet. 17 Da det var blitt kveld, kom han med de tolv. 18 Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg. 19 Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg? 20 Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. 21 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. 22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. 23 Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det. 24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. 25 Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike. 26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27 Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres. 28 Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 29 Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! 30 Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. 31 Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle. 32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber. 33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham. 34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! 35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! 37 Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 39 Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. 40 Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær. 43 Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. 44 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt! 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham flere ganger. 46 Så la de hånd på ham og grep ham. 47 Men en av dem som sto der, dro sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 48 Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt. 50 Og alle forlot ham og flyktet. 51 En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham. 52 Men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden. 55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe. 56 For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens. 57 Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa: 58 Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender. 59 Og enda stemte ikke vitnesbyrdene deres overens. 60 Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg? 61 Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? 62 Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer. 63 Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden. 65 Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet. 66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker. 67 Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus. 68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol. 69 Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Han der er en av dem! 70 Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som sto der: Visst er du en av dem, du er jo galileer. 71 Men han ga seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om. 72 Og straks gol hanen for andre gang. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjertet og gråt.
Markus 14:1-72

Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene. 12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? 13 Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. 14 Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. 16 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. 17 Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. 18 Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg. 19 Fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er. 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg. 22 Disiplene så på hverandre, de kunne ikke skjønne hvem det var han talte om. 23 En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side. 24 Til ham nikker da Simon Peter for at han skulle spørre hvem han mente. 25 Han lener seg opp til Jesu bryst og sier til ham: Herre, hvem er det? 26 Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. 27 Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! 28 Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hva han mente med det han sa til ham. 29 Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige. 30 Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. 31 Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. 32 Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. 35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. 36 Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere. 37 Peter sier til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. 38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:1-38

Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og disiplene hans inn. Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med disiplene sine der. Judas hadde nå fått med seg vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter? De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg*! Men også Judas, som forrådte ham, sto der sammen med dem. Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden. Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa dere at det er meg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå! – for at det ordet som han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke noen av dem som du har gitt meg. 10 Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. 11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg? 12 Vakten og høvedsmannen og judeernes tjenere grep da Jesus og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn at ett menneske døde for folket. 15 Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. 16 Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. 17 Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han svarer: Det er jeg ikke! 18 Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de sto og varmet seg. Men også Peter sto der sammen med dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte nå Jesus om hans disipler og om hans lære. 20 Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt. 21 Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt. 22 Men da han hadde sagt dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det slik du svarer ypperstepresten? 23 Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da? 24 Annas sendte ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten. 25 Men Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke du også en av disiplene hans? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. 26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham? 27 Da nektet Peter igjen. Og straks gol hanen. 28 De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva slags anklage fører dere mot denne mann? 30 De svarte og sa til ham: Var han ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til deg. 31 Pilatus sa da til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov! Judeerne sa til ham: Vi har ikke rett til å ta livet av noen. 32 Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle dø. 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge? 34 Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg? 35 Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du gjort? 36 Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. 37 Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. 38 Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til judeerne og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. 39 Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri? 40 Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver. Johannes 18:1-40

Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten: Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen. Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei. Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen. Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg. Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød. 10 Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! 11 Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. 12 Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. 13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde. 15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! 16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! 18 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg! 20 Da Peter snudde seg, så han at den disippelen som Jesus elsket, fulgte med, – han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg? 21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? 22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg! 23 Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? 24 Det er den disippelen som vitner om dette og har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. 25 Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøkene som da måtte skrives.
Johannes 21:1-25

Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. 10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. 13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. 14 Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. 15 Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. 16 Fra da av søkte han anledning til å forråde ham. 17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? 18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. 20 Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. 22 De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? 23 Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født. 25 Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. 26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. 30 Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. 31 Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. 32 Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 33 Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 35 Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. 36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. 38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40 Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! 41 Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. 47 Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. 48 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! 49 Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger. 50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. 51 Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 52 Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53 Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje? 55 I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. 56 Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet. 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. 58 Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. 59 Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. 60 Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: 61 Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! 62 Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg? 63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! 64 Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. 65 Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. 66 Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, 68 og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? 69 Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! 71 Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 72 Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket! 73 Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg. 74 Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen. 75 Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
Matteus 26:1-75


Bekjenn din tro på Jesus
Følg Jesus
Vær ikke redd for å lide for din tro på Jesus
Noe ugjort
Bønn ved frykt
Hva er størst hos deg: Menneskefrykt eller Gudsfrykt?
Gudsfrykt
Det er lov å være redd
Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere
Vær ikke bekymret
Stol på Gud
Be om indre styrke
Be om indre styrke for andre
Jesus: «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg»
Jesus: «Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?»
Selvbedrag og løgn
Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv
Latskap
Sløvhet
Lunkenhet
Anger, bekjennelse av synder, omvendelse og ånd
Evighetsperspektiv